nostalgi

Bare et bilde.

Tid handler i større grad om handlinger, endringer og forventninger enn om klokka. Tid handler i stor grad om hva man har gjort, skapt og fått til – handler om å minnes, se bakover i eget liv. Handler om de valg man har tatt, og de valgene man ikke tok. Og av og til, særlig når man sliter med tunge tanker, synes det som om livet har vært langt – man føler seg mett av dager. Føler man har sett og hørt mye. For mye. Andre ganger, på glade dager, synes det som om tiårene har vært et lite pust. Man fatter knapt at så mange år har gått. At man er i ferd med å bli eldste generasjon.

Et bilde i et album kan av og til stanse tiden, eller skru den brått tilbake. Bildet treffer. Bildet fanger tanken. Det kan få en til å trekke på smilebåndet, eller det lokker fram en tåre. Av og til både smil og tårer. I alle fall om albumet er et familiealbum, med fotos av kjære som ikke er her lenger, eller kjære som har fått sine liv dramatisk endret. Man ser dem slik de var når de var lykkelige, før så mye endret seg. Før man selv ble så voksen at man begynte å se seg over skulderen i refleksjon.

nostalgi.jpg

Av alle fotografiene er bildene av ens egne barn det som treffer sterkest. Barna en har fulgt hele veien, fra fødestuen til voksenlivet. Fulgt gjennom latter og gråt, feiling og mestring. Det var alltid et eller annet man kunne gjort bedre. Alltid noe man burde gjort annerledes. Som unge foreldre forsto man knapt hvilket ansvar det var å skulle ta seg av og oppdra barn. Forsto knapt konsekvensene av egne prioriteringer. Og så ser man 25-30 år senere på et bilde i familiealbumet og tenker at tid ikke er måneder og år, men hva man fyller hverdagen med av tanker og prioriteringer. Ser på et bilde av et par små sko, de skoene barnet tok sine første steg med, og tenker at det å lære å gå er en livslang prosess. At livet er en dans på roser, der skjønnheten ledsages av torner. Og det er alltid tornene barna tråkker på som rammer en dypest, og rosebladene de nyter som gleder en mest.

Advertisements

14 responses to this post.

  1. 🙂

    Ja!

    Svar

  2. #1 Beate

    🙂

    Takk!

    Svar

  3. Posted by Lavina on oktober 23, 2006 at 5:32 PM

    Først og fremst, et utrolig stemningsfullt bilde som jeg falt for. Det er noen sanne refleksjoner du har satt på papiret, og tanker som man har tenkt. Om jeg gjorde det slik eller sånt, så var det riktig der og da.
    Ha en fin kveld..

    Svar

  4. #3 Lavina

    Ja, det er et spesielt bilde. Flere har lurt på hvordan jeg fikk det til. Og det er ikke manipulert med.
    Ellers er det som du sier, man gjør så godt man kan der og da, slik er det. Må bare legge til at det ikke alltid er like lett å gjøre som best man kan.

    Takk igjen for svar 🙂

    Svar

  5. Noen tekster treffer meg så hardt, at ordene svirrer, og bildene flommer rundt inne i meg, lenge etterpå. Slik har det vært nå. Leste dette i går kveld, men rakk ikke legge igjen en kommentar, ble avbrutt brått her. Det er så viktige refleksjoner du gjør deg her. Klokketid er et meningsløst, menneskeskapt begrep, og noe av grunnen til at så mange blir syke og «utbrent» tror jeg er fordi de lever etter klokka, som om det var det viktigste av alt. Det er livet vi lever som skaper tid, alt vi gjør, tenker og føler. Kjenner så sterke følelser inne i meg når du beskriver det å sitte å bla i bilder fra barna var små. Har følt så mye, lykke, undring, vemod, anger, takknemlighet, hele spekteret av følelser mens jeg sitter og ser på disse små bevisene på det som var. Ekstra sterkt ble det kanskje fordi i dag er det bursdagen til min ene sønn, slike merkedager er uvilkårlig en tid for litt ettertanke.

    Tusen takk for et nydelig innlegg.

    Ønsker deg en flott dag:D

    Svar

  6. #5 Maria

    Det var en veldig hyggelig kommentar å få. For alle som skriver handler det om å finne gjenklang hos en eller flere lesere. Gleder meg at nettopp denne traff. Mange tanketråder mellom ordene og linjene her.

    Nyt kvelden 🙂

    Svar

  7. Posted by dotter on oktober 24, 2006 at 4:03 PM

    Hei;)
    Skoa mine jo:) det er mange år siden nå det!!
    Det var veldig fint skrevet ;D
    Klem

    Svar

  8. #7 dotter

    Takk for fine ord. Skoene passer nok ikke lenger, så vi får gå videre med de skoene vi har. Fint å se/tenke tilbake av og til.

    Ha en fin dag 🙂

    Svar

  9. Posted by Ephemera on oktober 26, 2006 at 12:43 PM

    For et vakkert bilde!
    Og med en historie som du spinner flott rundt, og gir en både npe å tenke på og å glede seg over…*Flott*
    Men hva har skjedd med bloggen din? Har den ikke forandret utseende siden siste jeg var her? Kan ikke huske den sånn…?
    Ser veldig proff ut nå 😉

    *Klem Døgnfluen*

    Svar

  10. #9 Ephemera

    Fint du likte det 🙂
    Hukommelsen din er intakt den, bloggen har fått annet utseende. Likte de myke fargene i den andre – bedre for øynene – men sidefeltene begynte å leve sitt eget liv så jeg skiftet.

    Ha en fin kveld, alle klemmer mottas med takk 🙂

    Svar

  11. Vakker tekst og vakkert bilde. Joda, man tenker mye tilbake og sånn og sånn- Men eldes, synes du at du er i ferd med det? Vi er da bare halvveis…;)

    Svar

  12. #11 Artemisia

    Takk for fine ord 🙂
    Jo, man merker da at tiden flyr. Speilet lyver kun ved å speilvende, tvinger en til å snu det andre kinn til. Men det er ikke alderen alene. Det er endringene innad i familien særlig. Merkelig å tenke at man blir eldstegenerasjon. Og alle tanker rundt livene barn og barnebarn lever og tiden de skal fylle framover. Man trekker paralleller og man lurer på hvordan de vil takle hverdagen på godt og vondt. Nostalgi – refleksjon. Mange tanker som ligger under noen få linjer i dette innlegget, både glade og sentimentale. Forøvrig er alder underordnet helse og trivsel.

    God natt til deg 🙂

    Svar

  13. Et magisk bilde! Fantastisk flott! Tusen ord og flere opplevelser taler alene i det bildet, om man vil kjenne etter og se.


    At livet er en dans på roser, der skjønnheten ledsages av torner. Og det er alltid tornene barna tråkker på som rammer en dypest, og rosebladene de nyter som gleder en mest.

    And so it is!

    God påske til deg og dine phalloides! 🙂

    Svar

  14. #13 Pathfinder

    Takk for gode ord 🙂
    Morsomt å se at noen roter litt tilbake i tidligere innlegg. Man får ofte en følelse av at det man skriver blir lest de første dagene for så å ende i et nedstøvet arkiv. De fleste har nok med å se etter nye innlegg på et så aktivt medium som nettet er.

    Påskeklem til deg 😀

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: