biologisk mangfold

Noen begynner kanskje allerede nå å bli lei alt maset om at det er i ferd med å gå ad undas med planetens beboere. De som søker i oppslagsverk på nettet eller googler, finner rikelig med skremmende nytt om hva vår livsførsel kan og vil føre til. Det nærmer seg dommedagsscenarier. De som bruker Bibelen som håndbok har trolig allerede fasiten, at det vi hører om og aner konturene av er starten på Syndefloden II. Men dersom man ikke slår seg til ro med at alt er forutbestemt, er det mulig å ivareta skaperverket langt bedre enn vi gjør i dag. Mange uheldige prosesser er heldigvis reversible.

Jeg er av den oppfatning at verden har verktøyet som trengs for at vi kan innrette oss mer i samsvar med naturens tåleevne – og ikke minst våre egne, fundamentale behov. At vi strengt tatt ikke trenger nytt lovverk eller Al Gores grafer på storskjerm for å vite hva som er fornuftig og rett å gjøre. Men kanskje måtte et skremselsscenario til for å vekke fornuften til live. Problemet med å slå så hardt på tromma er at apatien kan bli sementert. Man skremmes til å tro at alt håp er ute, og at vi like godt kan fortsette som før og gå ned med høy harryfaktor. Et annet problem med Gores presentasjon av konsekvensene fra de menneskeskapte, globale miljøproblemene, er at påstander har blitt avslørt som tvilsomme og feilaktige. Noe som har gitt skeptikerne mat å drøvtygge og gulpe på. Det store bildet klarer man ikke å rokke ved, men feilaktige påstander har ført til mye unødig støy. De burde vært unngått.

Men som sagt, vi har lovene og verktøyet, det vil si kunnskapen og pengene, som er nødvendig for å snu de uheldige trendene. Det man sliter med er å få land som har ratifisert internasjonale naturvernavtaler til å følge opp med praktiske tiltak, samt å få flere nasjoner til å forplikte seg ved å undertegne (her har så langt USA og Kina vist ansvarsunnlatelse ved ikke å forplikte seg). Og her har ikke Norge mye å vise til av tiltaksvilje. Til tross for “konvensjonen om biologisk mangfold” (Convention on Biological Diversity; CBD) som ble underskrevet på møtet i Rio de Janeiro 1992 (ratifisert av Norge i 1993) har vi ikke vist stor vilje til annet enn å produsere tonnevis med fremragende rapporter om hva vi bør og må gjøre. Det bevilges gjerne midler til å foreta kartlegging og trekke opp retningslinjer, og så stanser det opp. Ved den minste konflikt mellom forurensende næringsvirksomhet (les: økonomiske interesser) og naturmiljøet, har man gitt dispensasjoner til videre utslipp i stedet for å gi korte (men ikke urimelige) tidsfrister for omstilling og rensetiltak. Det er først de siste årene man har tvunget industrien til å begrense utslipp i et omfang som monner. De første ti år etter ratifiseringen skjedde nærmest ingenting!

Det bemerkelsesverdige ved at det faktisk er flere enn 160 nasjoner som har ratifisert CBD-konvensjonen (ikke USA og Kina), er omfanget av konvensjonens forpliktelser (april 2002) og fokusområde; begrense/stanse reduksjonen av biologisk mangfold innen 2010! Dette er i praksis altomfattende og betyr at enhver eksisterende og påtenkt aktivitet må, som første post på agendaen, ha en miljøkonsekvensvurdering. Klarer landene som har ratifisert CBD å oppfylle konvensjonens intensjoner, og klarer man også å få USA og Kina med, er jobben gjort. Verden trenger kun denne ene konvensjonen for å skape et bærekraftig og rent naturmiljø, siden enhver form for forurensning truer artsmangfoldet (se andre konvensjoner og Norske lover som direkte retter seg mot naturmiljøet). Innsatsen vil spenne fra for eksempel noe så enkelt men viktig som å rive kanaliseringsmurer langs elvene våre og å strengt forby unødvendig persontransport inntil forurensningsfrie transportmidler er tilgjengelige, til å nedlegge produksjonsbedrifter som ikke innen kort tid kan omstilles til drift uten giftige utslipp.

Jeg frykter at CBD er så god at den ikke fungerer. Konvensjonen er umulig å oppfylle og å etterleve i praksis. Derfor vil den i beste fall, slik det blir med Al Gores sceneshow, bli en post bak øret på politikere og folk flest – en spore til holdningsendring. Det blir for voldsomt, uoversiktlig og uoppnåelig å ta det helt inn og på stort nok alvor. Disse voldsomme sakskompleksene og de uoppnåelige målene har gjerne også det ved seg at de trenerer eller hindrer at man starter både i det store og det små, både nasjonalt og lokalt. Det blir lettere å så tvil, peke på de som ikke ratifiserer internasjonale konvensjoner, latterliggjøre de små (men viktige både symbolsk og rent praktisk) tiltak, enn å ta tak i det man kan endre på.

Jeg undervurderer ikke den innsats for oppvekking av folks bevissthet som skjer. Men jeg ser hvor vanskelig det er selv i et lite, fredelig og rikt land som Norge, med solide, demokratiske tradisjoner og en liten, opplyst befolkning, å virkelig satse på praktiske tiltak. Det ligger en vegring og en bremsekloss i vår bevissthet som går på at vår innsats ikke representerer noe annet enn en (økonomisk) hemsko for Norge om ikke de store forurenserne går foran slik at tiltakene får rask og målbar effekt. En variant av den mekanisme filosofene beskriver som allmenningens tragedie. Noen må våge å ta den belastning det er å gå foran ved å la handling følge tanke. Det er sagt og skrevet – og underskrevet – så mye fornuftig, at den fasen nå må gå over til det konkrete. Ingen av konvensjonene har reell verdi før de i praksis settes ut i livet, dessverre. Slik sett ligger ikke USA og Kina bak i løypa når det gjelder resultater – kun når det gjelder holdninger og vilje til holdningsendring.

Det blir også feil å passivt vente på at politikerne og den teknologiske utviklingen skal løse problemene. Det er her jeg føler vi står i dag – vi venter. Vi har blind tro på Petter Smart som problemløseren. Og ja, teknologiske nyvinninger trengs også i kampen mot forurensningen og dens konsekvenser, i aller høyeste grad. Men det er ingen grunn til å sitte passiv og vente. Alle kan bidra. Problemene er forårsaket av mange enkeltmenneskers tenke- og levemåte, og det er enkeltmenneskene som sammen og hver for seg kan løse dem. Mye handler til syvende og sist om din og min hverdag. Om hvilke produkter vi velger. Hvor mye vi reiser og hvilke feriemål vi velger. Hva vi oppmuntrer til og hva vi står opp og tar avstand fra, ikke bare i tale men også i gjerning. Politikerne er lite flinke til å hjelpe oss til gode valg gjennom avgiftspolitikken, men vi sitter med forbrukermakten! Bevisste forbrukere er akilleshælen til markedsøkonomien slik den fungerer i dag, og også det eneste gode argumentet for videreføring av markedsøkonomien som system. For bare dersom markedsmekanismene får virke ut fra forbrukernes (vår) indre fornuft og erkjenning av våre valgs innvirkning på (natur-) miljøets tilstand, kan mekanismene tjene oss. Slik det nå fungerer, der også totalt unyttige produkter og lavkvalitetsprodukter (bruk og kast) selger på grunn av dyktig markedsføring, foregår en irrasjonell bruk av den totale mengde ressurser vi har til rådighet. Dette er sløseri som naturen må underholde.

Den tabloidiserte konklusjonen og oppfordringen må bli: Glem Gore og gi blaffen i issmeltingen!, men se over handlelappen en gang til og bli en bevisst forbruker!

 Tillegg: Angående å anvende markedsøkonomiens mekanismer i naturens tjeneste, en økonomi som ideelt sett skal virke rasjonaliserende for produktskaping i alle ledd, tenker jeg på å snu konkurransefortrinnet og målet om billigst mulig til mest miljøvennlig. Og her kan ting skje raskt om politikerne gjør grep. De kan belønne bedrifter som satser miljøvennlig ved å frita disse for (enkelte) avgifter, og videre fjerne/redusere avgifter på de grønne sluttproduktene slik at produsentfornuft og forbrukerfornuft med tanke på miljøet ikke blir økonomisk belastende. Kort og godt gjøre det lønnsomt å agere fornuftig i markedet.

Advertisements

3 responses to this post.

  1. Er innom så svint, og ser at jeg må være litt mer våken når jeg skal lese denne…
    Stikker innom senere.=)

    Ha en flott dag!

    Svar

  2. Godt skrevt stykke, og er på langt vei enig med deg i dine tanker. Det skal bli spennende å se om handelsnæringen og forbrukerne kommer til å gå i klinsj i fremtiden. Tror nok det kommer til å drøye en stund, men spiren er nok sådd allerede tror jeg.

    Gledelig er det jo å se det faktisk har blitt gjort forbedringer, bla ved reduserte svoveldioksidutslipp og nitrogenforbindelser fra industrien.., men det tok sin tid. Vi merker allerede virkningen av det i vannene våre. Det er egentlig ganske revolusjonerende!

    Tror nok vi kommer til å få slike forbedringer på andre områder også, men ting tar tid. Håper bare ikke det tar så lang tid at natur og miljøskadene blir permanente. Før eller siden vil nok naturen ta igjen med en alvorlig advarsel til oss om vi ikke tar nok hensyn til den. Det er kanskje det som må til for at vi enkeltmennesker skal ta ansvar?

    Mvh Nunzio

    Svar

  3. #1,2 nunzio

    Enig i at noe er blitt gjort. Vi har langt på vei fjernet utslipp av KFK (grunnet trusselen om hull i ozonlaget). Og selv om det fortsatt kalkes årlig og mye grunnet sure elver og vann, en surhet som ikke bare skyldes luftforurensning men også bergartene i den enkelte region, er mye på bedringens vei.

    Men den store innsatsen vi som enkeltpersoner kan bidra til, er gjennom våre valg som forbrukere og måten vi håndterer vårt søppel på. Her viser jeg også til siste avsnitt i hovedinnlegget (Tillegg).

    Det jobbes også med å forbedre og utvide merkeordninger på «grønne» varer, noe som er avgjørende viktig for å lette handleturen for bevisste forbrukere. Og mitt håp, som jeg er inne på i innlegget, er at det også blir økonomisk lønnsomt å velge «grønt». Så lenge det er dyrere å kjøpe økologisk dyrket frukt og grønt, velges dette bort av mange. Store barnefamilier har betydelige matbudsjetter og tar gjerne billigste alternativ. Kalkun- og kyllingprodukter er for eksempel bedre for helsa enn alternativene, og siden mange har råd til å velge sunt, øker etterspørsel og priser. Tror vanlige røkte kjøttpølser koster ca. 2/3 av prisen for tilsvarende produkt av kalkun og kylling.

    Takk for svar 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: