uønsket

Kampen mot naturen.

Er du kvinne og har nådd klimakteriet vil naturen aller helst vinke farvel – game over! Er du mann og ikke lenger kan utkonkurrere andre menn i jakten på attraktive kvinner vil naturen kassere deg – game over!

Slik er naturen der ute, produktiv, rasjonell og fullstendig hensynsløs. Når livsformene ikke lenger kan produsere frø/avkom er de ikke lenger ønsket. Grunnen er at de uproduktive ikke skal legge beslag på ressurser, men tvert i mot frigjøre ressursene de selv representerer ved sine legemer. I naturen er fruktbarhet alfa og omega.

Ut fra et slikt perspektiv er lang levetid – høy levealder – mot naturens orden. Legemet skal forfalle raskt, motstandskraften mot sykdom svekkes og døden komme. Jo før jo heller. Slik er naturen innrettet. Slik har det også vært for mennesket i tidligere tider.

Men så er ikke mennesket bare natur. Vi er kultur og natur, like sterkt påvirket fra begge sider. Vi skiller oss fra dyrene ved måten vi tenker på og evnen vi har til å forstå våre behov og hvordan livsstil og atferd virker inn på levealderen. Vi styres ikke i samme grad som andre livsformer, men er med på å styre selv. Utvikler bl.a. vaksiner og teknikker for å knekke sykdommer som tidligere var dødelige. Hvor hadde vi vært uten Sir Alexander Fleming og penicillin?

Fruktbarhet for mennesket kan også inkludere erfarne og kloke individer, uavhengig av høy alder. De gamle og kloke tilfører mennesket viktig “næring”. Leger på 70 år kan for eksempel bidra til at barnedødeligheten er lav. En gammel filosof kan påvirke vår måte å tenke på som tjener naturmiljøet vi er avhengige av, osv. Arkeologiske funn har vist at mennesket fra tidlig av også ivaretok mennesker med sterk funksjonshemning, og at enkelte oppnådde langt høyere levealder enn gjennomsnittet. Det forklares med at disse menneskene var i besittelse av særlige evner eller rang som tjente stammesamfunnet.

Er det tilfeldig at kreft rammer de over 40 år så sterkt? Er kampen mot kreft, hjerte- og karsykdommer og andre sykdommer som sterkest rammer de over 40 vår kamp mot naturen? Vi kan øke våre sjanser til å leve lenge ved å gå daglige turer, spise omega 3 som holder årevegger og cellevegger mer fleksible og sterke, unngå røyk og uheldig kosthold, med mer. Vi kan være bevisste i vår livsstil og benytte den kunnskap som finnes for å ivareta legemet best mulig.

Men hva er prisen for å kjempe mot naturen? Fører det til overbefolkning i verden, med økende ressurssvikt og en kollaps grunnet epidemier og pandemier? Paradokset i dag er at de som legger beslag på de største ressursene (vestlige land) opplever store demografiske forskyvninger innen alderssammensetningen. Gruppen av eldre vokser raskest og forbruker mest. Motsatt har vi store områder med sult, vannmangel, høy barnedødelighet og relativt sett lav levealder. Det store spørsmålet er om naturen som levemiljø og ressursleverandør for artemangfold og økologisk variasjon evner å huse arten menneske i framtiden. Trolig overlever vi som art, men ikke i et antall som i dag. Ikke med en ressursbruk som i dag heller. Kanskje må vi tilbake til stammesamfunnet. Nomadefolk som høster etter naturens bæreevne ved å forflytte seg. Det som irriterer meg aller mest er at jeg ikke er her om tusen år for å se hvordan mennesket da har innrettet seg. Det jeg kan gjøre er å ønske lykke til.