utenpå

Annerledes.

Tenk deg følgende situasjon: Du sitter ved kjøkkenbordet en søndag. Det er dekket for middag, og menyen er mer kjedelig enn god; kjøttkaker med brun saus, poteter og ertestuing, godt flatbrød og et glass friskt, kaldt vann. Hva skjer, helt ubevisst? Jo. Du nøler ikke. Tar gaffelen i venstre og kniven i høyre hånd og stikker gaffelen i den kjøttkaka som har avvikende form først. Helt bestemt men uten refleksjon skjer dette, hver eneste gang. Ingen legger merke til det. Alle gjør det. Og det er en avgjørende viktig grunn til at vi agerer slik. Handlinga forteller noe viktig om oss; mennesket er sultent på alt som er annerledes.

albino-graaspurv.jpg

Vår valnøttformede hjerne er mettet og overmettet av monokulturer, ensretting, system og struktur, strengt horisontale og vertikale linjer, evig støy i alle himmelretninger, og av alt som er satt i system. Alle de rette linjene passer ikke inn i et valnøttskall, så hjernen har blitt tvunget til å akseptere. Blir tvunget hver eneste dag og hvert eneste sekund. Ikke så merkelig da at den griper muligheten når den ser sitt snitt til å følge naturens egne mekanismer. Ikke rart den griper sjansen der vi sitter sultne ved kjøkkenbordet og bare er opptatte av å dekke et primærbehov.

Avvik fra normalen finnes overalt. Og vi lar oss ofte fascinere og engasjere av dem, nå senest en hvit elg i Østfold. Noe i oss liker det. Vi tørster etter annerledes. Og jeg er intet unntak i så måte. Har fotografert hvit gråspurv, hvit røsslyng, hvit revebjelle og hvit skogstorkenebb. Lyser opp når jeg finner noe annerledes.

skogstorknebb1.jpg

Så dukker da et spørsmål opp, en tanke uten klare svar. Gjelder ikke denne annerledes-fascinasjonen i like stor grad når vi kommer til mennesker? Og hva skyldes i så fall forskjellen – forbeholdenheten?

8 responses to this post.

  1. Jeg vet ikke hva det skyldes. Men jeg liker også det som er anderledes når det gjelder mennesker. Det unike, det sære. Jeg fascinerers virkelig av det. Men er det slik med alle, da? Presses ikke mennesker til å bli mer og mer konforme?
    Ha en fin kveld!🙂

    Svar

  2. #1 Artemisia

    Jeg også finner det fremmede og uvante fascinerende, men det er likevel en forskjell når det kommer til mennesker, jeg innrømmer det. Er «fargeblind» og åpen overfor mennesker, men på underlig måte også litt avventende eller vaktsom på et vis i møte med mennesker fra andre kulturer. Kanskje har det med nyhtsbildet som er voldsfiksert og har lyskasterne fokusert mot de kriminelle av dem. Jeg vet ikke. Så langt har jeg kun positive erfaringer fra slike møter, så noen erfaringsbasert tilbakeholdenhet er det ikke snakk om. Må ligge dypere i meg, uten at jeg kan hente opp svaret.

    Takk for fin kommentar🙂

    Svar

  3. Posted by Luringen on oktober 7, 2006 at 10:44 PM

    «…og menyen er mer kjedelig enn god; kjøttkaker med brun saus, poteter og ertestuing,»

    Hæ? Mer kjedelig enn god?? Det er jo det beste som fins!!

    Svar

  4. #3 Luringen

    Det beste som finnes? Godt, ja. Men etter å ha spist det mange hundre ganger står jeg på at det er mer kjedelig enn godt. Ikke mye nytt å bryne seg på for smaksløkene der. Tradisjoner er gjentakelser. Tradisjoner er bra. Men det gjør meg sulten på noe som er annerledes. Mangfold og variasjon.

    Sender en pakke ferdigsaus, brun saus, kjøttkakesaus, med løk, fra TORO. Kos deg🙂

    Svar

  5. Posted by Lavina on oktober 8, 2006 at 7:02 AM

    Kjøttkaker er godt, men de skal helst være hjemmelaget, og erterstuing byttes ut med kålstuing, laget selv. Ingen kunstig brunsaus med løk i fra Toro er fy,fy..
    Det er god mat, men variasjonene må man skape selv.

    Når det gjelder mat så må man skape litt variasjoner. Det som er fremmed og uvant er fascinerende, særlig kulturer. Er nok vaktsom når det gjelder mennesker fra andre kulturer.

    Ha en fin søndagmorgen..

    Svar

  6. #5 Lavina

    Ja, det er en tosidighet her, fascinasjon vs vaktsomhet. Det ligger kanskje til vår kultur å være litt reservert og skeptisk? Kanskje er det sunt også, for alt jeg vet.

    Ha en nydelig søndag🙂

    Svar

  7. Alt som er annleis er spennande. Av og til på ein god og tiltrekkande måte, av og til ikkje. Men ja, vi treng nok alle treng noko som kan pirre nysgjerrigheita og utvide horisonten vår.

    Eg trur at kva som fasinerer av «annleisheit» varierer frå alder til alder og tidsepoke til tidsepoke.

    Svar

  8. #7 Maldina Planz

    Sitat: «Eg trur at kva som fasinerer av “annleisheit” varierer frå alder til alder og tidsepoke til tidsepoke.»

    Det har du nok rett i. Vi påvirkes forhåpentligvis livet gjennom av nye impulser og variasjoner. Viktig å beholde nysgjerrigheten.

    Takk for fin kommentar. Ha en god dag🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: