englevakt

Vi mennesker har en lei tendens til å beskrive andres uhell og ulykker som hell i uhell. Selv om offeret står der uten armer, kun med ett bein og en beinprotese, har mistet synet og bærer hodet i fatle, og med endetarmen hengende ute som en rød bunning, kommer bemerkningen: Du må ha hatt englevakt! Tenk hvor galt det faktisk kunne gått! Jeg mistenker, dersom utsagnene er ment som en trøst, at de ikke helt virker etter hensikten. Jeg tror dette kvestede mennesket oppfatter situasjonen alt annet enn griseheldig, og at h*n ikke vil akseptere englene som sine voktere etter ulykken. De gjorde ikke jobben!

Av og til er man overlatt til tilfeldighetenes spill, og utfallet kan bli hva som helst, både positivt og negativt. Noen ganger har man en viss påvirkningskraft på det som skjer – et valg – av og til ikke. Så når jeg en tidligere høstdag, iført topplue, ullgenser og ryggsekk, satt på kne på ei berghylle ved skogstjernet og fotograferte ei blodrød heilibelle, for deretter å flytte kamerastativet for å knyte ei skolisse – som røk tvert av slik at jeg mistet balansen – , hadde jeg følgende valg: 1) Bare la meg passivt bikke ut i vannet, eller 2) sparke litt fra med det ene beinet for å påvirke den våte landingen. Jeg har aldri stemt blått, men forsto i det øyeblikket at valgfrihet er viktig!

blodroed-heilibelle.jpg

Jeg var oppmerksom på og hadde tatt høyde for, siden det er en uskreven regel at en eller annen alltid dukker opp når uhellet er ute og du minst av alt vil bli sett, at det sto en person og fulgte med. Så da jeg mer enn irritert, og trist som faen!, fikk bunn under beina og reiste meg opp, stående der gjennomvåt med vann til magen, den våte topplua godt nedpå nesa og ryggsekken klistret som ei lefse til ryggen, fikk spørsmålet “falt du i vannet?”, taklet jeg det bemerkelsesverdig bra. Også da oppfølgeren “heldig at det gikk så godt” kom, beholdt jeg roen. Så jeg smilte, riktignok med sammenbitte jeksler, og stilte oppskriftsmessig det meningsløse spørsmålet “god dag, er du ute og går tur i det fine høstværet?” tilbake. Og slik fortsatte den høyst uinteressante samtalen, uten at jeg et øyeblikk vurderte å løfte lua og se på ham. Jeg sto som jeg sto der ute i vannet og kikket gjennom strikkemaskene. Bare ventet på at han skulle gå slik at jeg kunne få utløp for frustrasjonen.

Mannen, en litt tilårskommen herre, hadde åpenbart kjøpt seg nye tenner nylig. Ikke bare var de hvite, store og regelmessige, men gebisset må ha vært ment for et betydelig større hode. Det så ut som om man, uten helt å lykkes, hadde forsøkt å tilpasse hodet til gebisset ved å tøye og smette ansiktet over. Kanskje hadde han vært på ferie nordpå, i Tromsø, og truffet en tannlege på Rorbua. Jeg vet ikke. Det jeg kan slå fast er at han fikk mye for pengene. Og uten å kunne noe for det så det ut som om han smilte hånlig og bredt hele tiden, også da han omsider hilste avmålt med labben og gikk. Det hånflirende uttrykket var på grensen av hva jeg kunne takle, og jeg var nær ved å forulempe ham, og meg selv, ved å bl.a. be ham se til å ta med seg visdomsordene og gamptryta si og forsvinne! Men man besinner seg. Og bare for å slå det fast. Selv om jeg ikke skadet meg i situasjonen, anser jeg IKKE hendelsen som flaks eller hell. Det er faktisk helt OK å bruke u foran de to ordene.

8 responses to this post.

  1. Jeg ser det levende for meg. *ler*
    Det er merkelig at det alltid er rom for å være jovial, uansett hvor merkelig situasjonen er.

    Svar

  2. #1 Ida

    Hei, og takk for kommentar. Joda, man skjerper seg så godt man kan. Jeg vet ikke om man har godt av å fortrenge store frustrasjoner, men man kan i hvert fall smykke seg med å være sindig og balansert – utenpå🙂

    Svar

  3. Posted by Luringen on oktober 31, 2007 at 9:41 PM

    utur er også tur

    Svar

  4. #3 Luringen

    Egentlig var jeg på utur i skogen den dagen😛

    Svar

  5. Helsike hvor godt du beskriver ting! Fælt å le, men må innrømme jeg fikk mange latterbrøl her… «Endetarm hengende som en bunning»! Haha…. Huff…;D «Haue tredd over et for stort gebiss» hæhæ….=D

    Noen ganger er folk VEL pratsomme når en har vært i uløkka… Det er i slike tilfeller en helst ville vært alene… NOEN ganger skal de være glade for at de ikke sto FOR nærme undertegnede, hehe….;D

    Svar

  6. Det fins en forsker ved Psykologisk Institutt i Oslo, Karl Halvor Teigen, som har forsket på dette med tolkninger av flaks og uflaks. Det du beskriver kaller han «kontrafaktuell tenkning». Les f.eks dette intervjuet i Tromsøflaket:

    http://www.uit.no/tromsoflaket/2000.01/4.html

    Svar

  7. #5 Nunzio

    Jeg har merket meg at enkelte faktisk får seg til å le av andres til tider utrivelige opplevelser. Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det… Det blir liksom et ekstra lyskespark på toppen av det hele. (Phalloides krymper seg bak strikkemaskene men beholder roen – utenpå!)

    Jeg liknet nok ikke akkurat et våknende villdyr der jeg sto. Ble ikke oppfattet som en trussel. Men det var feil! Jeg kunne fort eksplodert og endt opp i avisspaltene som «den onde tannfeen med halv balaklava – uten øyehull!».

    Takker for kommentar🙂

    Svar

  8. #6 Oda

    Hei og takk for kommentar med link. Skal ut i skogen nå – ikke helt fram til tjernet😛 Skal inn og lese intervjuet når jeg kommer hjem, dette høres interessant ut. Ha en god dag🙂

    Hjemme.
    Interessant artikkel. Tror vel det med å forespeile seg mulige uhell er en ganske naturlig egenskap. En måte å foreta kontinuerlig risikoanalyse på, samt forberede oss selv på hva som kan skje i forebyggende hensikt. Det at vi etter et uhell fokuserer på hva som kunne gått verre, uansett hvor galt det gikk, er vel først og fremst en måte å komme videre på – en personlig pep-talk. Det betenkelige er at mange går og bekymrer seg og forespeiler seg mulige farer og konsekvenser (både på egne og næres vegne) som gir angst og begrenser utfoldelsesmulighetene.

    Takk igjen for link🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: