dance macabre

De aller første minusgradene har igjen entret gradestokken. En endelig påminnelse om at nok en sensommer skal veksles i en ny årstid. De lyse, varme, lange kveldene har sakte og sikkert blitt dimmet ned, og nattens mulm holder lengre stand mot daggry.  Det pågår et kostymeskifte. En siste fest for sansene, en siste gnistrende dans før høsten igjen faller til ro under det hvite teppe – en årlig dance macabre.

rypebaerlyng4.jpg

Jeg glemmer det alltid, hvor utrolig mange toner som finnes på høstens palett. Glemmer, fordi forgjengelighetens vemod er så usannsynlig vakkert at jeg forveksler det med en fest. De har ikke engang navn de fleste av fargene på skalaen fra det blekeste gule til det mørkeste røde. Et flammende spill er dødsdansen. Så jeg glemmer. Ønsker å glemme og la alle sanser fylles. La hver høstdag være, ikke den siste, men den første. Skyve bevisstheten om at nattefrost etterfulgt av kald vind kan raspe alt løvverk av trærne med usynlige fingre før det lysner, og at nakenheten kan entre scenen – allerede i morgen… ?

loenn-3.jpg

holmen8.jpg

Ingen annen årstid rører så sterkt ved meg som nettopp høsten. Våren er en sterk konkurrent der den vekker til live alt og alle fra vinterdvalen. En kraftfylt knopp bærer jo så mye håp og glede i seg, som et nyfødt barn. Men høsten er mer. Høsten er enda mer. Den spiller opp det vakreste og lokker meg med i en rus – nesten like inn i døden! Jeg ser et fargerikt, vakkert lønneblad falle i elva og vil nesten drive med – utfor fossen. Høsten er frillen og dansepartneren som plutselig en dag uteblir og etterlater en tanketomhet og en sansetomhet som skyver meg ut i en mental livspause – et vakum.

loenn-2.jpg

Så ja, jeg velger høsten blant de fire. Alle årstider har sin sjarm, men høsten må bli min favoritt, selv om den endevender mine følelser og river og sliter i meg. Jeg velger høsten fordi den rommer alt. Høsten er både såmann og båremann – gir og tar like rundhåndet.  Setter sansene i så stort spenn og på så stor prøve at jeg trenger tre årstider til pusterom og forberedelser til neste gang. Trenger vinteren som pusterom til våren igjen skal føde, og sommeren tilrettelegge for, en ny høst. Men enn så lenge holder jeg tommelen opp her jeg rusler for mange fine høstdager utover i oktober og november.

hoesttur.jpg

(Siste bilde er knipset av kona).

Advertisements

7 responses to this post.

  1. Du verden.., -Utrolig bra skrevet!
    Jøjde vel, for en kraft i teksten…
    Jeg er vel en av dem som blir litt deppa/nostalgisk om høsten. Våren og forsommeren er min tid….=)

    Flott bilder også!

    Mvh Nunzio

    Svar

  2. #1 Nunzio

    Jeg er både høyt og lavt om høsten – mentalt sett. Synes sansefesten er helt rå! Grunnen til at høsten også kan være tung, tror jeg skyldes kortere dager og ikke minst vinteren som følger i bakkant. Derfor forsøker jeg å ta en dag av gangen og skyver tankene på bladfall foran meg. Egentlig går det greit det meste av tiden siden nuet fyller min tilstedeværelse med farger. Og nå som været spiller på lag er det bare stas. Så i morgen blir det fototur i skogen blant elgjegere og piltrende skogmus.

    Takk for fin tilbakemelding. Håper bakteriesnørra og -gørra blir lei av deg og forsvinner 🙂

    Svar

  3. Og jeg er helt enig med deg. Ingenting slår høsten. I alle fall fram til midten av november. Da har det en tendens til å bli «flatt lys» i den grad det er lys.
    Det bildet av bladene: fantastisk.

    Svar

  4. #3 genese

    Enig i at lyset mattes mot vinter. Enn så lenge, siste halvtimen før sola går i berget nå om dagen er lyset bare fantastisk bløtt og ideelt for fotografering. Det gir nesten et gyllent skjær. Takk igjen for kommentar og god helg 🙂

    Svar

  5. Posted by Luringen on oktober 26, 2007 at 10:03 PM

    Høsten er vakrest og sterkest, og jeg er et barn av høsten, her føler jeg meg hjemme. Foretrekke faktisk ofte høstfarger også i klær, ser da ut som i alle fall sekken din er i høstfarge?!

    Svar

  6. #5 Luringen

    Du skulle sett meg forfra – gulbrune tenner, skarlagenfargede lepper og bakrusrøde øyne, supre høstfarger 🙂

    Svar

  7. Posted by Luringen on oktober 31, 2007 at 9:38 PM

    Skulle jeg? Virkelig?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: