fritt antrekk

Vi bærer alle på noen små hemmeligheter, om oss selv. Sannheter vi ikke tør eller synes vi bør dele med noen. De er litt ut-av-skapet-hemmeligheter, eller på-med-hjelmen-hemmeligheter. Handlinger og opplevelser, eller også følelser og fobier, som sitter fast i hodet og gjør oss litt annerledes.

Det kan hende, tenker jeg, at enkelte av disse demonene bør opp i lyset og ut i eteren slik at solen kan falme dem litt. Kanskje en og annen sprekker som troll bare vi våger å slippe dem ut? Men det er ikke så lett å få det til. Det krever mot og det krever forberedelser, slik at man er bestemt nok og klar for det.

De fleste tenker at dette er noe de må gjøre selv, alene. Men det stemmer ikke alltid. Det gjelder ikke for alle. Har man en fortrolig man kan åpne seg for i full trygghet, kan det faktisk være til stor hjelp. Eller, man behøver ikke fortelle heller, ikke alt, om det blir for tøft. Da er det avgjørende viktig at vennen tråkker støttende til og blir med på seansen.

Jeg stilte opp som venn og ble med på en slik seanse. Tror jeg vil gå så langt som å kalle det en happening. Men hadde jeg visst hva jeg gikk til før jeg full av empati og hybris sa JA, tror jeg kanskje jeg hadde sagt NEI. Jeg ville definitivt sagt NEI! Men man holder ord. Et ja er et ja, så det var bare å motta instruks og forberede seg på arrangementet som skulle føre til vennens forløsning og vei ut av traumene.

Instruksen ble sendt meg per brev, takk og pris. Intet normalt(?) menneske ville sendt den som SMS eller E-post. Så jeg sprettet konvolutten med brevkniven, lente meg tilbake i stolen og fingret fram brevarket:

Min Gode Venn, Phalloides!

Jeg vil nok en gang takke for at du stiller opp for meg på denne måten. Det betyr mer for meg enn hva jeg kan beskrive med ord. Jeg håper og tror denne handlingen vil føre til en lettere hverdag for meg i ettertid, og jeg vil uansett være deg evig takknemlig. Vi snakker mer når vi møtes. Her følger informasjon om hva du må gjøre i forkant og hvordan og hvor det skal skje.

Jeg leste informasjonen og måtte hente konjakkflaska. Hva i svarte natta var det jeg hadde tatt på meg? Dette var jo… – sykt. Riktignok skulle det foregå på et avsidesliggende skogområde, nær et abbortjern vi begge kjente godt, men fantes noe område avsides nok til at jeg kunne føle meg trygg? Og hva i all verden var det for slags marer som red min venn? Hva kunne han oppnå med denne planen? Hva hadde han opplevd i sin barndom? Dette var jo som å entre Sigmund Freuds psykoanalyttiske verden.

Vel, det var ingen vei tilbake. Her var det bare å trå til. Handle inn to bleiepakker og en hjelm, med visir, av typen JOFA. Det var nå torsdag, og på lørdag skulle det skje. Da skulle jeg kjøre en liten halvtime og gå en time inn til møtestedet. Og så, klokken 10.00, skulle jeg ikle meg kostymet, som kun besto av bleie og hjelm, og løpe ham raskt i møte på en lysning i skogen.

2007_0502original01mai070010.jpg

Det var helt stille da jeg kom fram til myra, bortsett fra livlig fuglesang. Jeg forsøkte å få øye på kameraten ved motsatt kant av lysningen, men det var ingen bevegelse å se. Så jeg åpnet ryggsekken og byttet om. Kikket stadig på klokka som nå nærmet seg 09.50. Trakk på hjelmen og snek meg igjen fram for å se om han var der – hvor han var. Like stille. Jeg kikket på klokka – 09.58.

Som en del av planen hadde han sørget for at vi hadde synkronisert klokkene våre, så på slaget 10.00 spurtet jeg fram og ut på åpningen. Syntes det føltes ganske bra, for jeg løp med krum rygg, senket hode og holdt god fart. Men så måtte jeg bare kikke opp. Jeg nærmet meg midten av lysningen og forventet å se ham komme. Ikke en sjel var å se. Ikke et løv raslet. Eller jo, det sto faktisk en kar der, kledd i kamuflasjeklær, med et kamera pekende mot meg.

Jeg stanset med et par lange steg samtidig som jeg voltet mot venstre. FY FAEN! FYYY FAEN! Det var bare å bite det i seg, jogge dukknakket og såret tilbake til sekken og få byttet om. Klær. Det var hva det nå handlet om. Få på seg igjen klær – og av med den tåpelige hjelmen. Men i det jeg skrelte av meg bleia ringte mobilen. Det var den godeste drittsekken himself. Jeg åpnet for samtalen men uten å si noe.

– Hey, Phall! Opptaket satt som et skudd. Veddemålet er i boks og jeg kan endelig få betalt restskatten. Historien vil bli lagt ut på youtube. Ja, siden ingen vil kjenne deg igjen, regner med det er ok – det var en del av veddemålet, og… Du har hjulpet meg ut av mitt største mareritt. Dette vil jeg aldri glemme, Phall – hahahaaaaa! Tusen hjertelig takk! Grillkveld og filmvisning hjemme hos meg i kveld, klokka åtte. Fritt antrekk, hahahaaa!

Han lo hele tiden. Også da jeg stengte av for samtalen. Det var ikke mer å si. Gleden var helt og fullt på hans side. Fritt antrekk, my ass! Jeg skulle aldeles ikke på noen grillfest. Denne gangen hadde han spilt i overkant høyt på vårt vennskap og min tillit. Jeg hadde viktigere ting å gjøre. Dette skulle selvsagt hevnes, men hva jeg skulle finne på for å matche, eller helst overgå, denne revestreken, se det var en utfordring. Nå hadde han snakket om å gifte seg i løpet av året, eller til våren igjen, og bryllup åpnet for taler – selvskrevne og usensurerte taler – , så… Vi får vel se. Fritt antrekk, my ass!

Advertisements

15 responses to this post.

  1. Posted by Maldina Planz on mai 7, 2007 at 8:57 AM

    Ha ha!!!!!! No berre MÅÅÅÅÅÅÅ du leggje ut eit link til filmen. Dette må vi berre få sjå!!!!!!

    😀

    Svar

  2. #1 Maldina Planz

    Det får nok vente litt. Du skal jo føde et bleiebarn snart, og jeg er redd dette blir for sterkt for deg nå. Du må heller ta fantasien i bruk så lenge 🙂

    Ha en god dag 😉

    Svar

  3. Hehe, vet ikke om jeg tør å flire, men spøken var utrolig utspekulert!=D Nå revnet jeg av latter her.

    Skal bli spennende å se i hvilken stil din vendetta blir!

    Knallhistorie!

    Mvh. Nunzio*

    Svar

  4. #3 Nunzio

    Det er bare tragisk, ingenting å hamre seg på kassa over. Det positive var at jeg fikk meg en trimtur. Og hadde jeg f.eks. møtt en sumobryter der inne, ville han ikke blunket over mitt antrekk engang. Det er min trøst, selv om det er utrolig langt mellom sumoene i omegnen.

    Det handler ikke så mye om hvordan du er kledd, men hvor du er. I dette tilfellet passet ikke kledningen for anledningen, verre er det ikke. Og det kommer neppe til å gjenta seg. Skal avertere hjelmen for en billig penge på finn.no.

    Svar

  5. Posted by Luringen on mai 10, 2007 at 8:59 PM

    He he, det er ALDRI så morsomt å sitte med skjegget i postkassa(eller hjelmen)når bleia er tørr..?? Nå roter jeg meg visst litt bort her, men jeg ler. *Og det er moro! Har vi det ikke morsomt nå? Eller, det var vel det som var saken, jeg ler, og du gremmes?

    Til trøst: jeg tror du ser kjempeflott ut med bleier. ‘Kors på halsen!

    (alt kler den smukke har jeg hørt)

    Og du sier jeg virker litt pussig?!!! hi hi!!!

    Svar

  6. #5 Luringen

    Kanskje jeg hadde det morsomst av oss alle da jeg skrev denne historien. Når jeg poster under HUMOR er det minimalt med sannhet. Her var det visst løgn fra ende til annen, heldigvis 🙂

    Svar

  7. Posted by Luringen on mai 11, 2007 at 9:27 PM

    Du koser deg vel nå, som du fikk oss på limpinnen – din lille luring 😛

    Svar

  8. #7 Luringen

    «lille luring»?, hvem har sladret?!

    Svar

  9. Posted by Luringen on mai 12, 2007 at 10:47 AM

    Jeg er en luring, så jeg bare skjønner det

    Svar

  10. Hahaha….. Ler og ler…… Du blir nødt til å hive ut linken over her…. Dette MÅ vi se…. Haha….. Skjønner at du ble lurt… Enhver ville ha tatt dette alvorlig- for så sykt skal det ikke være mulig å spøke med folk…. Hahaha……

    Klemmergoe Yetien……

    Svar

  11. #10 Yetien

    Det er nok fantasien som har løpt løpsk med meg i skogen. Utrolig hvilke naturtro bilder man får i hodet når man skriver slike historier. Tror det bor en Nunz og en Yeti i oss alle. Tror faktisk jeg hadde stilt opp på en slik forespørsel også 😛

    Nyt kvelden 🙂

    Svar

  12. Hæhæhæhæhæ goshameg, du skriver like friskt og fengende som før. Trengte ikke noe Youtube for å filme den hæhæhæhæ… nesten synd det bare var fleip da hihihhi tenkte jeg kunne finne hevnehistorien ett annet sted 🙂

    Håper alt står bra til med deg 🙂

    perz

    Svar

  13. #12 perzmo

    Sjeldent besøk 🙂
    «… nesten synd det var fleip…» Mulig jeg tar en løpetur i det antrekket på eget initiativ. Har ikke fått solgt hjelmen ennå. Skal si fra, så kan du filme, eller være med å løpe, fritt valg 🙂

    Svar

  14. Jeg blir med å løper selvsagt hehehe Dessuten så har jeg fått meg ny sykkelhjelm i dag…. jeg er klar 🙂

    Svar

  15. #14 perzmo

    Jeg holder bleier, har igjen masse. Dette blir stiiilig 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: