ride-ride-runke

Det er stort fokus på seksuelle overgrep for tiden, noe som er blitt utløst av flere overfallsvoldtekter begått av menn mot kvinner. Riktignok er overfallsvoldtektene få sett i forhold til de som begås i hjem og relatert til private fester, men den brutale måten overfallene blir utført på skaper større reaksjoner og bredere engasjement. Overfallsvoldtektene er slik sett med på å bevisstgjøre oss om omfanget av seksuelt misbruk generelt. Men det er noe som glemmes!

Det er en stor gruppe ofre som sjelden og aldri nevnes, og det er guttene som misbrukes. Vi er blitt så vant til å tenke på seksuelt misbruk som et overgrep begått av mann mot kvinne, at vi glemmer guttene. Vi har et bilde av dette for vårt indre øye som ikke nødvendigvis stemmer med realitetene. Om mørketallene er store relatert til misbrukte jentebarn og kvinner, er de trolig enda større relatert til guttebarn og gutter. Og det finnes også overgripere av begge kjønn, selv om overgriper oftest er mann.

Noen forskere mener hyppigheten er tilnærmet lik for ofre av begge kjønn, mens andre antar det er halvparten så mange gutter som blir misbrukt som jenter. Seksuelt overgrep der en gutt er offer for ugjerningen, er altså ikke noe som skjer unntaksvis. Videre er det slik at når en gutt blir misbrukt seksuelt av en eldre jente/kvinne eller sin mor, fører det ofte til sterkt hat og vold mot kvinner senere i livet.

Ellers synes religiøse miljøer å være en viktig arena for overgripere. Her finner overgriperen beskyttelse for sitt seksuelle misbruk av gutter i kraft av sin posisjon og stilling. De er guds menn, de representerer høymoral i sitt virke i menigheten, de nyter respekt og stor tillit, og de framstår som trygge og beskyttende farsfigurer for en gutt som søker støtte. Historien er rikelig beskjemmet av seksuelle overgrep mot gutter begått av kirkens menn, og kanskje nettopp derfor sliter kirken også i dag med å akseptere homofile.

Det er viktig at en ikke framstiller homofili som seksuell legning og seksuelle overgrep begått av menn mot gutter som analogier. Disse overgrepene utføres av menn med forkvaklede sinn og vrangforestillinger om hva normale, seksuelle relasjoner består i. Dette har ingenting med gjensidig, seksuell glede og nytelse mellom to mennesker å gjøre.

Jeg tror det er viktig å nyansere bildet av hva seksuelt misbruk er. Viktig å ikke gjøre det til et ensidig kjønnsrollemønster. Overgriperne er av begge kjønn og ofrene er av begge kjønn. Slik er det forøvrig også når det gjelder kjønnslemlestelse (omskjæring). Disse ugjerningene må bekjempes på bred front og på tvers av kjønn. Dette handler ikke om kvinnekamp og kvinners rettigheter, men om kampen for menneskeverd og menneskerettigheter.

Advertisements

22 responses to this post.

  1. Klokt sagt. For jeg har intrykk av at kvinner på en måte har fått enerett på debatten. Overgrep har blitt ensbetydende med kvinnekamp. Men du har så rett i synspunktene dine, dette dreier seg om noe mer, det dreier seg om menneskeverd.

    Svar

  2. #1 Genese

    Takk for kommentar. Det er forståelig at fokuset ligger på kvinnen som offer, siden kvinner også blir misbrukt som eldre ungdom og voksne. Det er disse sakene media får tak i. Men de fleste overgrep skjer mot barn av begge kjønn opp til seksuell lavalder.

    Ha en god aften 🙂

    Svar

  3. En bra post, Phalloides!

    Svar

  4. #3 Undre

    Takk for positiv respons, suger til meg som ei tørr bleie 🙂

    Ha en fin kveld 🙂

    Svar

  5. Det er så godt at du sier det der phalloides. Jeg har tenkt mye på nettopp det med gutter og overgrep de siste dagene. Ikke minst fordi jeg har skrevet så mye om overgrep sjøl – og jeg vet så godt om denne gruppa.

    Men jeg kapitulerte for denne gangen, fordi tiden uansett er så knapp. Fordi de siste månedene har vist hvor kort vi har kommet – også med jentene – når det kommer til voldtekt og seksuelle overgrep.

    Jeg endte vel til slutt med å tenke at selv må jeg nesten ta en ting om gangen nå. Og at det ene må få bane veien for det andre.

    Men jeg har gutta i bakhodet hele tiden. Og de er viktige. Og de trenger sine egne poster og sin egen plass – og det var ufattelig godt å se deg trekke dem frem.

    Svar

  6. Jeg må si at jeg føler behov for å føye meg bak Beates ord her.

    Det er selvsagt at man også må jobbe for gutter som opplever seksuelle overgrep, men man griper gjerne til det man har nærmest og man ender opp med å måtte velge sine kamper.

    På en måte er seksuelle overgrep også verre for gutta, frykter jeg, nettopp fordi seksuelle overgrep er blitt så assosiert med «kvinneanliggende». Mulig det er litt klønete formulert, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener.

    Svar

  7. Posted by Luringen on mars 13, 2007 at 10:06 PM

    Fint det du skriver, overgrep skjer uansett kjønn og på tvers av kjønn. Og handler på en måte ikke om hvem kjønn, selv om det jo handler om kjønn. En komplisert setning om en komplisert sak.

    Alle som blir misbrukt/utsatt for overgrep er like store ofre; gutter, jenter, dyr , handikappede, voksne og eldre. Det finnes overgripere i alle kategorier, så også ofre.

    Dessverre.

    Svar

  8. #5 Beate

    Takk for gode ord. Ja, det er viktig å skape bredt fokus i disse sakene. Også fordi overgrep mot gutter kan bidra til å forstå flere sammenhenger. Kanskje de groveste og mest voldelige overgrepene mot jenter/kvinner begås av en overvekt av menn som selv har blitt misbrukt av nettopp kvinner.

    Det ensidige fokus på kvinner som ofre kan også ha bidratt til å gjøre det vanskeligere for misbrukte gutter/menn å stå fram. Eller sagt på en annen måte, gjort det lettere å holde det skambelagte skjult. Det stemmer jo dårlig med en gutts selvfølelse og egenoppfatning av å være «ung mann» å skulle se på seg selv som offer. Bildet kompliseres ytterligere dersom gutten som offer opplevde å få ereksjon ved berøring av overgriper.

    Mens enkelte misbrukte jenter/kvinner sliter med tanker om hva de kunne gjort annerledes for å unngå overgrep, tror jeg gutter i større grad opplever selvforakt. Bildet av gutt+jente og mann+kvinne danner tross alt et logisk kjønnsrollemønster for et barn/ungdom, mens gutt+mann bryter med dette bildet av normalitet, også for offeret, og framstår som dobbelt absurd. Det skapes en identitetskrise på toppen av det hele.

    Vi får våge å håpe at økt fokus og bredt fokus bidrar til en generelt større aktpågivenhet. Det vil kunne hindre noen overgrep. Ellers må det viktigste av forebyggende tiltak være å utvikle gode måter å informere barna om hva som er lov og hva de ikke skal utsettes for. Da gis de i hvert fall en bevissthet og kan si fra, selv når overgriper er en forelder.

    Er redd vi aldri kommer dette ondet til livs, men innsatsen må opptrappes for å begrense antall overgrep. Vi har verken lov eller råd til å gjøre dette halvhjertet.

    Ha en god dag 🙂

    Svar

  9. #6 Undre

    Sitat: «Det er selvsagt at man også må jobbe for gutter som opplever seksuelle overgrep, men man griper gjerne til det man har nærmest og man ender opp med å måtte velge sine kamper.»

    Det er nok, eller har vært, en nær sagt selvfølgelig måte å se dette problemkomplekset på. Mitt håp er at vi nå lærer å se forbi kjønn og gjør felles kamp mot overgriperne. De som selv er ofre vil naturlig nok være fanget i sin opplevelse av det som skjedde. Men de gode kreftene som skal gå i krigen mot seksuelle overgrep kan ikke fortsette å gå med ett øye lukket.

    Jeg tror ikke det er noen uenighet om dette. Det er mer snakk om å ta inn over seg realitetene. Det er forsket og skrevet mye om emnet, og det handler om å ta i bruk de verktøy man har. At problemet/omfanget er omfattende er det ikke tvil om. Men det må ikke få overskygge viktigheten av å gjøre en helhjertet innsats. Hvert eneste tilfelle man kan unngå eller avdekke og avhjelpe er en stor seier.

    God dag til deg også 🙂

    Svar

  10. #7 Luringen

    Takk for svar. Viktig å ikke glemme noen av ofrene. Det handler jo ikke om å rangere og kategorisere ofre ut fra overgrepenes art men å fokusere på uretten som begås – uretten mennesker utsettes for.

    Det er også ofte slik at man ensidig fokuserer på å plassere all skyld hos overgriper. Slik er det jo også, det er viktig og skyldplassering kan i noen grad dempe skamfølelsen hos ofrene. Men jeg tror SKAMFØLELSE er et viktig stikkord. Jeg tror skamfølelsen mer enn noe annet hindrer ofre i å stå fram. Det er et selvbilde som er knust og en identitet som er fratatt dem, og nedverdigelsen og skamfølelsen gjør det tungt å bygge seg opp på ny. Og her har samfunnet en stor jobb å gjøre. En kan ikke fortsette å møte ofre som står fram med tvil og skepsis. Jeg grøsser hver gang et offer taper en overgrepssak i retten! Det er nesten verre enn selve overgrepet!

    Det blir en digresjon, men jeg tenkte nå på utspillene som har kommet om å straffe horekunder. Relasjonen eller assosiasjonen jeg fikk går på at horekunder også finnes blant dommere, advokater, politimenn, leger,… Vi finner selvsagt også seksualovergripere blant disse som i andre yrker og alle samfunnslag. Hvordan vil disse håndtere en overgrepssak i retten dersom de selv er overgripere? Hvordan avsløre overgripere i uniform og kappe, hvis oppgaver er å beskytte oss mot bl.a. overgrep?

    Religiøse kretser og arenaer synes å tiltrekke seg overgripere som nevnt i innlegg og linker. Gjelder det samme for alle yrker der status og autoritet fungerer beskyttende?

    Det er mange steiner som skal snus og mange viktige spørsmål som må stilles. Hele denne ballongen må punkteres!

    Ha en lur dag 🙂

    Svar

  11. phalloides, noe av problemet med overgrep mot litt eldre gutter er at de blir romantisert, opplever jeg. Ikke bare av samfunnet men også av gutten selv. I litteratur og intervjuer får vi høre om den unge gutten som blir forført av den eldre kvinnen – og person etter person står frem og sier at det var bra. Og ofte i debatter har jeg lest menn som sier at det ville ikke vært overgrep, det var jo «den våte drømmen».

    Situasjoner der vi ville reagert med avsky om den eldre var en mann og den yngre var en kvinne godtas langt lettere om kjønnene er skiftet. Hva het den svenske filmen som gikk for noen år siden, med en kvinnelig lærer og en ung gutt?

    Svar

  12. #11 Beate

    Godt poeng dette med romantisering. Det bare understreker ytterligere vrangforestillingene når en gutt er offer. Gutter tillegges lettere en vilje til å delta, mens motsatt understrekes det stadig vekk, og med full rett, at det er den voksne som må vise ansvar. Barn og ungdom er villige til å være med på det meste voksne oppfordrer til, da de ikke har den nødvendige modning som skal til for å tenke rett/galt og mulige konsekvenser fram i tid.

    Takk for utfyllende bidrag 🙂

    Svar

  13. Men hva skal man si fra sidelinjen?

    «Jeg tror deg ikke?»

    «Det er galt uansett?»

    For det jeg opplever er at de guttene (som nå er menn) som uttaler seg omtaler det i rosende ordlag. (Til sammenligning vet jeg bare om en kvinne som omtaler det på samme måte, Isaball Allende.)

    Unntaket er John Irving i «Til jeg finner deg». Der er det bare vondt.

    Svar

  14. #13 Beate

    Dersom vedkommende skryter av det og roser overgrepet, er nok det også en gutteting/manneting. Mange skryter jo av hvor tidlig de debuterte seksuelt, og enda flere lyver om det da det gir en misforstått status (gjelder vel noen jenter også, det?).

    Har de ikke tatt skade av overgrepet er jeg glad for det, på ofrenes vegne. Likevel bør de få vite at det var galt det som skjedde. At de ikke burde vært utsatt for seksuell omgang med voksne i så ung alder. At de har et ansvar for at ikke deres egne guttebarn opplever det samme.

    En ting for en gutt er å stå fram som misbrukt av en mann. Noe ganske annet er det om overgriperen var en kvinne. Gutter i 12-14 års alderen er jo vandrende kjønnshormoner, fullstendig utilregnelige. Og de begjærer alt fra katter og støvsugere til fuglekasser og gamle, hule trær. Konsekvensvurderinger ligger dem fjernere enn nabogalaksen. De er lette ofre for en erfaren kvinne, og de forstår ikke at det er galt. Loven om seksuell lavalder appellerer ikke til deres fornuft – som forøvrig er fraværende.

    Svar

  15. Phalloides:

    «Mitt håp er at vi nå lærer å se forbi kjønn og gjør felles kamp mot overgriperne.»

    Jeg er enig der. Begge kjønn har like mye rett til vern mot overgrep, og problematikkene er ikke isolert fra hverandre.

    Ellers bet jeg meg merke i det dere tar opp om unge gutter og eldre kvinner og romantiseringen av det. Jeg har aldri fattet hvorfor det skal romantiseres, akkurat som for dere blir det også for meg helt feil. Selv om en ung tenåringsgutt er «klar» som bare det, skal en voksen kvinne si nei.

    Svar

  16. #15 Undre

    Ja, det må være et ufravikelig prinsipp at ansvaret plasseres der det hører hjemme. (Så har man dette med biologisk vs mental alder, men det blir en avsporing fra hovedsaken).

    Svar

  17. Jo, det er klart biologisk vs mental alder er relevant.

    Jeg håper du fortsetter å skrive om dette temaet, Phalloides!

    Svar

  18. #17 Undre

    Takk, den oppfordringen tar jeg som et hyggelig komplement 🙂

    Svar

  19. Det var ment som et, så det er det bra du gjør, Phalloides. 🙂

    Svar

  20. […] ride-ride-runke […]

    Svar

  21. #20 sonitus

    Den var en hyggelig oppmerksomhet 🙂

    Svar

  22. […] må si jeg begynner å miste respekten for måten mange kvinner fronter problemer som prostitusjon, seksuelle overgrep og omskjæring på via mediene. For meg synes det som om alt skal dreie seg om kvinnekamp, først og […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: