energi

Energikrise eller livsstilsproblem?

Like sikkert som at det nærmer seg høstkulde og vinter, dukker strømprisene opp igjen som et av de store debattemnene. Det snakkes om energikrise, om politisk unnlatenhet i å få fortgang i ny energiproduksjon, om import og eksport, om nettleie og avgifter og alt som berører forsyning og pris på elektrisk kraft.

Naturinngrepene og sårene etter vassdragsutbygging finner vi overalt. De fleste elver og fossefall er allerede utbygget. Nå går man også løs på småbekkene og bygger private minikraftverk, og det snakkes om gasskraftverk og vindmølleparker, ja endog kjernekraftverk. Det må skaffes mer el-kraft! Og noen snakker om “grønn” energi, som om noe slikt fantes.

Det skjer noe med holdningen vår knyttet til el-forbruk, men dessverre mest (kun) på grunn av el-pris. Det monteres varmepumper og biobrenselanlegg, husene som bygges isoleres bedre og man tenker alternativt rundt energi til oppvarming. Regjeringen har endog opprettet støtteordninger til installering av varmepumper og pelletsovner.

elskap.jpg

Det man ikke er så opptatt av er å senke energibehovet, kun dekke det økende behovet på alternative måter – senke prisen ved å produsere mer. Ser en litt rundt seg og tar inn over seg sløseriet, kan man ende opp med å karakterisere sine livsstils(u)vaner relatert til energiforbruk som lite gjennomtenkte. Ende opp med å innse at energiforbrukets omfang ikke er proporsjonalt med livskvaliteten – og med tanke på naturmiljøet, tvert imot. Vi mister naturkvaliteter uansett produksjonsform.

 

Noen eksempler på hva jeg sikter til.

 

For det første størrelsen på husene og ikke minst oppholdsrommenes uhensiktsmessighet med tanke på energiforbruk. Tidligere, før folket fikk bedre skolegang og økt kunnskapsnivå, bygde man eneboliger med to atskilte stuer – en finstue og en dagligstue. Dagligstuen var på 15-20 kvadratmeter og rask å varme opp. Senere ble det bygget bare en stue, gjerne på 30-50 kvadratmeter. Men hvordan brukes en stor stue? Jo, ¾ står “tom”, mens man har et hjørne hvor man sitter og ser TV, leser eller prater og koser seg. Her kunne man lett halvere utgiftene til oppvarming og samtidig glede seg over at dagligstua er rask å varme opp. (Senket standard på takhøyde ville hjelpe ytterligere, særlig i gamle bygårder med takhøyde på 2,5 m og mer).

En annen kilde til innsparing er dusjetid. Man kan dusje seg ren i løpet av 5-10 minutter, men mange dobler denne tiden. Når særlig de unge skal dusje annenhver eller hver bidige dag, sier det seg selv at energiforbruket blir stort. Likevel, i forhold til å fylle badekaret er dusjing med sparedusj langt rimeligere. I motsetning til første eksempel vil mange også hevde at en lang dusj eller en kosestund i badekaret har med livskvalitet å gjøre. Det øker trivselen. Så får man rett og slett vurdere kostnad mot utbytte.

En tredje kilde er datamaskiner. De nyeste er mer energivennlige i forhold til ytelse (men også langt kraftigere), men de fleste av oss sitter med en PC som bokstavlig talt suger kraft. Og nå som mange er tilknyttet bredbånd og betaler fast sum månedlig, står maskinene på nær sagt døgnet rundt. I hvert fall langt oftere enn de må, og langt oftere enn da man betalte for hvert tellerskritt.

 

Det siste eksempelet tok jeg med for å vise at vi ikke tenker energiforbruk men penger. Tankene våre har fokus på pris, og pengene styrer atferden. Grunnen til at ikke finansøkonomisk tenkning ikke i større grad slår ut også i de første to eksemplene, tror jeg skyldes ubevissthet og vanetenkning (store stuer med standard takhøyde – husene bare er sånn). Men kanskje er dette i ferd med å endres. Det handler jo til syvende og sist om naturmiljøet. Et program på TV nylig viste noen ublide konsekvenser av en vindmøllepark. Ikke bare var den visuelt skjemmende i naturen, men den var en trussel mot verdens største bestand av havørn på Nord-Møre og også trekkfugler. En såkalt grønn energi som likevel ikke er så grønn. Flere vindmølleparker er tenkt bygget, og da i trekkfuglenes led. Fuglene har naturlig nok over tusener av år tilpasset trekkrutene sine der de kan fly med lavest mulig energiforbruk, der vinden er sterkest og gunstigst, og der effekten av vindmøller av samme grunn er best.

 

Jeg tror ikke vår del av verden kan bygge seg ut av energikrisen uten at naturmiljøet blir fullstendig rasert. Overføringsnett vil utvides til å omfatte hele Europa, og etterspørselen vil bare fortsette å øke. Gevinsten ved at renere energiutvinning erstatter kullkraftverk og kjernekraftverk vil i stor grad bli spist opp av økt forbruk.

Et eksempel på at senket energiforbruk i husholdningene kan skje, fikk vi under strømkrisen vinteren 94/95. Da ble vi bedt om å spare strøm, og husholdningsforbruket sank med 30% ganske umiddelbart. (Selvsagt sto direktøren i NVE den gang fram så snart krisa var over og sa at man nå kunne gå tilbake til vanlig forbruk. Det var ikke lenger nødvendig med rasjonering! Money talks).

Uavhengig av størrelsen på energiproduksjonen her i Norge tror jeg prisene vil bli atskillig høyere framover, fullstendig styrt av markedet. Vi tvinges derfor til å senke forbruket gjennom økt bevissthet og bedre løsninger – gjennom endret livsstil.

 

(Er klar over at mange sliter med strømregningen grunnet lav inntekt og/eller skyhøye boutgifter selv om de bor i små leiligheter, og at de sparer strøm så langt det lar seg gjøre. Det er ikke disse jeg først og fremst sikter til gjennom eksemplene og innlegget som sådan).

Advertisements

6 responses to this post.

  1. Posted by Lavina on oktober 7, 2006 at 11:54 AM

    En viktig og tankevekkende innlegg. Jeg fikk heldigvis ikke en kjempestor strømregning, men så bor jeg i et lite hus. Bygd i 1933.
    Vedovn og egen skog til brensel sparer oss mye for avgifter.
    Er veldig bevisst på at rom man ikke oppholder seg i, skal man slå av lyset.
    Sparedusj er innstallert, datamaskiner av avslått om natten. Spareprogram selv for vaskemaskinen..

    Det som irriterer meg er denne vindmølleparken. Tenk de skal ha det på fjellet i nærheten. Men bygdefolket kjemper en innbitt kamp. Håper at det ikke blir, da jeg tror at vindmølleparken ødelegger mye. Havørn som jeg ser en del av, ville forsvinne. Det er det man frykter, men mennesker som bor nær vindmølleparker får redusert livskvalitet. Økt hodepine blant annet, fraflytting osv…

    En fin lørdag til deg, og Lavina skal opp å vaske ferdig badet…
    Klem

    Svar

  2. #1 Lavina

    Det er så mange sider ved dette som har med holninger til bruk og kast, energisløseri og materialisme. Det som er sikkert er at holdninger generelt må endres. Hvordan vi enn snur og vender på det så skal alle ressurser hentes fra naturen. Det handler om å bruke og forbruke – natur.

    Uttalelser som: «De er da så rike. De kan bygge stort. For dem spiller det ingen rolle om strømregningen er på 4 eller 10 tusen kroner», bygger på misforståelser slik jeg ser det. Uansett hvor rik den enkelte er på penger har han/hun ikke råd til å ødelegge naturmiljøet. Økologi og økonomi stammer begge fra begrepet oikos, men vi har ikke helt klart å se helheten i verdigrunnlaget. Økonomi er så mye mer enn finanser.

    Perspektivet og definisjonen vi har på ressurser og ressursbruk blir definitivt det viktigste tema å forholde seg til i samfunnsdebatten framover.

    Mange tanker rundt dette. Takk for kommentar 🙂

    Svar

  3. Posted by Habben on oktober 8, 2006 at 9:44 AM

    Jeg kryper til korset og innrømmer, ja, jeg har brukt elektrisk strøm. Alle må være bevisste, og blir nok det etter den første vinterstrømregninga tenker jeg. Men samtidig viste det vel seg at husholdningsforbruket bare har økt marginalt siden 1985, og at det er industrien som står for den store økningen av strømforbruk her til lands.

    Svar

  4. #3 Habben

    Det ante meg at du var en slik som bruker el-strøm. Håpløs fyr.

    Jeg innrømmer å ha vært en sløser, men har skjerpet meg. Skal ikke påstå det er ansvaret for naturmiljøet som har gjort meg bevisst på sløseriet heller, men kort og godt prisøkningen på el-kraft.

    Hva som vil skje med den mest kraftintensive industrien, med smelteverk i spissen, er ikke godt å si. Om det finnes innsparingspotensiale, ved utbedringer og opprusting her, ville det virkelig monne.

    Ser også at kommuner med skrantende økonomi setter inn tiltak. Slår av gatebelysning utenfor bysentrum fra 24.00-06.00 og reduserer forbruket ved automatisk styring av belysning og oppvarming i administrasjonsbygg og øvrig boligmasse. Endringer som knapt berører noen men gir positive utslag.

    Det handler mye om fornuftig energibruk, både i det store og det små. Handler mye om måten vi tenker på.

    Takk for kommentar. Ha en god kveld 🙂

    Svar

  5. Det var en flott vinkling i strøm debatten phalloides:) Det står jo svært lite, om noe, i mediene om å spare strøm for miljøet/naturen sin del, bare om kostnader i kroner og øre.

    Det er et tankekors, at strømforbruket synker med 30% ved oppfordrig, det viser med all ønskelig tydelighet, at det er mye å hente, ved å bevisstgjøre folk på hvilket forbruk de har. Og da ikke bare pga av penger, men pga av det viktigste, naturen vi høster kraften fra.

    I det hele tatt, er nordmenn ganske bortskjemte hva angår tilgang på strøm. Jeg leide sommerhus i Danmark, for en del år siden, og måtte rasjonere på strømmen vi brukte. Det var streng kodeks fra hytteutleier, om viktigheten av å spare, skru av unødvendig lys, og ikke dusje for lenge. Det illustrerer godt, hvordan man i land, som ikke har like god tilgang på kraft som oss, er mye mer bevisst forbruket i hverdagen. Prøver selv å spare der jeg kan, uansett priser og årstid:)

    Hva ang regjeringens støtte til pelletsovner og varmeepumper, så synes jeg ikke det er godt nok. Begge deler er veldig dyre investeringer, som mange ikke kan kjøpe, selv med støtte. Det burde vært inkl støtte til rentbrennende vedovner også. Det har jo vært litt reaksjoner på dette i offentligheten, men ikke nok til at ordningen revurderes med det første kanskje? Og det er synd, veldig synd.

    Ha en fin uke!

    Svar

  6. #5 Maria

    Takk for at du grep tak i det jeg ser som mest vesentlig, nemlig måten å tenke på. Vi er blitt for mye tallmennesker og måler det meste i penger. Dette var et tema da jeg leste miljøfilosofi ved høyskolen i Bø for… – ja, det har jaggu meg gått 12-13 år! Vel, poenget er at vi ikke har noe verditakseringsverktøy som duger når verdien på natur og naturforringelse skal debatteres. Og uten tall er vi jo hjelpeløse. Naturen kan ikke måles i kroner og øre, og det er dens (vår) tunge skjebne.

    Når det gjelder miljø og energipolitikk burde det heller vært slik at man kunne presentere sine egne investeringsprosjekt for miljøvennlige fyringsalternativer i en søknad om støtte og bli vurdert ut fra det.

    God natt (noe nytt om manusets skjebne?) 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: