han blunket!

Det har gått 3-4 år nå siden det skjedde. Jeg ble ikke merket av episoden, men hvem vet hva som kunne skjedd med full narkose?

Inngrodde tånegler er noe dritt! Det er vondt og fungerer som et kontinuerlig irritasjonsmoment i hverdagen. Man får aldri muligheten til å ignorere en inngrodd stortånegl. Jeg hadde to!

Spøkefull kone er ofte et gode, men ikke alltid. To dager før jeg skulle til sykehuset for å få fjernet de inngrodde delene av neglene, en aften jeg lå på sofaen og sov, lakkerte hun tåneglene mine med mørkerød negllakk. Lekkert nok, og jeg måtte bare le av det. Jeg fjernet lakken med aceton, selvfølgelig. Kunne ikke reise til sykehuset med røde negler på tærne.

Jeg tenkte ikke mer over det. Reiste til sykehuset og ble lokalbedøvet. Bo, en ung, svensk lege, skulle fjerne lidelsene, selv om det ville bli smertefullt noen dager etterpå. Og det var da, liggende med hendene under nakken mens jeg fulgte med på det som skjedde, at konas lille spøk ble avdekket. Det satt igjen røde lakkstriper på neglene langs neglbåndene… -

Som en bekreftelse på mine tanker om hva Bo måtte tro, kikket han opp, så meg i øynene og blunket. Han blunket! Bo blunket, til meg! Og det var fint lite, faktisk ingenting, jeg kunne gjøre for å stanse skamrødmen som gjorde hodet kokende varmt. Hva han tolket rødmen som vet jeg ikke, men jeg skiftet i hvert fall stilling. Nei, ikke på den måten, men ved å lukke øynene, legge hodet ned på puten og den ene armen over øynene. Jeg hadde sett nok – mer enn nok!