mental uniformering

Jeg vil anvende begrepet mental uniformering, for å beskrive noe jeg anser som et grunnleggende problem menneskeheten sliter med i dag, og som truer vår eksistens både direkte og indirekte. Men hva legger jeg i uttrykket mental uniformering?

Det er mange nivåer å beskrive mental uniformering på, fra det familiære til det intra- og interkulturelle. Det handler om hvilke enheter vi definerer oss og agerer ut fra, og hvor sterke skjold vi pakker disse enhetene inn i for å beskytte og skjule holdninger og gjerninger på godt og vondt. Som eksempler på hvordan dette kan arte seg for den familiære enheten velger jeg på negativ side incest, der familiær lojalitet er skjoldet som ofte skaper taushet overfor omverdenen for å beskytte familiens ære og navn. Baksiden er at familien går i indre oppløsning grunnet det hemmelighold overgriper og offer praktiserer overfor øvrige familiemedlemmer av frykt for å skape disharmoni og skamfølelse, og i ytterste konsekvens familiesplittelse. Fortielse skjer innenfor og, intensjonelt feilaktig, for familien som enhet. På positiv side kan familieenheten, dersom den er harmonisk og åpen, gi medlemmene en trygghet og en felles styrke som gir enkeltmedlemmene de beste forutsetninger for selvrealisering, noe som igjen kommer familieenheten til gode. Ut av det, om alle basisbehov er oppfylt, vokser tryggheten som gjør at skjoldet kan åpnes.

For å eksemplifisere kulturen som enhet, er det nærliggende å gå til politiske styresett. Her danner den nordiske modellen, med sine gode sosialdemokratiske tradisjoner som gir trygghet i form av statlig organisert fellesskapsansvar, grunnlag for gode samfunn å leve i. Det å føle trygghet for grunnleggende utdanning, samt pleie og omsorg når helsa svikter og trygdepenger å leve av om man av ulike grunner ikke er i lønnet arbeid, legger til rette for at man kan praktisere god moral uavhengig av sosial status. Staten og kulturen som enhet inviterer her til gode holdninger og fellesskapsmoral. Motsatt, i samfunn der staten ikke representerer noe sikkerhetsnett for innbyggerne, overlates borgerne til å klare seg selv. Her vil det ikke utvikles holdninger og levesett som tjener et større fellesskap siden egoisme, lav moral og kriminell atferd for mange er forutsetninger for å kunne dekke nødvendige behov. Likevel vil også borgerne av disse kulturene definere seg som en enhet – et rike – som det bygges skjold rundt. Derfor kan det paradoksale skje at borgerne står sammen og forsvarer sin kultur, med alle dens mangler og svakheter, overfor fremmede kulturer. De har, til tross for at staten (fellesskapet) ikke stiller opp for dem (slik sosialdemokratiet gjør), en statlig-kulturell tilhørighet de vil stå opp for og forsvare utad. Som med incest-familieenheten handler det om å bevare ansikt og ære til tross for betydelige, disharmoniske, indre forhold.

Mellom familieenheten og nasjonalenheten finnes et utall av enheter, hver og en omgitt av skjold med ulik tykkelse. Det kan være store og små organisasjoner, ulike skoler, religioner eller særkulturelle regioner (for eksempel regioner med urbefolkningskulturer). Grupper av mennesker som i kraft av sitt medlemskap og tilhørighet er villige til å stå opp og forsvare enhetens agenda og indre liv – nær sagt for enhver pris. Grunnen er at enkeltmedlemmenes egen stolthet forbyr dem å innrømme svakheter og feil ved det system de selv – frivillig eller ufrivillig – mentalt uniformt er del av, eller som de beriker seg uhemmet på (s. 26: Det egoistiske menneske som ideolog). Og det er dette som indirekte og direkte truer menneskeheten, fordi enkeltindividets logikk, fornuft og empatiske grunnholdning overstyres av den mentale uniformering. Toleranse i møte med fremmede kulturer uteblir i stor grad. Tverrpolitiske og tverrkulturelle samarbeidskonstellasjoner hindres i å utvikle seg fritt til felles beste. Fellesansvar for naturmiljøet hindres i å utvikle seg. Og de nordiske, sosialdemokratiske nasjonene, med trygghet for borgerne grunnet velutviklede fellesskapsordninger – derav med tynne skjold rundt seg – utnyttes i noen grad av fremmedkulturelle som mangler reell tilhørighet, fellesskapsansvar og fellesskapsholdninger (s. 28: Innvandrernes samfunnsansvar). På den ene siden er enhetenes indre trygghet forutsetning for tynne skjold og fredelig, flerkulturell sameksistens, felles ansvar og innsats for natur og miljø. På den andre siden blir trygge enheter med tynne skjold utnyttet og felleskapsordningene truet. Iført våre mentale uniformer er vi fanget i spennet mellom altruisme og egoisme. Det hindrer sosial utvikling og utjevning, og det hindrer felles innsats for å utvikle gjensidig forståelse og respekt samt ivareta naturens bærekraft som grunnlag for alt liv.

Advertisements

4 responses to this post.

  1. Dette var et tungt innlegg, som jeg allerede har lest et par ganger. Og som jeg nok kommer til å lese flere ganger. Og så likte jeg uttrykket «mental uniformering». Du har så inderlig rett.

    Svar

  2. #1 genese

    Tusen takk for livstegn. Jeg har klødd nakken litt over dette innlegget. Problemstillingen er stor og jeg ville forsøke å nå ut med budskapet på ganske så få linjer. «Mental uniformering» er ment å fage opp i seg både ensretting, hjernevasking a la koranskoler, segregering istedenfor integrering, dyptliggende kulturelle motsetninger, mm. Ikke lett å synliggjøre alle tankene i løpet av noen linjer. Håper du får noe ut av innlegget 🙂

    Kanskje burde jeg valgt bedre og mer illustrerende eksempler. F. eks. har jeg som mange andre jobbet sammen med fremmedkulturelle, og de er kjempefine kollegaer. Så skjer det av og til at de endrer karakter når arbeidstiden er slutt og de søker tilbake til sine egne, etniske landsmenn og agerer på det vi i Norge ser på som totalt uakseptabelt vis. En og en går greit. Da styrer de etter egen fornuft og på egne premisser, og voila! Denne fonuften og evnen til sunn sosialisering drukner når de må ta hensyn til sin kulturelle fellesskapsarv – både på godt og vondt. Om uniformering skal fungere kreves at organiseringen er demokratisk og at enkeltindividene er trygge og selvstendige personligheter.

    Svar

  3. Når du skriver tungt, og alvorlig, blir det vanligvis mindre kommentarer, og kanskje færre lesere. Slik er desverre blogg-verdenen. Kvalitet henger ikke alltid sammen med oppmerksomhet fra andre. 😦

    Svar

  4. #3 genese

    Vel, nå er det i hvert fall skrevet, om enn med tunge setninger. Ha en god helg, genese 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: