selvforskyldt voldtekt

Beklager, og advarer samtidig sarte sjeler mot å lese videre, for dette blir dirty! Det har seg nemlig slik at jeg holder på å ta av noen kilo. Har for så vidt kommet langt med den oppgaven, så nå er jeg klar for julen. Men i forbindelse med slankingen har jeg trøstet meg med litt av hvert. Blant annet klementiner og gulrøtter i betydelige kvanta. Og for noen dager siden, da jeg var møkk lei råkost og yoghurt, kjøpte jeg litt bloggesnop; to poser med noe sukkerfritt lakris-alike. Det smakte godt. Jeg spiste opp begge to i løpet av et par tre kveldstimer. Og jeg kunne relativt fornøyd tusle til sengs. Fornøyd, siden jeg visste fint lite om hva som med nød og neppe skulle komme.

Vanligvis er jeg på do en gang for dagen, av og til to. Disse godteposene endret dette, så det gikk nærmere tre døgn før jeg modig og stinn inntok ramma. Det hastet, kjentes det ut til. Men det stemte ikke. Det hastet definitivt ikke. Jeg hadde sjelden hatt bedre tid i forbindelse med et slikt ærende, skulle det vise seg. For jeg satte meg og ble der sittende. Truget litt, ganske kraftig faktisk, til synet ble uklart. Og ting var på vei, sakte og sikkert. Svære saker også. Jeg har presset ut tamper på størrelse og dimensjon med literstermoser før, så jeg begynte å ane hva jeg hadde i vente. Vurderte faktisk å ringe legen for å få satt en sprøyte med smertestillende. Dette var definitivt en tamp i morfinklassen. En annerledes setefødsel.

Jeg sutret nesten, vel vitende om hva som kom. Aldri før har selvmedlidenhet vært mer på sin plass. Ingen – INGEN! – skal komme til meg å snakke om harde fødsler. Jeg ler av det. Hadde jeg fått velge ville jeg heller gjennomgått serie-setefødsler – fire setefødsler på rekke og rad. Gjennom urinrøret! Nok om det, men altså var nedkomsten i gang. Etter cirka en halv time toppet det seg. Tampen satt nesten dønn fast, med anslagsvis en halv desimeter ute. Smerten var drøy. Tårene rant. Jeg våget ikke trykke på – orket ikke. Men jeg kunne heller ikke la være. Jeg var fanget i smerte og holdt på å svime av! Rett foran meg, ved motsatt vegg, står vaskemaskinen med sitt koøye. Jeg lente meg jamrende fram, noe som resulterte i at tampen kom en liten centimeter og kilte seg fast på sitt tykkeste, som ei konet kork.

Jeg gråt. Jeg skammer meg ikke for å innrømme det heller. Jeg hulket, jamret og pep. Og i ren fortvilelse og sinne sleit jeg døra av vaskemaskina. Så der satt jeg, liksom med et ratt i hendene, og sutret som et barn. Regnet med at bredere hofter og også en hofteskade var et faktum. Og som ved et tilfelle tidligere måtte jeg nok også nå påregne utgifter til trusebind en god periode. Analmuskelen ville være ute av kontroll i lang tid. Igjen skulle måltidene avpasses både i forhold til mengde og klokkeslett, slik at jeg kunne besøke do etter klokken. Jeg ville ikke føle noe. Det ville ikke komme noe forvarsel de nærmeste ukene. Analmuskelen var bokstavelig talt sprengt. Som en strømpe uten elastisitet.

Alt har sin ende, også jeg. En heller øm sak kan jeg forsikre om. Tampen kom ut den, da det virket som om håpet også var ute. En mørk, tykk, kort sak på størrelse med et 70 mm kameraobjektiv. Jeg ble nesten litt skuffet. Etter et par timer med lett trappetrim var både ganglag og analmuskel langt på vei normalisert. Riktignok sleper jeg litt på det ene beinet fremdeles, nå en knapp uke senere, men alt i alt gikk det umåtelig bra. Jeg har likevel valgt å gå tilbake til klementiner og gulrøtter. Lakrispastillene var gode de, men bare på tur inn i kroppen. Og nå må du ha meg unnskyldt, jeg må et ærende på det lille rommet. Og mens jeg sitter der skal jeg riktig kose meg og lese manualen til den nye vaskemaskina.

Innlegget er nominert til «GULLTAMPEN2008«! Diplom bekrefter nominasjonen.

Advertisements

36 responses to this post.

  1. Ha ha ha au au au AU!
    Latter og medfølelse herfra.

    Det er en grunn til at jeg har en pakke microlax stående på hylla over do. For å si det sånn. 😉

    Hadde jeg visst hva jeg vet i dag ville den pakken ha vært med meg til hytta for en måneds tid siden. Stikkord: Iskaldt gulv, bare tær og stinkende dobøtte.

    Svar

  2. Velkommen innom og takk for kommentar – riktignok med innslag av det ufornøyelige 🙂

    Dobøtte duger for diare, ikke når man skal sitte i timevis å trøkke. Ville satt evige merker, som om hele stussen var skrudd på. Ikke bra!

    Fortsatt god advent med microlax’n klar 🙂

    Svar

  3. Hehe, nå fekk du fram latteren på meg! =D
    Det var også i ren medfølelse..

    Sliter enda her med bekkenløsning etter min siste fødsel.. Den ble mer komplisert en ventet. Her måtte «fosteret» deles opp i tre-fire passende biter med en nådeløs pekefinger inni «livfaren» før nedkomsten kunne la seg gjennomføre på et forsvarlig vis…

    Jeg sto ute i snøen i dag, og lot den vinterbleke sola treffe mitt legeme. Da blikket falt på min egen kasteskygge i skareføret , fikk jeg til min store forundring øye på et opplyst hull , -midt i…

    En slik «familieforøkelse» sitter tydeligvis lenge i…

    😉

    Ps.
    Vaskemaskina sto 10 cm for langt ifra meg til å få tak i den.., -med det resultatet at armene gikk som vinger i løse lufta…

    Glimrende berettet av deg!

    Svar

  4. […] Ukens underholdning finner du inne hos phalloides. Han skriver om selvforskyldt voldtekt. […]

    Svar

  5. Nunzio.

    Dette smaker det st… , vel, det gjør det vel sant og si ikke. Bare et spørsmål, siden teknikken din kan komme til nytte senere. Gikk du inn ovenfra eller bak når uhyret skulle parteres 😀 Vet du er en fingernem kar, med dette tar kaka – eller tampen 😉

    Svar

  6. Sissel.

    Takker for henvisning. Jeg håper på medfølelse og vil aldri mistenke at du er en av de som ler av mine marer 😉

    God helg 🙂

    Svar

  7. Gjensvar til Phalloides:

    Hvor undertegnede gikk inn fra, huskes ikke…. slikt et smertehelvete fører alltid til hukommelsestap og fortrengning….hehe…..

    Nunz*

    Svar

  8. Nunzio.

    Nå bedriver jeg ikke endemassasje, men jeg skal be for deg, ateist som jeg er. Stakkars menneskevrak!

    Svar

  9. phalloides
    Det er et bilde som bare fester seg fast på netthinnen min og det er deg med ræva over et dampbad (fordi prosessen har tatt på) og etterpå når du ligger med enden (er nær) i været og får hjelp til å smøre og plastre. Hehehe.

    Svar

  10. Sissel!!

    Du har en slitsom fantasi, vet du det (ler)? Ellers er ideen med dampbad faktisk god. Får bare håpe ingen løfter på håndkleet og forsøker å ta kontakt fordi de ikke ser forskjell på foran og bak – røsker meg litt i luggen og gir meg en vennskapelig en på «nesa» :o/ Huff, får bilder her jeg også, en heller tragisk forestilling.

    Svar

  11. Ekstremt. Da er jeg advart.

    Jeg driver selv med å ta av et par kilo, og holder meg unna sukker i alle former, men drikker brus i mengder, særlig mellom måltidene. Problemet her er da som regel motsatt av ditt. Det haster, og det er fort overstått.

    Når det blir tid til å se inn i koøyet så kommer det heller av at etterarbeidet kan ta sin tid. Noe dritt er det, uansett.

    Morsom posting. Enig med Sissel der.

    Svar

  12. Knut.

    Leste det hadde herjet diaré på Skinnarbu nylig også, i forbindelse med julebord og mulig matforgiftning – kanskje brownies, jeg vet ikke. Man kan vel håpe det ikke ble for lang dokø…

    I ditt tilfelle tror jeg kanskje jeg like godt ville tredd stumpen inn i vaskemaskina og kjørt kortprogram, og heller latt klosettet stå 😉

    Svar

  13. Ehh… Litt tåpelig av meg å kommentere posten din borte hos Sissel. Uhyre morsom beskrivelse av et veldig privat drama. 🙂

    Svar

  14. Det skulle stå «bare borte hos Sissel»….

    Svar

  15. radiohode.

    Det går greit, er innom Sissel såpass ofte (bloggen hennes) at jeg får nok med meg det meste – takk for kommentar 🙂 Angående for mye klementiner og gulrøtter så påvirkes hudfargen av det. Ser nå ut som en velfødd kineser. Men det er jo sunt da, likevel 🙂

    God helg!

    Svar

  16. Posted by Mathias2 on desember 14, 2007 at 10:50 PM

    Håper ikke «arbeidsuhellet» virker inn på naturbloggingen m/medfølgende flotte bilder. Jeg håper snart på noen bilder i lav vintersol med dyr eller fugler i bakgrunnen ledsaget av en flott naturskildring som du er så flink til å formidle. Kommer snart?

    Svar

  17. Mathias2.

    Heisann, lenge siden sist – godt å se at du lurer i kulissene. Og dette går nå som smurt. Det er over for denne gang. Angående naturfotos og tekst håper jeg å kunne få til noe like oppunder julen eller i romjulen. Har faktisk tenkt på det de siste dagene. Det fungerer slik at jeg må få tatt noen ferske og annerledes bilder som styrer teksten, eller blir det for likt det jeg tidligere har postet. Men som sagt, jeg jobber med saken. God helg 🙂

    Svar

  18. Hahaha, der kjente jeg meg faktisk litt igjen 😀 Hadde en lignende opplevelse forleden, men hadde aldri klart å fortelle det så bra som deg, humret godt i skjegget; selvforskyldt voldtekt, kjempebra 😉

    Svar

  19. zagabå.

    Velkommen hit og takk for kommentar. Det er mange av oss som trekker litt på beinet. Ser jeg litt tilårskomne mennesker som sliter med gangen antar jeg det ofte skyldes harde økter på ramma. De hardest rammede bruker krykker eller rullator. Det kan du tenke på når du møter dem. (De skylder gjerne på idrettsskader eller følger av hofte- og kneskader – jeg tviler – blir for tøft å stå fram).

    Fortsatt god advent 🙂

    Svar

  20. Hahaha,,,,, Dauer av latter…. Må bare nevne at jeg selv har hatt endel uhell på ramma….

    Det begynte med at jeg satt og «leverte varene» alene og ante fred og ingen fare…
    Brått kom nunzen farende inn og påsto at han aldri hadde kysset ei jente som satt og dreit, og smalt til med ett skikkelig smellkyss.
    Jeg ble så forfjamset at jeg dro til meg papiret og plantet ei fin rose – svampeteknikk- på tapetet + noen fine «dekorelementer» i Nerdrumfarger på den nystrøkne hvite skjorta.

    Etter dette har dasshuset blitt en klinefri sone- bokstavlig og billedlig talt!

    Knallhard/bra historie, Phalloides… Jeg lo av medfølelse og gjenkjennelse….;)

    PS: Nunzen har fått noe som kan ligne leverflekker på høyre pekfinger… Hehe……Har du noen teorier eller konspirasjoner på dette?

    YetiSweetings…..

    Svar

  21. Hei Yetien 🙂

    Av og til overgår kommentaren innlegget – denne var bare spennvill – hææhææææ 😀 Er utrolig glad du er av den beskjedne typen som holder litt tilbake og ikke forteller alt 😕

    Dassen er jo på ingen måte ukjent problemområde for deg og nunzen. Og bare for å ha sagt det, jeg hadde heller ikke taklet det å bli kysset og klådd på av ham der og da 😕

    Adventsklem herfra 😉

    Svar

  22. Hehe….. Flott at jeg fremdeles får deg i lattermodus…. Hehe….. Og ja…. må jo overlate litt til fantasien, vet du…. Hihi……;)

    Problemområde?? Vel, forelskelse gjør ikke bare blind, men man mister fanken me au luktesansen… Eller har det noe med ein stor bunt med wonderbaum som henger over dassen som en dekorativ «uro» .
    Himmel, må jo dukke for i det hele tatt få satt seg. Så sitter man der da… i totalt mørke. Hehe….. Kanskje like greit….

    Go advent til deg også… og masse klemmer herfra….

    Yetien…..

    Svar

  23. Posted by Stein Ove on desember 15, 2007 at 10:59 PM

    Fantastisk 🙂 Usedvanlig godt beskrevet. Denne posten var helt på sin plass, for det er flaut lenge siden jeg har tenkt på avføring på denne måten. Takket være deg er analmuskelen hentet frem fra glemselen 🙂

    … eller takk og takk, Fru Blom, jeg var nå ganske lykkelig før jeg begynte å tenke på disse analmusklene.

    Svar

  24. Stein Ove.

    Denne kommentaren gjorde meg glad. Det å kunne hjelpe mennesker inn på gode tankebaner i disse julebordstider ser jeg som en svært viktig gjerning. Har også litt trening i dette. Har du ikke lest denne https://phalloides.wordpress.com/2006/09/20/hemorroider/ bør du ta deg tid til en titt. Mye rart å finne under kategorien «humor».

    God søndag 🙂

    Svar

  25. Posted by Luringen on desember 17, 2007 at 5:05 PM

    Hm… jeg får vel bare gratulere med vel overstått..fødsel..

    Burde tatt den inn og tørkan, så du hadde noe å vise frem for barnebarna?

    «se på denne kubben, den pressa’n far ut en vinterdag det herrens år totusenogsju..» ser deg for meg, men jintungen på fanget foran peisen 🙂

    Svar

  26. Luringen.

    Takk! Det var et fint tips til neste sjau. Setter umåtelig stor pris på engasjementet 🙂

    Svar

  27. Posted by Luringen on desember 17, 2007 at 8:34 PM

    Bare hyggelig, hva er jeg ellers for?

    Svar

  28. Luringen.

    Fri rettshjelp, kanskje 😉

    Svar

  29. Å herrejemini – for en historie og for noen kommentarer.
    At du er nominert til «Hjelp vi bæsjer» prisen skjønner jeg nå.

    Svar

  30. Femice.

    Det går mye bedre nå. En slik nominasjon varmer utrolig godt, den henger høyt. Tenkte å skrive at den satt langt inne, men det gjorde den jo faktisk ikke. Den satt derimot godt, bjønnproppen 😛

    Takk for kommentar og godt nytt år til deg 🙂

    Svar

  31. Har hatt noen nær døden opplevelser innenfor dette fagområdet (?) selv, men aldri så ille som du beskriver. Du har min dypeste medfølelse. ;D

    Svar

  32. Roteloftet.

    Det verste er at historien er 95,3% sann. Jeg tror faktisk jeg vet noe om hva harde fødsler kan være :/

    Svar

  33. […] private bedrifter, behov og gjøremål, blant annet i septikproduksjonens tegn. Mitt bidrag, selvforskyldt voldtekt, har gitt gjenlyd i den ganske bloggsfære, og som eneste blogger utenfor VGB så langt, er jeg […]

    Svar

  34. Haha! Bra man kan le av slikt etterpå 😀

    Svar

  35. Nypeblom.

    Du kan i hvert fall le av det. For meg er det bokstavlig talt harde minner. Det store spørsmålet er om man i det hele tatt burde legge slike opplevelser ut på åpent nett. Det er jo ikke akkurat diskret 😛

    Svar

  36. […] 07…..«Selvforskyldt voldtekt.» av Phalloides/Flyktning. […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: