tom tall vi pule

Ragnhild Avdem Fretlands utdrag fra en artikkel i PBL-NYTT med førskolelærer Pia Friis, under Dagbladets tabloide overskrift “Vil la barna leke sexleker i barnehagen”, har fått stor oppmerksomhet på dagbladet.no. Kommentarene varierer fra motstand, via skepsis til anerkjennelse. Og jeg registrerer bl.a. at, sitat: “Friis mener det råder svært mye usikkerhet blant barnehageansatte rundt hvordan de skal håndtere barns seksualitet.” Og kanskje er det dette, samt overskriftens tabloide form, som gjør at en del lesere steiler.

Jeg merket selv at overskriften traff slik redaktøren åpenbart har ønsket, og jeg liker ikke ordbrukens måte å vinkle et viktig tema på. Ordet sex selger, men dette handler om noe ganske annet i mine øyne. Det handler om å la barn utforske egen og andre barns kropper også i settinger der foreldrene ikke direkte har mulighet til å overvåke leken eller å gripe inn. Foreldrene må antas å være de som best kjenner barnets historikk og opplevelser, og ikke minst er det foreldrene som best kjenner besteforeldrenes synspunkter på hva barn bør og ikke bør få lov til. Faren for at mange barn blir ofre for svært ulike signaler fra voksne de er glad i og ofte forholder seg nært til, er absolutt tilstede. Selv om intensjonene i den praksis Pia Riis her taler for er ensidig gode, ser jeg også at resultatet kan bli forvirrede barn. Jeg må anta at det man aller minst ønsker, er å svekke barns tillit til foreldrenes (i noen grad også besteforeldrenes og øvrige slektningers) evne som oppdragere og forbilder. Det kan gi seg negative utslag på mange områder av oppdragelsen.

Jeg undrer meg også over at det ikke legges en mal for hvordan barns nysgjerrighet og lek med kropp skal håndteres av barnehageonkler og -tanter – både de med førskolelærerutdanning og de ufaglærte. Det kan ikke være slik at det i vesentlig grad blir opp til den enkelte barnehagetilsatte å tolke og håndtere dette rent subjektivt. Også barnehager benytter seg av vikarer ved korttidsfravær, og det må ligge en instruks til grunn for å sikre at for eksempel vikarer ikke reagerer signifikant annerledes på barnas atferd enn det de er vant til. Når Riis påpeker sin oppfatning om at det er stor usikkerhet blant barnehagetilsatte rundt om angående håndtering av barns nysgjerrighet på og lek med egen og andre barns kropp, mener jeg man har forsømt seg i opplæringen og derfor starter i feil ende. Slik jeg ser det burde barnehagepersonale landet over blitt kurset i en faglig fundert måte å håndtere dette på, enten barnehagen de jobber i er statlig, privat eller også preget i ulik grad av trospåvirkning. For med vårt bosetningsmønster er det for svært mange foreldre ikke snakk om et valg mellom barnehager med ulike etiske retningslinjer og ulik praksis av moral, men et valg mellom å takke ja eller nei til ett barnehageplasstilbud.

En mulig positiv effekt av å naturliggjøre barnas atferd på dette området, er å lettere kunne oppdage og komme i dialog med misbrukte småbarn. Her kan det være store gevinster å hente. Motsatt kan det bli svært utfordrende å takle misbrukte barns reaksjoner på å være vitne til eller selv bli del av intim kroppskontakt med “fremmede” (barn). Hvor et seksuelt misbrukt barn befinner seg i en fortregningsprosess, er det for eksempel umulig å vite. Det er også umulig å vite hvordan et misbrukt barn takler dette utenfor barnehagen, og når lyset slukkes for natten. Hva barnepsykiatrien sier om slike forhold vet jeg ikke, men at den faggruppen må være en sentral samarbeidspartner for å legge fundamenter i håndteringen av våre små verdensborgere også på dette området, synes påkrevd.

Jeg tenker også rundt dette med overgang fra barnehage til skole. Hvor – på hvilket alderstrinn og i hvilke settinger – endres reglene for atferd i det institusjonelle og offentlige rom? Og hvordan bør informasjonen til foreldre, også de som ikke benytter seg av barnehageplass, skje? Selv om “jeg” er hjemmeværende med mitt barn, ønsker jeg likevel å vite hva barnehagebarna er vant til å se på som akseptabelt. Mitt barn vil omgås barnehagebarna i ulike sammenhenger på fritiden (bursdager, lekeparker, osv.) og jeg må da forholde meg til alle sider ved barnas lek. Det er i det hele tatt mange sider å vurdere dette ut fra, og uansett kan man takke for at det nå legges på bordet til åpen diskusjon og meningsbrytning.

Advertisements

8 responses to this post.

  1. Posted by Luringen on oktober 26, 2007 at 10:01 PM

    Ja, overskrifter trekker… 😛

    Svar

  2. #1 Luringen

    Det ble mye rabalder omkring denne avisartikkelen. Mange leste og tolket borti natta, og andre så ikke innholdet bak det jeg vil betegne som uheldig språkbruk.

    Svar

  3. Posted by Luringen on oktober 27, 2007 at 9:30 AM

    Joda, debattene har rullet også på vgb… !

    Svar

  4. #3 Luringen

    Ja, det var jo på VGB, ikke her på wp må vite, at misforståelsene skjedde 😛

    Svar

  5. Posted by Luringen on oktober 29, 2007 at 9:58 PM

    Ja, må vite :p

    Men alle kan jo ikke være Luringer hell

    Svar

  6. #5 Luringer

    Det er kjernen i hele problemstillingen!

    Svar

  7. Posted by Luringen on oktober 31, 2007 at 9:37 PM

    I know, inside information, you know

    Svar

  8. #7 Luringen

    I know!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: