seniorlønn

Lærere, nå trolig også polititjenestemenn, vil bli tilbudt 100% lønn for 80% jobb for å stå lenger i jobben. Dette for at samfunnet skal kunne nyte godt av seniorenes kompetanse enda noen år, og for å unngå økte bemanningsproblemer i disse yrkene. Et godt tilbud for de det gjelder. Men underskuddet på arbeidskraft i mange yrker og sektorer taler kanskje for at en ny generell praksis er på trappene, en tariffestet rett, der alle etter f.eks. fylte 60 år gis samme tilbud?

Enn så lenge vil nok ordningen virke urettferdig på de mange som ikke gis et slikt tilbud. Min spådom er også at vi ganske snart vil se mange grupper innenfor ulike yrker og sektorer som vil forhandle lønn ut fra samme mal. Det vil være mennesker med fagkompetanse, både formell kompetanse og/eller realkompetanse. Et resultat kan bli at kollegaer med litt ulik realkompetanse, der det teoretisk-faglige ikke er vesentlig men derimot erfaring i strenge arbeidsrutiner, vil kunne skape urimelige forskjeller og misnøye.

Hvordan dette vil slå ut gjenstår å se. Det som blir et insitament for noen kan lett bli et irritasjonsmoment for mange. Vi er blitt vant til at knapphet på ressurser øker prisen/lønna, men her kan vi få en situasjon der mennesker med nærmest tilsvarende arbeidsoppgaver og arbeidspress blir lønnet svært ulikt (eller som i de nevnte tilfeller tilgodesett med kortere arbeidstid for samme lønn).

Advertisements

2 responses to this post.

  1. Det åpner for en praksis der det er vanskelig helt å se konsekvensene. Og det blir liksom ike helt riktig at staten må betale seg ut av de velferdsordningene staten selv har skapt, blir liksom dobbeltbetaling.

    Svar

  2. #1 Genese

    Siden dette er ordninger også staten – vi som samfunn – sårt trenger og har nytte av, og hvor staten i noen tilfeller også kan høste økonomisk gevinst, tror jeg det går mot en fast ordning regulert ved alder (eks. 60 år). Men jeg ser også allerede i dag eksempler på at man bruker samme modell for å løse ulike problemer uavhengig av de tilsattes alder, der arbeidsgivers behov eller pålagte oppgaver (statlige virksomheter) må dekkes og opplæring av nye arbeidstakere tar for lang tid. Man kjøper seg ut av et akutt problem ved såkalte prøveordninger jeg vanskelig kan se vil bli trukket tilbake. Og i dette bildet finner man også arbeidstakerorganisasjonene som må fravike den hellige kua som heter «ansiennitetsprinsippet».

    Jeg tror ikke misunnelse er problemet i dette, men følelsen av urettferdighet der de som skriker høyest og sutrer mest stikker av med gevinsten. Kanskje blir prisen å betale dårligere arbeidsmiljø med tilhørende høyt fravær? Det er mange sider å se dette fra, og jeg regner med det blir et tema framover.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: