voldsbruk

Jeg leser mange blogger om vold, særlig seksualisert vold, og vinklingen “mann forgriper seg på kvinne”. Og det er mange gode innlegg og kommentarer, der fokus på menns holdninger og spørsmål rundt disse står sentralt. Likevel tror jeg, som jeg også i tidligere innlegg har gitt uttrykk for, at dette delvis er en blindgate. Man må gjerne holde på med å gjøre dette til et problem der kvinner “alltid” er ofre, men da bør man ikke forvente å finne svarene man hevder å søke.

Det å søke svar starter med åpenhet. Kanskje bør man åpne øynene for at seksualisert vold kun er en av mange typer voldshandlinger med felles opphav. Kanskje blindes man, i relasjon til bakenforliggende årsaksforhold, ved å skille ut og overfokusere på denne ene og groveste formen for voldsutøvelse. Jeg mener fokus på begge kjønns holdninger til vold, og bruk av ulike former for vold, er rett sted å starte. Eller for å misbruke Ibsen som via karakteren Peer Gynt sier: “Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt saa skal der jamres”.

Vold som uttrykk handler bl.a. om å vise makt eller avmakt, om å bli sett og respektert, om å kue og nedverdige, om hevn eller straff, med mer. De samme begrunnelsene gjelder stort sett alle typer vold, uavhengig av alder, sivilstand og kjønn. Jeg tror man må starte med å legge dette i bunn om fokus ligger på å avdekke og bearbeide holdninger til, ikke bare seksualisert vold, men alle typer vold. Hvem uttrykker seg gjennom å utøve fysisk vold istedenfor verbalt språk, og hvorfor?

Ved å vinkle bredt får man et betydelig større forskningsmateriale å analysere for å finne årsakssammenhenger og mulige svar for å komme videre. Og man vil finne svar man ikke hadde forventet å finne som kan kaste nytt lys over fastlåste oppfatninger og rigide tenkemåter. Mønsteret endres. Som ved det forhold de fleste rapporter konkluderer med, at hovedtyngden av all vold skjer i hjemmene. Ved å lese denne artikkelen i Helsenytt-for alle, åpnes det for nye tanker om vold relatert til kjønn.

Jo grovere vold, desto mer alvorlig. Og seksualisert vold er uhyrlig i enhver sammenheng, og her er altså voldelige menn klart overrepresentert! Det er derfor naturlig at denne type vold gis størst oppmerksomhet, men som sagt tror jeg det også kan villede i jakten på svar. Og når det gjelder seksualisert vold og elementet med å dominere og underkue/straffe et annet menneske, bør man også stille seg noen spørsmål om det er store kjønnforskjeller rent tanke- og holdningsmessig. Hva får for eksempel kvinner og menn til å bedrive SM/bondage – hvilke behov er det de dekker ved slik atferd? Hvordan reagerer vi, om vi lenger reagerer overhodet, på de tusenvis TV-sendte filmer med seksualisert vold?

Jeg har ikke noen tro på at de mange bloggeinnleggene, som ensidig framstiller menn som voldsmenn og overgripere og kvinner ensidig som voldsofre, vil avta. Det jeg håper er at debatten vides litt ut. At fokus i større grad rettes mot bakenforliggende årsaker og handlingsmekanismer og i mindre grad mot problemene med vold som kjønnsdelte.

Advertisements

2 responses to this post.

  1. Jeg tror du har helt rett. Men roper nok forgjeves. Fordi det er på en måte mange forestillinger som «setter» seg av seg selv, gjentas ofte nok til ikke å bli vurdert. Og vi vet nok for lite, eller vil nok vite for lite, om vold generelt, fordi da blir sammenhengene ofte mer kompliserte enn vi klarer å forholde oss til

    Svar

  2. Ja, fokuset har satt seg, dessverre. Jeg skulle ønske vi slapp undersøkelser som den om menns holdninger, uønsket seksuell oppmerksomhet, osv. For å understreke hva jeg mener med det, og med ensidighet, kan nettopp det med «uønsket seksuell oppmerksomhet» stå som eksempel:

    En kvinne har rett til å kle seg og oppholde seg hvor hun vil, ingen tvil om det. Men når hun sminker og kler seg for å få oppmerksomhet, vil de signalene nå mange menn i nærheten av henne. Fanger hun oppmerksomheten til en hun gjerne vil bli bedre kjent med, vil hans tilnærminger bli sett på som «et interessant møte». Når de samme signalene når en annen som hun ikke har interesse av, og han tilnærmer seg på samme vis, beskrives det som «uønsket seksuell oppmerksomhet». Samme utløsende faktor > samme handling > ulik beskrivelse. Så hva er slike målinger og undersøkelser verd? Hvilken nytte har de?

    Det handler ikke bare om skyld og uskyld, men om bevissthet på hvem man er og hvilke signaler man sender ut. Det meste vi sier og gjør handler om kommunikasjon – avsender og mottaker. Også voldelig atferd er kommunikasjon – en dyrisk, nonverbal kommunikasjon.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: