pinlig

Hvor gammel er du, egentlig?! 

Om det er noe som kan få store, staute, voksne menn til å oppføre seg som barn igjen, er det alkohol. Møkkfylla gjør ellers enkle mannehjerner om til rabiate barnesinn. Nei, det gjelder ikke meg, selvfølgelig. Eller, jo. Det har skjedd. Noen ganger. Og jeg føler fremdeles på skammen etter meningsløs atferd. Kan le litt av minnene nå, 23 år senere, men ikke veldig hjertelig. Ler litt og rødmer mye. Roter litt i grusen med skotuppen.

Det skjedde sommeren 1983, på en campingplass i Sandefjord. Konene gikk til sengs litt utpå natten. Men vi, som hadde nådd neandertalmodus, måtte bøtte innpå et par sterke til. Gjøre om fyll til møkkfyll. Og vi klarte det. Da sto mulighetene åpne. Vi måtte ut og se etter liv i leiren. Det fant vi ikke. Men vi fant en liten lekepark. Et sted for de minste. Et sted for oss. Hohoii!

Min kamerat forsøkte å komme seg opp på en huske, en sånn bildekkhuske, men slet veldig. Falt ned stadig vekk. Jeg var mer i cowboyhjørnet og hadde funnet en riktig lekker hest. Gul og grønn med svart man, men uten bein. Den sto på ei slik kjempemessig spiralfjær. I det jeg slang meg i salen så jeg kameraten henge opp ned i huska. Hadde hektet fast skoen i dekket og småroterte med nakken og bakhodet på bakken – og han lo så han holdt på å miste pusten.

Jo, jeg heiv meg altså i salen – hiiii-haaaa. Men det er nå engang forskjell på et barn på 15-20 kilo og en dritfull mann på rundt 100. Ei fjær er ikke bare ei fjær, den har sine begrensninger – og muligheter. I alle fall ga det etter. Jeg trynet forover og til høyre. Holdt meg godt fast men skallet i grusen. Og så var det dette med fjæras funksjon. Jeg skallet. Og skallet. Og skallet. Og skallet… i grusen. Fant til slutt ut at jeg kunne slippe hesten med en hånd og stanse galskapen. Og det gjorde jeg. Fikk igjen fokus og skimtet kameraten som hang der han hang, og lo. Men jeg så også noe annet. Et par riktig blanke, svarte sko. Og opp fra dem vokste to mørke blå, nypressede buksebein…? «Hvor gammel er du, egentlig?!», spurte han.

Advertisements

15 responses to this post.

  1. Dette var vittig!!!! Godt gjenfortalt! Eg ser deg levande for meg. 😀 Og dette var noko heilt anna enn mitt siste innlegg som ingen kjem til å gidde lese….Bortsett frå du, då….Sidan eg nevnte det her… 😉

    Svar

  2. #1 Maldina Planz

    Vittig i ettertid kanskje, ikke da. Tenkte etterpå at jeg burde spilt mentalt tilbakestående, men igjen, what’s the difference?

    Takk for kommentar. Skal kikke innom deg – er på jobb.

    Ha en riktig god natt 🙂

    Svar

  3. Kutta ned på innlegget mitt, så no er det ikkje så avskrekkande.. 🙂

    Svar

  4. Posted by Lavina on oktober 16, 2006 at 9:12 AM

    Vittig, og godt skrevet. Så deg liksom for meg, men fylla får skylda for mye den!! Litt barn må man jo få være, ikke sant?
    Ha en fin mandag!

    Svar

  5. #4 Lavina

    Barnet i oss skal få leve, men jeg sverger til måtehold heretter når det kommer til alkohol. Aldri mer skal jeg drikke meg skamfull – trur eg.

    Takk det samme, ha en strålende dag 🙂

    Svar

  6. Posted by Habben on oktober 16, 2006 at 11:16 PM

    På en annen side, hva hadde olaf Bull, Axel Sandemose og Jens Bjørnebo vært(for å nevne noen ytterst få av våre klassiske alkoholikere)uten en god dram innafor vesten.

    *Jeg trekker forresten tilbake Sandemose for han var faktisk langt mindre pedofil når han ikke drakk*

    Svar

  7. #6 Habben

    Ubetenksomt av meg, sorry! Æres de som æres skal 🙂

    Skål, Habbegutt!

    Svar

  8. #8 beatesvei

    Ok, skal forsøke å hente opp noe fra fortiden.

    Takk for invitasjonen – tror jeg ?

    Svar

  9. Hihi…morsomt…Dere hadde det sikkert jævla artig mens det sto på da, i allefall han kameraten din som lo så fælt..(kanskje ikke så festlig å få en gyngehest i hodet gang på gang, men..) 😀 Lev i nuet sier jeg, og våg og vær barnslig, alkohol eller ei.

    Svar

  10. #10 fashionfiles

    Velkommen til min blogg og takk for kommentar 🙂
    En liten oppklaring: Jeg satt på lekehesten og skallet i grusen, gang på gang – på gang. Og jeg er enig, man må være litt løssluppen i sin atferd av og til. Men lekeparker er jeg frdig med – done that 🙂

    God natt 🙂

    Svar

  11. Haha….. VIttig…… Ja, man kan definitivt bli som barn igjen i den tilstanden….Mentalt sett… Haha….. Ler og ler….. Men når det mentale ikke helt harmonerer med fysikken ellers, så pleier det å krasje… spesielt hvis en også har drukket seg ned til naiviteten…..
    Knallmorsom historie……

    Klemmer fra en Yeti….

    Svar

  12. #12 Yetien

    Drukket seg ned til naiviteten, øh? Tror kanskje jeg var naiv i edru tilstand. Nivået i full tilstand har ikke noe ord i det norske vokabularet tror jeg. Ler av det nå, men med en anelse flau smak i munnen. Episoden er ikke minneverdig, men glemmer jeg den? Nei. Har forøvrig traumatiske minner om ridning på ordentlig hest også, og da var både hest og rytter edrue.

    Takk for fin kommentar 🙂

    Svar

  13. Denne historia var gild! Ler så jeg rister av skallinga di, haha!

    Men, han blåkledde… -Var litt av en gledesdreper?
    ;p

    Svar

  14. #14 nunzio

    Dette topper nok skalaen over pinligheter for min del – i hvert fall de jeg våger å servere her. En staselig uniformert vekter var vel det siste jeg ønsket å treffe der og da. Megaflause! Vi reiste derfra dagen etter, forhåpentligvis uten for høy promille :/

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: