skipsrederen

Hun drømte om staselig bryllup. Det måtte bli noe høyst minneverdig. Noe det ville bli snakket om i ettertid. Og minneverdig ble det, og det ble sant og visst snakket om også – lenge.

Jeg ville gjøre mitt for at hun skulle få drømmen oppfylt, så jeg la hodet i bløt og kom opp med noen forslag. Nå skal jeg ikke skryte på meg kunsthistorisk kunnskap, men jeg er da ikke helt blank. Man kjenner da sine klassikere, må vite. Og det var da også fra kunstens verden jeg hentet inspirasjon – malerkunsten. Det måtte bare bli en variant av det kjente «Brudeferden i Levanger», av «Tiedemanns Gule». Intet mindre. Og hun gispet ekstatisk av mine kunnskaper da jeg lanserte ideen. -Herregud hva du kan, Phallos’n min!

gul.jpg

Tiedemanns Gule kunne mer enn å lage tobakk.

Konseptet var lagt. Så handlet det om å skaffe båt og finne et idyllisk sted for sjøsetting og fotografering. Båter har hun ikke greie på, så den biten ville jeg ordne selv. Og det hastet. Snart var snøen borte og tiden fram til bryllup rundt sankthans gikk fort. Her gjaldt det å komme i gang. Så jeg slengte inn en annonse. «Pent brukt trebåt ønskes kjøpt».

Det gikk ikke lenge før en kar var på tråden. Han sa båten kun hadde vært i bruk én sommer, og at den hadde oppført seg stødig og fint på vannet. Jeg ble selvsagt i fyr og flamme. Han sa flere tidligere hadde spurt på båten og insisterte på at jeg måtte se den. Og det var da jeg ble overbevist om at båten var i tipp-topp stand, da selgeren insisterte på at jeg måtte se den. Så jeg slo til på direkten, usett, og vi ble enige om en pris på 6.000 kroner. Vi avtalte å møtes, og han lovte å ordne kontrakt i to eksemplar. I løpet av en uke var handelen gjort, og kontrakten slo fast at jeg var blitt reder. I lomma lå nøkkelen til hengelåsen og beskrivelse av hvor båten lå.

Jeg var spent, og ikke så rent lite stolt, da dama og jeg sist i februar skulle ta båten i nærmere øyesyn. Vi pakket med kaker og kaffe og kjørte et par mil. Fant parkeringen som sto inntegnet på «kartet» og tok beina fatt i tjue centimeter dyp snø langs en traktorvei ned mot vannet. Sola varmet og dagen var bare perfekt. Handa fiklet lett nervøst med nøkkelen nede i lomma. Sjelden har jeg følt meg mer kar enn akkurat der og da. Og sjelden – nei, aldri! – har jeg blitt mer skuffet! Joda, båten, selve skeppet til rederen, lå nøyaktig der den skulle. Vi fant den lett som bare det. Men den svarte ikke helt til forventningene.

skeppet.jpg
Skeppet lå nøyaktig der det skulle – usikret!

Hun lo seg fillete av det hun trodde var en spøk. Nektet å tro det var denne båten jeg hadde betalt 6.000 kroner for. Jeg forsøkte å le litt jeg også, men jeg fikk det ikke til. «Brudeferden i Levanger», my ass! Der sto jeg med kartet og nøkkelen til hengelåset, men båten sto ganske usikret. Festet hadde falt av den gjennommorkne båten. Den var faktisk for råtten til å kunne sikres. Og hvorfor i all verden skulle den det? Sikres mot hva? Det eneste av verdi var den gamle hengelåsen. Jeg åpnet den, frigjorde den fra en rusten kjettingstump og puttet den i lommen.

Det måtte planlegges noe annet. Jeg ble fritatt fra den biten etter fiaskoen, selv om jeg fremdeles den dag i dag synes ideen med båt var knakende god. Og bare for ordens skyld, her er opphavet til de storslåtte tanker.

Advertisements

9 responses to this post.

  1. Hehe. Og lærdommen var? Unnskyld at jeg ler, men dette er utenfra i alle fall morsomt å lese.

    Svar

  2. #1 Genese

    Lærdommen må være at det er billigere hengelås å få kjøpt på Europris 🙂

    Svar

  3. Hehe, den var go!:) Sikker på du ikke kjøpte den av Ture?

    Svar

  4. #3 Nunzio

    Nei, dette skal han ikke lastes for. Har smurt opp hengelåsen, og den fungerer utmerket. Aldri så galt… 😀

    Svar

  5. Hahaha…. Vittig…. Ler og ler… .Brudeferden i Levanger…. Hihi……

    Må bare si at det er en mulighet for at du kan ha gjort ett varp her…. Hvorfor ikke kontakte riksantikvaren eller Norsk Kulturminnefond.. kan faktisk hente inn noen tusen der til restaureringen…. Ler….;)

    Klemmergoe og smarte…. Yetien….

    Svar

  6. #5 Yetien

    Jobber med saken. Har risset inn Harald Hårsåre i kjølen. Skal forsøke å grave ned skeppet og tipse om «funnet» om et par-tre år. Dette prosjektet oser det stadig sterkere ære og berømmelse av. Du skal ha takk, Yetien. Går alt i boks inviterer jeg deg med på båttur om et par-tre år (har en «ny» båt på handa, og selgeren sa jeg bare måtte se den – lite brukt og stødig på vannet, visstnok). Sov godt og forbered deg på tur med skeppet II 😉

    Svar

  7. […] deep purple Mitt innlegg nummer 100 blir en gammel deep purple låt som pumper behagelig: sail away. Passer godt som oppfølger til forrige innlegg også – skipsrederen. […]

    Svar

  8. Jeg er litt seint ute her, men jeg har altså en ganske råtten båt som jeg skulle ha solgt. Du kan få den for innkjøpspris.

    Svar

  9. Tja, hvorfor ikke. Jeg må jo ha en båt til den hengelåsen. Egentlig hadde jeg tenkt å høre om du kunne flikke ørlite grann på den jeg har kjøpt, siden du bygger båter. Ellers er jeg fristet til å slå til usett, siden innkjøpsprisen = utsalgsprisen = røverkjøp 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: