den sjette sans

Et par steinkast fra Bøelva, like ved kulturstien, ligger hustuftene igjen etter den gamle boplassen Hellos. Det er ikke ryddet og slått gress inn til tuftene, men spor etter rekst mellom skjermplanter og firkantperikum vitner om at en og annen stikker bortom og ser. Særlig nå mot slutten på bringebærsesongen har det vært besøkende rundt plassen. Men oftest er er det stilt her, som nå. Jeg er alene. Fotoapparatet sitter påkoblet stativ og med utløsersnor montert. Jeg titter etter insekter og det som måtte fange min oppmerksomhet.

ormblogg-1.jpg

Mennesket har et sanseapparat som stadig forbløffer. I mer urbant miljø virker dette på andre måter enn i skogen, og det tilpasses automatisk situasjonen og omgivelsene man befinner seg i. Er man tilstede med hele seg, kobles dette automatisk inn og oppfyller mange av de hensikter som trengs for å være ale’rt. Og den sjette sans finnes så absolutt, i form av en fornemmelse eller en intuitiv egenskap. Det skjer av og til, og det kan gi aha-opplevelser. Og det skjer her jeg nå sniker stille fram. Blikket søker i vegetasjonen på min høyre side. På bladverk og blomster. Foten trår støtt siden jeg ofte går her. Jeg kjenner underlaget og behøver ikke se ned.

ormblogg-2.jpg

Jeg finner motiver jeg søker, både krabbeedderkopper, skorpionfluer og en bladveps. Av og til får jeg tid til å plassere stativet og fokusere inn, men så flyr insektene av sted like før jeg får knipset. Eller som med den lille krabbeedderkoppen jeg akkurat nå har i fokus, men som på et halvsekund gjemmer seg på undersiden av blåknapp-blomsten. Jeg lurer en finger bak blomsten – beveger fingeren. Det er nok til å skremme den lille krabbeedderkoppen tilbake til oversiden, og sekundet etter knipser jeg – fanget! En sommerfugl, en dagpåfugløye, sneier forbi meg på vinglete vis idet jeg tar sakte skritt videre. Jeg følger den med øynene for å se om den setter seg lagelig til for eksponering. Og det er da det skjer!

ormblogg-3.jpg

Jeg vet ikke hva som gjør det, men jeg stanser i steget og ser ned. Hadde jeg fullført steget ville jeg tråkket på stålormen som ligger urørlig foran meg. En fullvoksen, tykk, gråbrun og glinsende stålorm. Merkelig at den ikke er blitt vâr meg, selv om jeg beveger meg stilt. Hodet og halen ser jeg ikke under gresset, men det meste av kroppen ligger urørlig der den varmer seg i solen. Jeg må subbe med skoen helt inntil før den formelig våkner til liv og kryper i skjul. Det må ha vært den sjette sansen som fikk meg til å stanse steget og se ned – eller øyet kan ha fanget noe, selv om jeg tviler siden den lå helt urørlig.

ormblogg-4.jpg

Jeg fortsetter videre, nå helt framme ved hustuften, og i gresset får jeg øye på en vakker larve, lang og tykk som en pekefinger. Det er en snabelsvermer-larve, karakteristisk med sine falske øyne som tjener til å skremme unna fiender. Så jeg rigger meg til i gresset, legger meg ned og tar bilder. En fin opplevelse, særlig siden jeg ikke har sett en slik larve på mange år og heller ikke har bilder av den. Etterpå blir det kaffepause med ryggsekken som bord. Jeg er fornøyd med jakten. Litt senere, etter to mislykkede forsøk på å nærme meg og avbilde en øyenstikker, er det på tide å rusle hjemover. Det er da, med sekken på ryggen og forsiktig skrittende mot hovedstien, fremdeles opptatt med å se etter småkryp, at det skjer – igjen.

ormblogg-5.jpg

Jeg stanser. Snur meg og kikker tilbake over skulderen. Blikket treffer rett på en hoggorm. Den er brun, fullvoksen og elegant der den glir fram mellom to steiner i muren. Jeg fascineres av bevegelsene, snur og tar forsiktige skritt mot den. Gjør klart fotoutstyret og kommer på to-tre meters hold før jeg plasserer stativet. Den er oppmerksom på meg. Ormetunga stikker fram og sanser. Så stivner den til og er helt i ro – vil gjøre seg usynlig. Jeg setter fokus på det vakre rødorange øyet, stiller blenderen på f11 for å få litt dybdeskarphet med makroobjektivet og trykker av med fjernutløseren. To ganger. Skifter blenderverdi til f13 og f9 og tar ytterligere fire bilder. Jeg vet det sitter. Ormen er helt i ro og jeg har kontroll. Hvitbalansen er stilt og ISO-verdien 100. Blink!

ormblogg-6.jpg

Hoggormen kryper etter hvert helt fram og finner seg solplass. Problemet er at jeg ikke får plassert stativet i god posisjon i forhold til stedet den legger seg, så jeg må fortsette å fotografere med håndholdt kamera. Og det går greit. Jeg kommer på halvannen meters hold, stiller lukkerhastigheten og varierer mellom 1/200 og 1/250 sekund. Velger å variere ISO-verdien mellom 100 og 200 – ISO 200 for å ytterligere kunne forkorte lukkertiden til 1/400 sekund. Den minste uro vil gi uskarpt bilde, og jeg besitter nå en skrekkblandet fryd – er ivrig og oppskjørtet over situasjonen. Men med så mange bilder føler jeg meg trygg på å få en og annen fulltreffer.

ormblogg-7.jpg

Hoggormen blir lei av min nysgjerrighet så nær ved, og plutselig vil den ikke lenger være modell. Irritert forlater den solplassen sin og beveger seg overraskende fort ned i gresset og ut av syne. Jeg mister kontrollen nå som jeg ikke vet hvor den er. Har tidligere opplevd at hoggorm har kommet mot meg i liknende situasjoner, når jeg har gått for nær og provosert den over lengre tid med knipsingen. Så jeg plasserer meg selv oppå det mosedekkede murgulvet på hustuften og venter – speider etter bevegelse. Vet at ormene har sine favorittplasser og at de vender tilbake og legger seg på nøyaktig samme sted når de føler seg trygge.

ormblogg-8.jpg

Det skjer. Uten at jeg oppdager det, ligger ormen plutselig på plass igjen. Kveiler seg sammen i solen. Og jeg må bare, ta et par bilder til, helt nær. Det samme skjer igjen. Jeg knipser noen bilder, og så blir ormen lei oppstyret og kryper inn mellom steinene hvor den først dukket opp. Legger seg der inne og snur seg til slik at den ser meg. Det gir meg muligheten til å sette opp stativet igjen, velge blenderprioritet og ta bilder av ormen i den mørke sprekken med ned til 0,5 sekunders lukkertid. Tre bilder, det siste med blits, før jeg tenker at jeg har forstyrret ormen mer enn nok og trekker meg unna. En østlandsk gullvinge blir prikken over i-en før jeg pakker sammen og går, full av inntrykk og fine opplevelser. En dag jeg vil huske for alltid. Hjemme venter datamaskinen og svaret på om bildene ble brukbare.

Bildene: 1 Bladveps, 2 Skorpionflue, 3 Krabbeedderkopp, 4 Snabelsvermer-larve, 5/6/7 Hoggorm, 8 Østlandsk gullvinge.

10 responses to this post.

  1. Jøss. Du imponerer bare mer og mer. Jeg er full av beundring

    Svar

  2. #1 genese

    Takker og bukker. Man finner alltid noe å ta bilder av på denne tiden av året. Det gjelder bare å ha tålmodighet til å vente og være tilstede med alle sansene. Av og til lykkes det ikke å komme nær nok. Andre ganger fungerer alt. Så jo oftere man er ute på fotojakt jo større er sjansen for å lykkes. Dette var en særdeles god dag med flere fine opplevelser🙂

    Svar

  3. Og mitt kamera ligger nedpakket, for det meste. Sånn er det med den saken…

    Svar

  4. #3 genese

    Du finner det nok fram igjen når du får lyst til å fotografere. Et knips og du er fanget!

    Svar

  5. Posted by Luringen on august 7, 2007 at 9:57 PM

    f11, f13 of f9???

    Hvor har det blitt av den gode gamle f5’ern vi bloggere er så glade i?

    At du orker og tør å være så nærme denne ormen er en annen sak, vel gir det flotte bilder, men personlig hadde jeg likt å hatt en glassvegg i mellom meg og objektet🙂

    Likte forresten bildet av den krabbeedderkoppen spesielt godt, edderkopper er helt ok, så lenge de holder seg ute🙂

    Svar

  6. #5 Luringen

    F5 er for stressa sjeler. Skogen er F5-fri sone!
    Jeg har et vågemot av en annen verden. Kanskje ikke så tøff som Rambo, men definitivt tøffere enn Bambi. Angående glassvegg tror jeg hoggormen også hadde satt pris på den. Luringer må man være forsiktig med🙂

    Svar

  7. Fantastisk flotte bilder.

    Jeg har bilder av pytonslanger i det siste blogginnlegget mitt, men kvalitetsmessig hører de hjemme i søppelbøtta. Enkelte ganger handler det om egenverdi🙂

    Jeg tar masse bilder av blomster og insekter selv. Jeg har et bra kamera, men dessverre forstår jeg ikke stort av blenderverdi, hvitbalanse o.l så det går mest i auto.
    Jeg tar bestandig masse bilder, så jeg får som regel flere jeg er veldig fornøyd med.

    Takk for titten…

    Svar

  8. #7 -snoopy-

    Tror nok skjelving ville gitt en del uklare bilder for meg også om jeg hadde stått ansikt til ansikt med en pyton. Skal kikke innom bloggen din.

    Det tar ikke så mye tid å lære å bruke kreativ sone på kameraet ditt. Start med enten å velge lukkerprioritet eller blenderprioritet (kameraet vil da velge hhv. blender og lukker automatisk). Viktig å lære seg å stille inn hvitbalansen, selv om noe kan justeres i bildebehandlingsprogrammer.

    Takk for besøk og kommentar🙂

    Svar

  9. Igjen flotte bilder og ord fra deg!

    Har også observert endel stål og hoggorm i år. Uten kamera=(
    De er utrolig vakre og elegante!
    Yetien og meg var inni ei nedlagt molybdèngruve forresten, og der fikk vi øye på to utrolig flotte røde edderkopper oppi huletaket. Fikk tatt bilder av dem, og de kommer etterhvert til å brukes i et innlegg:)

    Stay tuned, så treffes vi cyberspace et eller annet sted på nettet igjen:)

    Du får ta deg en tur inn på bloggen min, og bli med på en musikalsk og retrospektiv reise:)

    http://www.vgb.no/7996/perma/235833/#comments

    På gjensyn!

    Svar

  10. #9 Nunzio

    Takk for fin kommentar. Skal bli artig å se bilder av de røde edderkoppene. Jeg fascineres både av orm og edderkopper, men jeg får meg ikke til å ta i dem. Det sitter en eller annen slags sperre i meg.

    Kikker innom sidene dine til kvelden. Skal ut i skogen nå. So long!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: