helt sykt!

Hvorfor blir en stor og voksende andel nordmenns arbeids- og fellesskapsmoral stadig slappere? Og hva gjør at vi skiller oss ut i økende negativ retning i forhold til det øvrige Europa på dette området? Er det opplagte grunner til at vi er mer sykelige, eller at mange bedriver trygdesvindel? Og hvor langt kan det gå før velfungerende sykelønnsordninger for arbeidstakere som virkelig trenger og fortjener dem svekkes? Finnes det konstruktive svar og løsninger på disse problemene?

En del av meg sier: Vær så god, her har dere svaret på skjevhetene og umoralen i samfunnet. Problemene som koster skjorta er svar på hva som skjer når fotballspillere tjener flere hundre tusen i uka. Eller når en rallykjører tjener 50 millioner i året. Eller en bedriftsleder stikker av med fallskjerm/opsjonsavtale/sluttpakke verd mer enn det de siste tre generasjoner Hansen tjente på ærlig og hardt arbeid gjennom hele sitt liv. Eller når de rike alltid finner smutthull og unndrar seg beskatning – ikke ulovlig men moralsk forkastelig! Eller når de sentrale politikerne bevilger seg selv lønns- og pensjonsgoder som vi velgere bare kan drømme om. Eller…

Hvorfor i all verden skal den simple allmue ta seg råd til ærlighet, høy samfunnsmoral og oppofrende innsats når toppene ikke gjør det? De som går i fysisk hardt arbeid og holder hjulene igang, er i stor grad de med lavest utdannelse, lavest levetidsalder, lavest inntekt, lavest sykepengesats og lavest pensjon om de lever så lenge. Så hvordan kan noen overhodet våge å kreve at disse sliterne skal yte høyest innsats, vise høyest solidaritet, relativt sett betale høyest skatt og inneha høyest moral? Nei, jeg tror man får det man ber om.

Dette er en flik av markedsøkonomiens uappetittelige bakside. Når det legges opp til urettferdighet får man også betale for følgene. Her er det bare å utnytte og snyte seg til goder så langt det er mulig. Rett og slett følge toppenes oppskrift på hvordan samfunnsmoral skal arte seg i praksis. For toppene hedres og roses, de har politikerne våre til bords, og det er ingen grunn til å tro at man vil bli kritisert eller satt under lupen om man bare følger dem.

Advertisements

8 responses to this post.

  1. Det har alltid vist seg vanskelig å beholde en solidaritetstanke i et velstandssamfunn, og du har på mange måter rett: kulturelt er det «toppene» som korrumperer raskest. Ulempen med et middelklassesamfunn, er nettopp en tanke om at jeg, og mitt, har forang fremfor andres behov, og da blir den ansvarlige solidariteten skadelidende.

    Svar

  2. #1 Genese

    Takk for svar. Du har rett i at solidariteten blir skadelidende, og det er uheldig og skadelig på sikt. Ofte blir de som påpeker dette misforholdet beskyldt for å være misunnelige. Jeg tror ikke det. Jeg tror det først og fremst er urettferdigheten og urimeligheten som skader moralen. Uten en omfattende fellesskapstanke falmer alt vi plasserer under begrepet likhet, omsorg og livskvalitet. Tendensene er godt synlige allerede.

    Svar

  3. # Phalloides

    Og dette er også sosialdemokratiets store dilemma. Det blir mindre sosialdemokratisk tankegang av fulle mager, slik at når f.eks. AP lykkes, mister de også samtidig grepet på sine egne velgere. (Jeg valgte AP, men i en europeisk målestokk er nesten alle norske partier mer eller mindre sosialdemokratiske, AP er bare det partiet som har hevd på dette).
    Folk gemmer at årsaken til den generelle velstanden er at generasjoner før oss har tenkt helhet, og på andre.

    Svar

  4. Viktig tema idag. Men en annen forklaringsmodell på hvorfor det er mye trygdede er faktisk at arbeidsgivere FORVENTER i et godt utbygd velferdssystem at det stilles opp med tiltak (subsidiert arbeidskraft) straks noen er syke. Dermed blir det svært vanskelig over tid å konkurrere for yrkeshemmede på arbeidsmarkedet uten slike tiltak i ryggen.

    Like viktig, kanskje ennå viktigere er at en faktisk per idag ikke kan leve av de dårligest betalte jobbene…som ofte er de eneste de svakeste kan få. Redusert arbeidskapasitet på grunn av redusert arbeidsevne (ufrivillig ned i stillingsbrøk) koplet opp mot lav lønn og et dyrt samfunn = en klarer seg ikke innenfor samfunnets minstekrav uten hjelp, og det fører rett inn i avhengighetsforhold til trygd og/eller sosial bolig, diverse støtteordninger osv.

    Og slikt er veldokumentert vanskelig å komme seg ut av. Fattigdom avler fattigdom.

    Når det er sagt er det nok alltids et snev av urettferdighetsfølelse inne i bildet. Men for å være ærlig, det er sannsynligvis ikke mange som velger langtids fattigdom fremfor arbeid. De «feteste» trygdeytelsene er jo som regel tidsavgrenset.

    Svar

  5. #3 Genese

    Sitat: «Folk gemmer at årsaken til den generelle velstanden er at generasjoner før oss har tenkt helhet, og på andre.»

    Klokt sagt. Tror Arne Næss har sagt og skrevet noe om at vår velstandsmodell og vårt velstandssamfunn kun kan leve videre uten selvisk tenkning. At fellesskapet må stå i sentrum for våre handlinger.

    Svar

  6. #4 Helge

    Enig i det du skriver, og jeg ser ingen kontroverser i forhold til mitt hovedinnlegg. Det er mange sider ved dette. Og det er viktig å skille mellom bruk og misbruk av sosiale ordninger. Bevisst trygdemisbruk truer de ordningene vi har, uavhengig av hvorfor det svindles.

    I positiv forstand ser det ut til å bli manko på arbeidskraft framover, noe som vil bedre mulighetene for at de med helse- og funksjonsbegrensninger får jobber der de kan yte etter evne og ønske. Fokus på bedre tilrettelegging av arbeidsplasser for å få disse gruppene inn i produktivt arbeid vil måtte styrkes.

    Sitat: «Like viktig, kanskje ennå viktigere er at en faktisk per idag ikke kan leve av de dårligest betalte jobbene…som ofte er de eneste de svakeste kan få. Redusert arbeidskapasitet på grunn av redusert arbeidsevne (ufrivillig ned i stillingsbrøk) koplet opp mot lav lønn og et dyrt samfunn = en klarer seg ikke innenfor samfunnets minstekrav uten hjelp, og det fører rett inn i avhengighetsforhold til trygd og/eller sosial bolig, diverse støtteordninger osv. Og slikt er veldokumentert vanskelig å komme seg ut av. Fattigdom avler fattigdom.»

    Den som evner å gå i full stilling bør tjene nok til å leve et anstendig, nøkternt liv. For de du nevner som av ulike grunner ikke kan jobbe fullt og jobber deltid i lavtlønnsyrker, SKAL det offentlige inn å bistå. Det er derfor ordningene finnes. Og så må hver enkelt innrette sin levemåte og sitt forbruk etter samlet innkomst. Det gjelder enten man befinner seg på lavtlønnstrinnet eller i et mellomsjikt. Mange sliter med å klare seg, og slik vil det alltid være.

    Takk for kommentar, Helge 🙂

    Svar

  7. Det er svært høye tall og en bekymringsfull utvikling. Men å anta at flesteparten som er syke/uføre bevisst snylter på staten tror jeg er en grov feilvurdering. (ikke at jeg sier at du gjør det phalloides). Det er mer den almenne oponionen jeg sikter til.

    Jeg vil gripe spesielt fatt i den gruppen om er uføre/på attføring og som i den rapporten du linker til er i sterk vekst. Jeg er inne i systemet selv nå og ser det fra innsiden, ikke gjeldene meg selv egentlig, for jeg er mye heldigere stilt enn mange av de menneskene jeg har truffet det siste halvannet året. Jeg har kontakt med mange som er i systemet, både pga fysiske plager og psykiske., gjennom behandlingsinstutisjonene jeg har vært i kontakt med i egen prosess, og gjenom engasjement i Mental Helse.

    Det er noe grunnleggende galt med hvordan systemet fungerer. Det er veldig strikst lagt opp, med fastlagte tidsrammer for de forskjellige stadiene i en rehabiliteringsprosess. Klarer man ikke å overholde de tidsrammene som er satt, blir man nærmest skjøvet ut i en trygdetilværelse. Medvirkende årsaker til at man ikke klarer å bli frisk «fort nok», er nesten uten unntak, i de tilfellene jeg har kjennskap til, at man mister behandlingstibud, eller ikke får tilstrekkelig tilbud om adekvat behandling.

    Spesielt innenfor psykiatriske lidelser, er den «behandlingen» man blir tilbudt en resept på medikamenter og en beskjed om å «lære seg å leve med lidelsen», selv om de antagelig kunne oppnådd å bli tilnærmet frisk med langvarig terapi og hjelp og støtte i prosessen med å legge om livet sitt til en livsførsel som vil gjøre dem i stand til å ta lønnet arbeid igjen.

    Dessuten har mange en restarbeidsevne, som viser seg umulig å utnytte da ingen arbeidsgiver er spesielt ivrig på å ansette et menneske som ikke kan yte 100%.

    Jeg tror de aller fleste har et ønske om å bidra med noe i samfunnet, et ønske om å ha noe å gå til, noe meningsfullt å fylle dagene med. Men opplever å komme til kort i det beinharde kravet i dagens arbeidsmarked, og ender opp i en trygdet tilværelse, som hverken de selv eller samfunnet er tjent med.

    Svar

  8. #7 Maria

    Hei, og takk for svar. Mange sider ved dette, og jeg er klar på å skille bruk fra misbruk. Har selv vært mye sykemeldt i en periode, og jeg har også gått på attføring. Og jeg har fungert som tillitsmann i en stor bedrift og sett ulike sider av systemet og lidelsene. Jeg lever med ryggsmerter hver dag og har møtt veggen mentalt grunnet jobb. Ba av helsemessige årsaker for et par år siden om å få en 60% stilling, og sa fra meg 40% uten å gå om lege for å bli halvt trygdet – fordi jeg visste jeg kunne klare meg på det jeg tjente med nøktern livsstil og kona i jobb. Dumt, siden jeg taper veldig mye økonomisk, både nå og ved eventuell sykdom og pensjon senere. Trygdegrunnlaget blir jo redusert. Men for meg blir det feil å motta penger fra det offentlige all den tid jeg kan klare meg uten. Det betyr mye for meg og sikkert mange andre. Det er et mentalt steg å ta det å gjøre seg, eller bli, avhengig av økonomisk støtte. Og jeg er glad støtte gis til de som trenger det, slik skal det være. Utstrakt misbruk ser jeg derimot på som en vederstyggelighet.

    Sitat: «Jeg tror de aller fleste har et ønske om å bidra med noe i samfunnet, et ønske om å ha noe å gå til, noe meningsfullt å fylle dagene med. Men opplever å komme til kort i det beinharde kravet i dagens arbeidsmarked, og ender opp i en trygdet tilværelse, som hverken de selv eller samfunnet er tjent med.»

    Den oppsummeringen gjør jeg også til min. Ha en god aften 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: