i gamle fotspor

Kona og jeg var på trimtur forleden dag og gikk opp til en topp hvor ei bronsealdergrav ligger (bronsealderen: 1500-500 f.n.t.). Med den fineste utsikt satte vi oss ned for en hvil og en kopp kaffe. Og så kom tankene sigende på meg. Jeg så på landskapet, fra fjell til dal. En dalbunn som etter istidens slutt var en fjordarm med øyer, der steinaldermenn i primitive farkoster fisket eller fraktet nedlagt vilt.

Gjennom 7-8000 år, fram til bronsealderen, hevet landet seg og havet trakk seg tilbake. Det ble utviklet og drevet dyrehold og avling av nyttevekster. Og så, på et eller annet tidspunkt, døde en rik høvding og ble lagt i grav ti meter fra der vi satt. Slitet med å frakte stein opp til det høyeste punktet for å mure gravkammer og beskytte det ved å ure det ned, er vanskelig å forestille seg. Men det hørte bronsealderen til. Gravene ble lagt høyt og luftig med god utsikt, eller ute på åpne nes og odder ved sjø og hav. Og fine klær og rikdommer ble lagt ned sammen med den døde. De må ha hatt en forestilling om at de døde skulle ut på en viktig reise.

I 2-3000 år lå graven der som et hellig sted, før den ble offer for grådighet og ble åpnet og plyndret. Informasjon om dette sto å lese på en infotavle:

infotavle.jpg

Det gir en spesiell følelse å befinne seg på et slikt sted. Man har noe håndfast, et byggverk skapt for kanskje 3000 år tilbake i tid, som knytter en tråd fram til i dag – rett inn i ens tanker og følelser. Man blir på et vis gjort mer bevisst på seg selv som del av en lang utvikling. Og det føles stort og trygt. Man skuer det samme landskapet som høvdingen den gang skuet. Det er en stor tanke når man super i seg kaffe fra kotekoppen. En god tanke.

På tur ned fra Høyslass-nuten gjør vi en avstikker til en heller i bratta under toppen. Rusulhelleren som knapt noen ville funnet fram til om det ikke var merket og skiltet. Hvor mange som har bodd, sovet, søkt ly eller av ulike grunner gjemt seg bort i helleren opp gjennom tidene, vet ingen. Men at helleren har vært brukt av jegere helt tilbake i eldre steinalder (10.000-3500 f.n.t) er ganske sikkert. Mangt et bål har gitt varme innunder berghammeren og sotet taket, og mangt et vilt har blitt stekt og spist der inne.

rusulhelleren-3.jpg

I dag framstår himlingen i helleren som det fineste kunstverk, skapt av fjellets egne bestanddeler og uintelligente livsformer som lav. Man forundres og frydes stadig over alt det vakre som mer og mindre tilfeldig skapes i og av naturen selv.

rusulhelleren-22.jpg

Advertisements

8 responses to this post.

  1. Nydelig skrevet. Og jeg kjenner meg igjen i det å sitte og la tankene vandre tilbake. Vi blir liksom så små i en slik sammenheng. Takk for turen, – og betraktningene.

    Svar

  2. #1 Genese

    Takk for besøket. Har vært inne og økt kontrast og lys i siste bilde da det ble litt mørkt. Viktig å få fram sjatteringer og detaljer i et slikt motiv 🙂

    Svar

  3. Det siste bildet er faktisk helt fantastisk, et lite kunstverk i seg selv.

    Svar

  4. #3 Genese

    Ja, det er litt spesielt. Siden jeg ikke er bygget for stor fart får jeg med meg mange detaljer og rariteter på turene. Det er kjekt for den som fotograferer 🙂

    Svar

  5. Flott stykke!
    Det er alltid spennende å bevege seg i slike omgivelser. En blir en smule nostalgisk, og skal ikke nekte for at tankene mine tar seg en tur tilbake til fordumse tider…

    mvh Nunz

    Svar

  6. #5 Nunzio

    Det morsomme er, at med litt kunnskap i bunn kan ens egne fantasier og forestillinger være like nær sannheten som det fagfolk kommer. Vi har alle en pose brikker til puslespillet og kan hver for oss fylle inn det som mangler. Jeg har «sett» utrolige mange staute menn, kvinner og barn fra den tid. Kan bli både ydmyk og stolt i samme stund. Netter alene ved et bål under fiske på Mjøsa, hvor det også var stor aktivitet i stein-, bronse- og jernalderen, var ofte fylt med slike forestillinger. Det ga en egen og verdifull, indre stemning.

    Svar

  7. Posted by Luringen on mai 3, 2007 at 9:17 PM

    «siden jeg ikke er bygget for stor fart» – du beskriver det så herlig enkelt 🙂

    Svar

  8. #7 Luringen

    Det er ikke bevisst, jeg er bare en enkel sjel i et litt rommelig legeme 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: