uønsket

Kampen mot naturen.

Er du kvinne og har nådd klimakteriet vil naturen aller helst vinke farvel – game over! Er du mann og ikke lenger kan utkonkurrere andre menn i jakten på attraktive kvinner vil naturen kassere deg – game over!

Slik er naturen der ute, produktiv, rasjonell og fullstendig hensynsløs. Når livsformene ikke lenger kan produsere frø/avkom er de ikke lenger ønsket. Grunnen er at de uproduktive ikke skal legge beslag på ressurser, men tvert i mot frigjøre ressursene de selv representerer ved sine legemer. I naturen er fruktbarhet alfa og omega.

Ut fra et slikt perspektiv er lang levetid – høy levealder – mot naturens orden. Legemet skal forfalle raskt, motstandskraften mot sykdom svekkes og døden komme. Jo før jo heller. Slik er naturen innrettet. Slik har det også vært for mennesket i tidligere tider.

Men så er ikke mennesket bare natur. Vi er kultur og natur, like sterkt påvirket fra begge sider. Vi skiller oss fra dyrene ved måten vi tenker på og evnen vi har til å forstå våre behov og hvordan livsstil og atferd virker inn på levealderen. Vi styres ikke i samme grad som andre livsformer, men er med på å styre selv. Utvikler bl.a. vaksiner og teknikker for å knekke sykdommer som tidligere var dødelige. Hvor hadde vi vært uten Sir Alexander Fleming og penicillin?

Fruktbarhet for mennesket kan også inkludere erfarne og kloke individer, uavhengig av høy alder. De gamle og kloke tilfører mennesket viktig “næring”. Leger på 70 år kan for eksempel bidra til at barnedødeligheten er lav. En gammel filosof kan påvirke vår måte å tenke på som tjener naturmiljøet vi er avhengige av, osv. Arkeologiske funn har vist at mennesket fra tidlig av også ivaretok mennesker med sterk funksjonshemning, og at enkelte oppnådde langt høyere levealder enn gjennomsnittet. Det forklares med at disse menneskene var i besittelse av særlige evner eller rang som tjente stammesamfunnet.

Er det tilfeldig at kreft rammer de over 40 år så sterkt? Er kampen mot kreft, hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer som sterkest rammer de over 40 vår kamp mot naturen? Vi kan øke våre sjanser til å leve lenge ved å gå daglige turer, spise omega 3 som holder årevegger og cellevegger mer fleksible og sterke, unngå røyk og uheldig kosthold, med mer. Vi kan være bevisste i vår livsstil og benytte den kunnskap som finnes for å ivareta legemet best mulig.

Men hva er prisen for å kjempe mot naturen? Fører det til overbefolkning i verden, med økende ressurssvikt og en kollaps grunnet epidemier og pandemier? Paradokset i dag er at de som legger beslag på de største ressursene (vestlige land) opplever store demografiske forskyvninger innen alderssammensetningen. Gruppen av eldre vokser raskest og forbruker mest. Motsatt har vi store områder med sult, vannmangel, høy barnedødelighet og relativt sett lav levealder. Det store spørsmålet er om naturen som levemiljø og ressursleverandør for artemangfold og økologisk variasjon evner å huse arten menneske i framtiden. Trolig overlever vi som art, men ikke i et antall som i dag. Ikke med en ressursbruk som i dag heller. Kanskje må vi tilbake til stammesamfunnet. Nomadefolk som høster etter naturens bæreevne ved å forflytte seg. Det som irriterer meg aller mest er at jeg ikke er her om tusen år for å se hvordan mennesket da har innrettet seg. Det jeg kan gjøre er å ønske lykke til.

Advertisements

4 responses to this post.

  1. Nå er jo et mennekeliv mer komplekst enn et dyreliv, som du også forsåvidt skriver.Et menneskeliv handler om langt mer enn å reprodusere seg selv, og derfor er det egentlig helt feil å klassifsere individer over fruktbar alder som «unyttige». Det ironiske er jo at det er langt på vei, det gjeldende synet moderne samfunn reflekterer. I mer «primitive» kulturer, er de eldre som regel høyt verdsatt og respekterte medlemmer av samfunnet, i motsetning til vestens tendens til å avskrive og ignorere de eldste.

    Interesant innlegg dette, det satte i sving noen tanker her. Tenker litt rundt dette med skjevfordeling av det meste, mellom vesten og u-land. Og i vesten føder vi for få? barn, mens i u-landene, fødes det rikelig med barn, men svært få lever opp. Det er vanskelig å virkelig ta inn, hvor store forskjeller som rår mellom menneskene, basert på geografisk tilhørighet.

    Ser jeg kanskje ikke føyde til noe særlig fornftig her, men det får så være. Kommer rett fra skolen, og hjernen er litt full og sliten akkurat nå. Men du skal ha takk for en tekst som vekker litt andre tanker)

    Svar

  2. #1 Maria

    Takk for svar 🙂
    Hovedpoenget mitt er at det intelligente mennesket lenge har teknologisert menneskeheten bort fra naturlige trusler. Hadde vi ikke lært å bekjempe så mange sykdommer ville folketallet (og levealderen) på jorden vært et helt annet. Spørsmålet er om vi har lyktes for godt. Om vi har blitt for mange. Om vi tror vi kan beseire den naturen vi faktisk må spille på lag med og innrette oss mer etter for å kunne leve videre.

    Nøkternt sett er det ikke noe unormalt ved at ulike sykdommer rammer oss. Det skjer overalt, innen alle dyrearter, der antall individer blir for stort for næringsgrunnlaget. Mennesket har mat (ikke alle), men mye av det vi spiser og drikker og innånder er kunstige stoffer og forurensede stoffer. Dette svekker vår motstandskraft og gjør oss mer utsatt for sykdom.

    Kanskje nærmer menneskeheten seg nå toppen, både hva utbredelse (antall) og levealder angår. Multiresistente bakterier er en stadig større trussel mot vår helse – mot våre liv. Og kanskje er naturen i ferd med å slå tilbake i form av store epidemier/pandemier. Sykdom spres lettere og raskere enn noengang tidligere, siden mennesker i den rike del av verden reiser mer enn noen gang tidligere.

    Og når det gjelder sendrektighet mot å sette igang vaksinasjonsprogrammer i den tredje verden, tror jeg ikke det kun har med økonomi og vrangvilje å gjøre. Jeg tror man bevisst har holdt igjen for å unngå et økende antall multiresistente bakterier. Det kjempes en daglig kamp i kappløpet mot disse microorganismene, og vi er på god vei til å miste effektiv, antibakteriell medisin. Alle våre sykehus sliter i dag med denne problemstillingen.

    Mange tanker og store sprang. Håper det gir noe mening. Sov godt 🙂

    Svar

  3. Hei igjen phalloides:)
    Ja det gir mening, mye mening;D Følger tankegangen din nå tror jeg. Og det er klart, mennesket ønsker å leve et godt, sykdomsfritt langt liv, og helst ikke dø, for å sette det på spissen. Men det er jo naturens gang, og naturen vil nok alltid komme opp med nye sykdommer idet vi bekjemper noen. Vi kjemper en kamp, vi er dømt til å tape. «Problemet» ligger vel i at vi har fjernet oss så langt fra naturen mentalt, at vi innbilder oss at det er slik i virkeligheten også:)

    Takk for utfyllende svar. Ha en fin natt!

    Svar

  4. #3 Maria

    Takk det samme 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: