Det tyngste av alt er å maskere sitt mørke sinn. Gå omkring blant de mange uten å våge tunge ord. Mitt ønske for disse er at de griper hånden om den rekkes fram. Det er ikke lett men det er rett. Det er nå en gang slik at tankens smerte næres og trives best bak lukket munn. Så la denne dagen, dette årskifte, bli et vendepunkt. La de som ser slippe til. Grunnen til at de ser er at de føler omsorg og vil deg godt.
2 jan
litt av hvert 
Posted by Rune on januar 2, 2008 at 6:06 PM
Hei, tankevekkende dikt. Takk:)
Posted by phalloides on januar 2, 2008 at 6:23 PM
Rune.
Glad du likte det. Godt nytt år til deg og dine 🙂
Posted by Randi on januar 2, 2008 at 10:58 PM
Det er godt det finnes mennesker som kan se tårene bak smilet –
Posted by phalloides on januar 2, 2008 at 11:15 PM
Randi.
Man kan smile om man er trist, men aldri med øynene. Jeg tror mange ikke våger å se ordentlig etter. Men det er heldigvis alltid noen som er villige til å involvere seg. Men det krever noe av begge – åpenhet til å tørre 🙂
Posted by Nunzio on januar 2, 2008 at 11:19 PM
Utrolig bra skrevet, buddy!
Det traff godt….
Mvh Nunzio
Posted by phalloides on januar 2, 2008 at 11:25 PM
Nunzio.
Ord gjør av og til det – smaker på egne ord av og til også. De kommer jo et steds der inne fra 😕
Posted by Pathfinder on januar 5, 2008 at 3:14 PM
Kloke ord fra et varmt og klokt menneske. Å bli sett, og la noen se, er stort. Veldig stort!
Lenge siden jeg har vært innom deg phalloides. Det har jeg savnet kjenner jeg 🙂
Måtte dette året blir så fantastisk du selv ønsker det å være!
Posted by phalloides on januar 5, 2008 at 3:55 PM
Pathfinder.
Heisann, ja det var lenge siden. Takk for positiv kommentar. Det er dessverre enklere å bygge stengsler enn å åpne opp når sinnet trøbler det til, og den biten må hver og en endre selv. Håper du også får et innholdsrikt og godt år 🙂
Posted by Pathfinder on januar 5, 2008 at 4:48 PM
Ja, vi er grundig opplært i å bygge gjerder. Til å være redd oss selv. Det hjelper å få øye på noen som ser over gjerdet og skjønner. Jeg tror ikke man noen gang glemmer blikket til noen som virkelig ser med kjærlighet, uten fordømmelse. Et frø er sådd. Om det vokser til en plante, er opp til hver og en som du så klokt sier.
Posted by Strekker on januar 6, 2008 at 11:14 AM
Jepp.
Posted by phalloides on januar 6, 2008 at 1:24 PM
Strekker.
Hah! Du leder årets konkurranse om korteste kommentar, og positiv var den. Takk for besøk, godt nytt år og velkommen tilbake 🙂
Posted by tordenlill on juni 20, 2008 at 9:40 PM
Veldig fint skrevet.
Posted by phalloides on juni 20, 2008 at 9:51 PM
tordenlill.
Takk for kommentaren 🙂
Posted by MT on februar 1, 2010 at 7:04 PM
Nydelig skrive dette.Takk
Posted by phalloides on februar 1, 2010 at 7:37 PM
Hei MT
Fint du likte ordene. Av og til holder det med noen få 🙂
Ha en god uke.
Posted by MT on juli 7, 2011 at 10:02 PM
Kom tilfeldigvis tilbake til denne i kveld,via via. Teksta er nydelig. Det er ikkje enkelt alltid å ta imot,men det er ikkje heller enkelt å vere den som gjerne vil lytte,hjelpe og ikkje sleppe til.
No skal eg sjå vidare her på bloggen din.
Marieklem med ynskje om ein god sommar.
Posted by phalloides on juli 7, 2011 at 11:35 PM
Velkommen tilbake 🙂
Godt poeng du har her, og slike situasjoner er frustrerende. Særlig vanskelig kan det være å få slippe inn og hjelpe dersom det er ens egne nære som lider. Det kan skyldes flere forhold, som at man uvitende eller uten overlegg selv har handlet eller ytret seg slik at man er en del av problemet. Det er alltid en fare for å såre de man er glad i, og det er ikke alltid man vet når eller hvordan man har såret. Særlig vanskelig er det om slike forhold ligger langt tilbake i tid. Barn kan oppfatte voksnes ord og handlinger på måter de voksne ikke selv ser eller tillegger vekt.
Krysser fingrene for at vi får noen dager med solskinn i nynorsk-landet. God sommer til deg også 🙂
Mvh. Magne.
Posted by Tore Slettengen. on november 30, 2010 at 12:46 AM
Er litt usikker på hvor et savn etter litt mer av «litt av hvert» bør postes, phalloides, men gjør det her….i en minst like god post som noen annen fra deg.
Tusen takk skal du ha! 🙂
Posted by phalloides on desember 1, 2010 at 12:34 PM
Hei Tore 🙂
Artig å se at det står til liv der oppe på Hedmark. Bloggen her og det meste forøvrig har blitt skjøvet til side en god stund nå. Edderkoppene og registreringsarbeide av disse åttebeinte skapningene har lagt beslag på all tid. Men hvem vet, kanskje dukker det opp noen ord her om litt.
Det er bare slik at jeg må finne nye beskjeftigelser når ting går litt i stå. Flere år med blogging tømte hodet for ideer. Slik ble det med diskusjoner og innlegg på andre fora også. Man kommer til et punkt der man føler emnet er uttømt, eller man har ikke noe nytt å spille på. Da må man kikke seg litt rundt og finne noe som lokker. Og med naturen som nærmeste nabo er det alltid noe å fokusere mer på og lære mer om. Heldigvis.
Må benytte anledningen til å ønske deg en super desembermåned og det som måtte komme etterpå. Om tre uker snur det og går mot lysere tider igjen. Det er en varm tanke i en iskald periode.
Magne.
Posted by Tore Slettengen. on desember 4, 2010 at 11:29 PM
Hei på deg ja, Magne 🙂
Forstår deg veldig godt….det koster nok ofte så mye å forsøke og skulle klare å brenne flammen både høyt og klart, og kansje spesielt med så mange andre enn seg skjøl fremst i pannebrasken…
Men…hvis man bare leser litt på denna bloggen, så har nok du klart deg bedre enn de fleste! 🙂
Posted by salman on mai 29, 2012 at 6:18 PM
jeg gleder meg til noen som leser den fine dikten
Posted by phalloides on juni 1, 2012 at 12:49 AM
Det er mange som har besøkt siden og lest diktet.
Posted by salman on mai 29, 2012 at 6:19 PM
den var en fin dikt
Posted by phalloides on mai 29, 2012 at 8:41 PM
@salman
Takk for hyggelig kommentar.
Posted by hilde eidsvik on november 20, 2012 at 12:20 AM
ja,det var et veldig fint dikt 🙂 jeg forstår dem som prøver å smile,selv om følelsene er i moll..for når man har sørget over en lang tid,så tenker man ( jeg ) ,at de rundt meg nok er leie av å høre om sorgen,man vet ikke om andre forstår hvor vondt man ennå har det selv om det er gått over et år siden den en var så glad i døde.så man ( jeg ),prøver å være med på spøken,snakket om kommende ferier,feiringer av bryllup,sølvbryllupp m.m. man smiler så godt man kan,men gråter innvendig..
Posted by phalloides on november 20, 2012 at 6:52 AM
@Hilde
Takk for åpen og fin kommentar.
Det er forståelig at de rundt den sørgende, de som ikke er direkte berørt eller deler sorgen nært, kan gå lei av dysterheten i samtalene. Særlig om dette er en eller veldig få personer. For denne eller disse få personene blir ett år lang tid dersom sorgen stadig er samtaleemne. For den sørgende som går og bærer på savnet er ikke ett år lang tid. Sorg er en prosess som tar den tid den tar, og hver og en må håndtere den på sin måte, eventuelt med råd og vink fra samtaler med fagpersoner om man føler man går seg fast.
Det å ta opp dette med den eller de man snakker med om sin sorg kan være til hjelp. Spørre hvordan de ragerer på din sorg. Ikke la hvert møte dere har bli preget av samtaler rundt sorgen, men av og til gjøre helt andre ting sammen. Jeg sitter dessverre ikke med svarene, men jeg håper din sorgprosess etter hvert går over i gode minner og stadig flere stunder der positive følelser fra det som var får prege dine tanker. Det er på mange måter slik at man aldri helt mister sine nære. Finner man roen og lukker øynene kan man fremkalle fine episoder, høre stemmene og latteren. Det er en fantastisk og verdifull egenskap ved vår hjerne.
Ønsker deg en fortsatt god sorgprosess. Og ikke glem at sorg også har noe veldig personlig og fint ved seg. Sorgen kan spille på alle strengene i et sinn.
Mvh. Magne.
Posted by Eline on desember 4, 2012 at 12:40 AM
Hei
Har du et navn på diktet?
Syntes det var kjempefint og vil bruke det i en framføring vi har i lyrikk 🙂
Posted by phalloides on desember 4, 2012 at 2:06 AM
Hei Eline!
Diktet heter «Om sorg og omsorg».
Lykke til med fremføringen 🙂
Mvh. Magne Farlund.
Posted by Marte on februar 7, 2013 at 9:06 PM
Hei!
Veldig fint dikt! Er det du som er forfatteren? Jeg skriver bacheloroppgave i sykepleie, å lurte på om jeg kunne bruke dette diktet i oppgaven?
Mvh
Marte!
Posted by phalloides on februar 7, 2013 at 9:24 PM
Hei Marte.
Det går greit. Bare husk på å sette navnet mitt under. Lykke til med oppgaven 🙂
Mvh. Magne Farlund.
Posted by ephemeropteras on september 29, 2013 at 4:12 PM
Fint dikt… *Vakkert*
Menne du… edderkopper… Det gikk akkurat opp for meg hvem du er…
Jeg kjenner deg fra reptilfreaks 🙂
Posted by ephemeropteras on september 29, 2013 at 4:24 PM
… trodde jeg… Hm…
Men vet jeg «kjenner» deg fra et annet forum. Mulig det r Pharagorn sitt, eller Aracnoboards, da 🙂
Posted by phalloides on september 29, 2013 at 5:30 PM
Hei ephemeropteras!
Tror kanskje du forveksler meg med en annen. Men takk for kommentarer og ha en fin aften 🙂
Posted by ephemeropteras on september 29, 2013 at 6:13 PM
Hm , ja tror nesten det også 🙂 Var så sikker, men der ser du 🙂
Posted by Helene on januar 20, 2017 at 5:15 PM
Hei.
Utrolig fint skrevet og et veldig viktig budskap, falt for dette diktet med en gang 🙂
Kunne jeg lånt dette diktet til bacheloroppgaven min om smerte?
Mvh Helene
Posted by phalloides on januar 20, 2017 at 8:31 PM
Hei Helene!
Det må du gjerne gjøre. Bare husk å sette navnet mitt under. Lykke til med oppgaven!
Posted by Britt-Ingvild on april 23, 2018 at 2:02 PM
Hei dette var en veldig fint dikt, kan jeg få lov til å låne det i bruk på bacheloren min som handler om å ivareta pårørende?
Mvh. Britt-Ingvild
Posted by phalloides on april 27, 2018 at 9:12 AM
Hei! Det må du gjerne gjøre. Bare husk å sette navnet mitt under. Lykke til med oppgaven 🙂 Mvh. Magne Farlund.