høg pris

Kva kostar fråver?

Finst noko meir inderleg enn fråver av lyd? Eismal ein vindstille time ved eit fjellvatn. Tåke sig varsamt inn over gamle, tunge fjell og hyllar dei inn i ein dis, ei bomullskappe. Duskeregn – blenkjande dråpar frå ovan – lagar knapt lyd, berre små ringar i vatn. Ei kveldssol lysar inni tåkekappa men slepp ikkje heilt gjennom. Sølv på vatnet. Stille. Mest heilt stille. Glitrande, ørsmå doggdråpar på fjellkvein. Doggperler på eit spindelvev. Eim av nykoka kaffi. Berre lydlause pulsslag ved tinningen. Stille, midt i ei travel og moderne tid. Sansevart stille.

sol-i-take.jpg

Det finst klare tal og statistikk på kva fråver i arbeidslivet kostar, men korleis skal marknadsøkonomane klare å prissette fråver av støy? Kva skal det koste? Kva er det for ein usynleg verdi me har i skog og fjell? Er det mogeleg å prissette noko som ikkje er? Prissette fråver av støy, og fråver av forureining i vatn og luft?

Eg passera ein gong ein utanlandsk turist på Lifjell i Telemark, sittande ved ein rislande, frisk bekk medan han spretta korka og drakk vatn frå ei plastflaske. Eg smila, men berre litt, til tankane nådde meg att. Så helsa eg; GUTEN TAG, MEIN HERR, fylte kotekoppen i bekken og drakk før eg stega vidare innetter fjelldalen.

bekk3.jpg

Eg undrar over kva tilgang på fråver av støy, forureina vatn og luft kan gjera med fråveret i arbeidslivet? Dei forskar ikkje på slikt. Eg trur ikkje dei vågar. Kva om dei fann ut at verdien på rein natur er høgare enn verdien på alt det me produserar med forureining som biprodukt? Kva skulle ein da finna på?

Ein halv liter vatn på plastflaske kostar om lag 10 kroner. Ein norsk fjellbekk som sildrar med berre 1 liter kvart sekund har da ein verdi på om lag 1,2 milliardar kroner årleg. Og me har hundretals bekkar med vatn av drikkekvalitet – og like mange me ikkje bør drikka av – både små og store, her i landet. Men alt me høyrer snakk om er oljefondet (pensjonsfondet).

Advertisements

6 responses to this post.

  1. Nå fikk jeg inderlig lyst på en fjelltur:D Det er balsam for sjelen, å være ute i uberørt natur, langt fra sivilisasjonens evige sus.
    Det kan ikke verdsettes i kroner og øre. Jeg tror du er inne på noe vesentlig, når du kobler sykdom med manglende kontakt med naturen. Det er vår naturlige tilstand å leve i harmoni med naturen, ikke som det har blitt i dag, hvor nesten hele livet tilbringes innendørs, eller i gater mellom betongkonstruksjoner.

    Takk for godt påfyll i dagen!

    Svar

  2. #1 Maria

    Takk for en fin kommentar. Jeg er redd vårt samfunn har forregnet seg når de prøver å måle alt i penger, også god helse. Om en pensjonist fikk velge mellom en skinnende blank rullator med aluminiumsfelger og forkrommet flaskeholder til 1 stk Imsdal, eller helse og mulighet til å gå seg turer i rein natur fri for støy, og med noen kroner mindre i lomma, tror jeg svaret er gitt. Vi ser ikke de største verdiene før de melder seg som savn.

    Ha en god aften 🙂

    Svar

  3. Så bra!!! Du får det sagt!!!!

    Det beste i livet er gratis. Ingen tvil om det.

    Og så må eg faktisk seie at eg ser verdiane, også før dei melder seg som sakn. Heldigvis. Eg har vakse opp i den vakraste bygd på jord, i den vakraste hage og i den mest fantastiske heim. – Og eg har vore klar over det heile tida. Også før eg kom i den situasjon at eg måtte sakne det ei stund. Slå den! 🙂

    Svar

  4. #3 Maldina Planz

    Hyggelig at du stakk innom her 🙂
    Er oppriktig glad på dine vegne for at du har den egenskapen at du kan nyte og sette pris på det positive som rører seg i din hverdag. Altfor mange av oss ser forbi de små men viktige detaljene som gir godhet og glede. Lytter for mye på dommedagsprofetier og negetiv vinkling i så store perspektiv at de lammer.

    Takk for fin kommentar 🙂

    Svar

  5. Hei! Du har noen gode spørsmål her. Fravær av støy og forurensing, at det ikke måles. Gjør det ikke? Kanskje ikke. Forurensing, tror jeg nok. Men støy? Jeg vet ikke om vi tåler forskjellig av støy. Selv tåler jeg det lite. Jeg kjenner det tapper meg for energi-både på jobben (viftene som surrer og går), i byen-hjemme-trafikkstøy, bydur..konstant..Jeg må ut i naturen for å høre stillheten. Tror ikke jeg hadde taklet å være bymenneske uten det. Kjenne både frisk luft og lukt og stillhet. Som på Frøya i helga. Sove uten andre lyder enn en og annen fugl..
    Flotte bilder og tekst!
    Ha en fin uke, Phall…:)

    Svar

  6. #5 Artemisia

    Man måler støy, men da gjerne for å finne ut om støynivået er skadelig høyt for hørselen – ikke for sinnet og velværet.

    Vi har helt sikkert ulik toleransegrense for hva vi tåler av støy, og hva slags støy. En stor foss kan gjerne avgi mye støy uten at jeg finner det plagsomt, mens bakgrunnsstøy fra en vifte eller vibrasjoner i en bil kan plage meg uten at det skader hørselen. Tror det går et skille mellom hva vi aksepterer av naturlige lyder og menneskeskapte lyder (fra ulike produkter). Målinger i barnehager har vist høye desibel-verdier, opp mot skadegrensen, grunnet skråling, latter og skrik når alle kommer innendørs. Likevel synes de som jobber der at det er en trivelig plass å jobbe på. Derimot klager mange over maskinstøy på fabrikken selv om den ikke overskrider grensen for å skade hørselen.

    Takk for fin kommentar, og ha en fortsatt god høst 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: