omgivelser

 Det å gå alene ut i skogen mot kveld, følge stien nesten lydløst fram til tjernet og slå seg ned med en kopp kaffe, kan by på spesielle opplevelser. Den ensomme vandrer støkker ikke så lett livet der ute, og nærhetsopplevelsen forsterkes ved at man sanser mer årvåkent. Alle lyder når helt inn. Enhver bevegelse, enten det er en elg som skal ned til tjernet for å drikke eller en fugl som lander i en busk, registreres. Man blir ett med miljøet rundt seg.

Av og til kan spillet mellom lys og mørke, siste rest av kveldssol gjennom skyer, frostrøyk og tåke, skape trolsk stemning. Så trolsk at man nesten føler seg i en annen virkelighet. Kryper litt sammen for ikke å bli oppdaget, vil se uten å bli sett. Og hele tiden disse lydene. Tunge dyr som subber over myr. Et lite vindsus som bærer lyden fra en tiur som klunker innpå åsen. Og så, med ett, rives stillheten i stykker av et kaldt og skjærende reveskrik!

 trolsk4.jpg

Det er trygt å sitte slik å lytte inn mot natten, men likevel ikke. Sanseverdenen og følelsene er så helt forskjellige fra lys til mørke. Omgivelsene er de samme, men ikke mennesket som er der på besøk. Uten lys tapes den kontroll over situasjonen som synssansen ellers gir, og uten kontroll blir trygghetsfølelsen prøvet. Hørselssansen er skjerpet og oppfatter den minste lyd, men kjenner man ikke lydene forsterkes følelsen av redusert kontroll.

elg1.jpg

Først etter å ha oppsøkt natteskogen ved tjernet noen ganger, finner man roen. Først når de ulike lydene gjenkjennes og elgens tråkk er kjent, blir man mer hjemme der ute. Og er man tålmodig nok vil man få se de prektige hjortedyrene mot morgengry, både elg og rådyr. Skimte ender gjennom frostrøyken der de glir sakte fram. Se frostrøyken sveve som ånder over vann og myr. Gryningstimen er eventyrstunden man får i belønning for å vente seg gjennom natten. Timen da natten gradvis mister sitt mørke.

2 responses to this post.

  1. Mitt problem er at jeg er så utrolig mørkredd…… Jeg elsker å fiske, men tør ikke gå alene….. dattera mi har det for travelt med hormonene sine til å gå på skogstur med mor, mannen min er ikke tålmodig nok til å kunne stå stille å fiske i timesvis….. og helt ærlig så finnes det ikke så veldig mange kvinner som liker å dra på fisketur *sukk* Hvertfall ikke i mørket og morgengry. Jeg vil også gå på skogstur i mørket!!! *dobbelsukk*

    Men, bortsett fra det….. fiiiiin kveld🙂

    perzie

    Svar

  2. #1 perzie

    Da vet jeg ingen annen råd enn at du får bli med meg ut til tjernet i natten🙂 Er selv sportsfisker og har et tålmod ut av en annen verden – i hvert fall når det gjelder uteliv og hobbyer.

    Takk for svar, perzmo🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: