forgjengelig

 

Vake.

 

Jeg kikker bort på den gamle kvinnens ansikt. Det er rynket. Haken myk med lange skjeggtråder, krøllet i perfekte ringer. Ser ut som syltynne øyenskruer, skrudd inn i den porete haken. Halsen er rynket og foldet, som en iguanhals, men myk og bløt. Kinnene er halvt innhule når hun ligger slik på rygg med huden løftet glatt over kinnbeinene, bare med et fint rutenett skåret av tanker og vind gjennom tiår. Nesen kunne tilhørt en mann, og barten over munnvikene kunne gjort en konfirmant misunnelig. Nesen er myndig rakrygget og bred, for stor for ansiktet. Sett fra siden danner neseryggen en ubrutt fortsettelse på pannens skråning. Profilen virker brutalt meislet.

Ørene er fint formede. Små og nesten pikeaktig glatte, som tinningen med en lilla blodåre buktende like under huden. Det lange englehåret som nesten ingen har sett, siden hun alltid bærer det oppsatt, de siste årene i en bestemorknute i nakken, ligger nå som et rede for hodet. Et gråhvitt silkerede som dekker det meste av puten og når halvt ned langs den spinkle overkroppen under dynen. Det skulle vært vasket. Feberen gjør at hun svetter mye, og over pannen og ved tinning og nakke har håret tjafset seg. Har farge og form som solbleket og dårlig tvunnet hamptau.

Ansikt og hals er et vakkert miniatyrlandskap. Mykt som sanddyner med riller sett ovenfra eller forfra. Den knepte munnen er bare et snitt i masken. Stram og flat, tilsynelatende blodfattig og uten noen forhøyning ved leppene.

Det slår meg at nøyaktig slik vil hun se ut død. Nøyaktig slik. Jeg lytter etter pusten. Ser om dynen hever og senker seg over den flate magen. Men jeg ser ingen bevegelse. Med rolig hånd fingrer jeg fram noen hårstrå fra puten og holder foran munnen og nesen. Hårene beveger seg. Blafrer nesten usynlig. Hun puster. Jeg legger hånden hennes i min og kiler over innsiden av håndleddet. Det får henne til å stramme et veikt grep. Et lite håndtrykk… – så jeg en liten trekning i munnviken, et forsøk på et vennlig smil?

Den lille, sterke hånden ligger knoket og urørlig i min. Mørkeblå, tynne blodårer skyter ut lik greiner fra hovedåren på håndbaken. En åre deler seg over pekefingeren, slanger seg rundt og forsvinner. Jeg liker å se på hennes hender. De har gjort hardt arbeid. De har skapt vakkert håndarbeide. Har trøstet og kjærtegnet. Og de har vært foldet i bønn – bønn for andres ve og vel. Nå ligger hånden urørlig i min. Den skal ikke skape mer, trøste eller kjærtegne. Bare foldes over hennes mage en siste gang, til natten, i morgen eller i overmorgen. Foldes av de som vasker og pynter henne en siste gang før hun drar herfra.

Dette er min måte å hilse farvel på. Farvel for denne gang, og kanskje på gjensyn. Jeg skal gå av vakt. Har fri noen dager. Det er en annens tur til å sitte og våke over henne. Og kanskje – kanskje – er dette et siste farvel. Alltid kanskje. Kanskje er alt vi har. Morgendagen vil alltid komme, men vi kjenner ikke morgendagens ansikter. Hvem som vil våkne, stå opp og sanse omgivelsene. Kanskje… –

himstig1.jpg

Advertisements

2 responses to this post.

  1. Posted by dotter on oktober 24, 2006 at 4:17 PM

    Det var nydelige ord det:)
    Tårene trillet nedover kinnene
    mine her nå!!
    🙂

    Svar

  2. #1 dotter

    Som du vet er innlegget en blanding av fakta og fiksjon, sydd sammen til en tekst. Det største en omsorgsarbeider eller pårørende kan oppleve i en slik sammenheng må være å få et smil eller et vennlig håndtrykk som en takk fra den som snart skal gå bort. Da har man gjort jobben sin og vært et godt medmenneske. Skapt trygghet og ro i et gammelt sinn. Man har vært rett person på rett sted til rett tid. Det er noe fint å ta med seg videre.

    Klem 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: