kreft-spøkelset

Mange har eller har hatt en eller annen form av kreft, og alle kjenner noen som har kreft eller har gått bort på grunn av kreft. Det finnes snart i hver familie, enten det føres en sunn eller usunn livsstil. Så hva gjør kreften som en overhengende trussel med oss? Hva gjør det med stressnivå og angst?

Det drives kreftbehandling og forskning på kreft i stor skala. Mange blir friske av behandlingen, andre rammes på nytt etter en tid, og svært mange dør som følge av kreftsykdom. Noen former for kreft vies ekstra stor oppmerksomhet, som bl.a. livmorkreft, der kvinner fra 25 års alder og oppover undersøkes hvert tredje år ved celleprøver fra livmoren. Og nå foreligger en vaksine mange har store forhåpninger til.

Det som forundrer, er at til tross for at vi stadig hører hvor viktig det er å oppdage kreften på et tidlig tidspunkt og komme under behandling, brukes lite ressurser på regelmessige undersøkelser av befolkningen. Hvorfor legges det ikke mer vekt på forskning og praktisk sjekk for å utvikle bedre metoder for å oppdage kreft tidlig? Er det slik at man ikke har kapasitet og ressurser til å behandle de mange flere tilfellene som da ville dukke opp, eller er det slik at annen type forskning gir større prestisje?

Kanskje ville jevnlige kontroller gi mange en bedre hverdag, mentalt sett, ved at de ikke gikk rundt og bekymret seg for at de kanskje har kreft. At frykten for å utvikle kreft, og at den oppdages for sent, faktisk virker inn på livsglede og livskvalitet. De fleste går ikke daglig rundt og er bekymret, men jeg tror de fleste gjør det av og til.

Advertisements

4 responses to this post.

  1. Og jeg tror jeg er uenig med deg. Fordi slike masseundersøkelser har vist seg å gi veldig lite i forhold til gevinsten. For det første må vi ha metodikk som opdager sykdommen før den viser seg på andre måter. For det andre må denne forskjellen i tid ha betydning for behandling og prognose. Og hvor ofte må man ikke undersøke seg for å være sikker?
    Jeg er redd for at slike masseundersøkelser vil øke det generelle angstnivået, ikke senke det. Desverre.

    Svar

  2. #1 Genese

    Uenighet er bra. Jeg siterer meg selv: «Hvorfor legges det ikke mer vekt på forskning og praktisk sjekk for å utvikle bedre metoder for å oppdage kreft tidlig?»

    Det er her det skurrer for meg (og jeg tror mange også går rundt med ubegrunnet frykt). Kreftbehandlingen blir stadig bedre, men altfor ofte oppdages ikke kreften tidlig nok til at behandlingen gir gode resultater, og da er man like langt – eller kort. Ofte er det ikke kreften selv som er problemet i utgangspunktet med tanke på å bli kurert, men spredningen før den oppdages. Altså er nytteeffekten av behandlingen, som i seg selv kan være svært tøff, avhengig av at man kommer tidlig til. Det handler om livsskjebner og det handler om ressursbruk og effekten av den.

    Hvordan den enkelte forholder seg mentalt til kreft som en mulig trussel, er selvsagt forskjellig. Men omfanget av sykdommen får meg til å tro at mange sliter. Vi blir minnet på det hele tiden ved at noen i nabolaget som vi kjenner eller vet hvem er, har blitt rammet.

    Takk igjen for svar 🙂

    Svar

  3. Posted by Lavina on februar 26, 2007 at 4:37 PM

    Interessant tema. Nå har jeg opplevd å miste min svoger i lungekreft for snart 1 1/2 år siden. Han bodde i Spania om vinteren, og der ble han visst dårlig og formen var ikke som den pleide. Han oppsøkte legen da han kom hjem til Norge. Legen ga han pencellin for det var bare en lungebetennelse. Noe bedre ble han ikke, og han oppsøkte legen på nytt. Ble da sendt inn på sykehus og hvor en masse prøver ble tatt. Han fikk da vite hva det var, og behandlig som stråling og cellegift. Det var spredd seg og fra han fikk diagnosen og til han døde tok det 5 måneder.

    I min manns familie er det mye krefttilfeller, og alle døde. Kreft rammer hvem som helst, enten om du lever usunt eller om du lever sunt..
    Klem

    Svar

  4. #3 Lavina

    Dette skjer hele tiden. Diagnosen blir stilt for sent til at noe kan gjøres, og da er det liten nytte i at det forskes på og utvikles behandlingsmåter. Brystkreft og livmorkreft vies god oppmerksomhet, men spekteret av fokusområder burde vært større etter så mange år med ressurskrevende forskning og innsats. Av og til får man inntrykk av at det forskes for forskningens skyld, ikke primært for å hjelpe kreftsyke.

    Ha en god aften 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: