etikettsamfunnet

Du er mørkhudet – ja vel? Og heterofil – ok? En god kristen – mhm? Altså er du en mørkhudet, heterofil, god kristen. Men hva heter du? Går du på skole? Hva studerer du? Arbeider du? Hva arbeider du med? Hvilke fritidsinteresser har du? Har du barn? Hvem er du?

Jeg undrer på om vi noen gang kommer dit i den kulturelle utviklingen at vi ikke behøver å bruke ord som flerkulturelt og multikulturelt samfunn. Ikke ord som beskriver utseende, religiøs tro, seksuell legning, mental diagnose/tilstand, osv. Vil vi komme dit at alle båsene forsvinner – alle forsøk på å definere mennesker inn i grupper opphører?

Vil menneskeheten komme til et veikryss der veien videre handler om å møte mennesker på fordomsfritt og åpent grunnlag, og med nysgjerrighet og toleranse som verktøy for å finne ut om man har et felles grunnlag å bygge nærmere bekjentskap på? Møte mennesker som de er, akseptere dem som de er om de følger loven og ta det derfra? Opphøye egne sanser og via vurderingsevner under samtale finne ut noe om den andre personen?

Hva gjør den tabloide hverdagen med oss og hvordan vi fremstilles? Tenk på debattprogrammer på TV, der enkelte personer med muslimsk tro stadig går igjen – men kun når kjønnsdiskriminering er tema? Hvilke inntrykk gir en slik presentasjonsmåte oss av disse personene og deres tro og kultur? Hvorfor ser vi dem aldri når skolepolikk, kulturliv, infrastruktur, miljøvern og andre saker står på programmet? Dette er gjerne kunnskapsrike og samfunnsengasjerte mennesker, og jeg er temmelig sikker på at de har mye positivt å bidra med på mange felter.

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis gjøres bevisst, men det skjer ofte nok til å danne et mønster. Ofte nok til at disse enkeltpersonene plasseres i en bås og med det reduseres til forsvarere av noe mange ikke helt forstår, aksepterer og liker. Tjener det fellesskapet at noen fremstilles så endimensjonalt? Hva gjør det med integrering, verdighets- og trygghetsfølelse for enkeltmennesket å bli redusert på slik måte i offentlighetens lys? Hva lærer denne praksisen oss, og ikke minst hva skjuler den for oss, av positive sider ved samme kultur?

Vi skal aldri slutte å diskutere alt som har med menneskerettigheter og menneskeverd å gjøre. Vi skal ikke late som om vi aksepterer det uakseptable for å være hyggelige med hverandre. Men vi må slutte å skjevfremstille slik at kun det som har konfliktfylte undertoner blir en etikett på et menneske, en organisasjon, et trossamfunn eller en legning. Vi må skape bredere og mer helhetlige bilder av hverandre. Slippe fram mangfoldet. En som gis positive tilbakemeldinger på ett emnesområde, vil lettere lytte til og takle kritikk på et annet. Ensidig, negativ oppmerksomhet fører til skyttergravsmentalitet, og utviklingen mot bedre sameksistens hemmes.

 

Bildet er hentet på Free Photo: http://www.freephoto1.com/

Advertisements

9 responses to this post.

  1. Innlegget er kommentert på iNorden her:
    http://inorden.org/?p=1874&language=no

    Svar

  2. Viktig debatt – Her i USA er det Martin Luther King Day i dag – vi har gått noen viktige skritt, men som du påpeker; vi er langt fra i mål; enten det rase, legning, tro eller andre parametere vi «bås legges» i.

    Svar

  3. Posted by Luringen on januar 21, 2008 at 7:09 PM

    Jeg tror dette er noe som vil følge med oss så lenge vi er her på denne jorda..

    Etikett e samfunnet vil også styrkes, der forskjellen mellom fattig og rik også blir større..

    Svar

  4. Til Randi og Luringen.

    Takk for besøk/kommentar 🙂 At også dette med hudfarge faktisk ennå spiller en rolle for hvordan mange møter og agerer på overfor de som ser annerledes ut, må være selve merkesteinen på hvor tregt utviklingen går. Kanskje det mer enn noe sier oss hvor lett det er å plante fordommer i et barnesinn. Det diskuteres i hjemmene, mellom foreldre og besøkende. Kanskje har det vært framme en voldsepisode på TV der «overgrepsmannen var av utenlandsk opprinnelse», og så blir man følelsesladd og generaliserende, fordømmer alt fra asyl- og innvandringspolitikk ned til personkarakteristikker om utseende. Barna får med seg det meste, selv om de leker med sitt i et hjørne – «små gryter har også ører» – og i løpet av en time eller to har de voksne lagt grunnlaget for at en ny generasjon fordomsfulle barn vokser opp.

    Det handler om voksnes holdninger, men også om bevissthet overfor hvordan barn formes. Disse barna av i dag vil også med stor sannsynlighet møte barn med ulik etnisk opprinnelse i barnehage/skole, og plantes fordommer i barna har man ikke akkurat lagt fundament for færre konflikter.

    Svar

  5. Viktige spørsmål phalloides. Jeg tror menneskeheten har i seg potensialet til det du spør om. Til å smelte sammen til en mangfoldig helhet, fremfor båser i helheten. Jeg tror veien dit krever modenhet fra hele samfunnet og individene selv. Hver og en må erkjenne at vi er grunnleggende like, med variasjoner over tema. Og vi må som individer akseptere at om naboen har valgt et fundament som er ulik vår egen, er den like verdifull.

    At mediene skaper holdninger er det ingen tvil om. Vi blir jo manipulerte på finurlig vis med retorikk som har en hensikt, om så ubevisst. Det er også opp til oss om vi vil godta de holdningene vi leveres eller ikke. Og på den veien er jeg enig i at det er de voksnes holdninger det er viktig å se på i forhold til hva vi overleverer våre barn. Og kanskje vi ikke skal undervurdere barns evne til å se forbi vår båstenkning? Jeg har en datter i barneskolen og det er vel 30 % barn fra andre kulturer og religioner på skolen der på hennes trinn. Hun er vant til dette, og jeg kan ikke minnes at hun noengang har snakket om sine medelever med utgangspunkt i disse tingene. Kanskje det er vi voksne som må lære av barna? Jeg lærer mye av barna, veldig mye 🙂

    Svar

  6. Pathfinder.

    Takk for fyldig svar. Du skriver bl.a.: «Og kanskje vi ikke skal undervurdere barns evne til å se forbi vår båstenkning?»

    Denne er vanskelig, og jeg tror den kan skape problemer i et barnesinn (avhengig av alder). De voksne, mor og far i særdeleshet, er barnets ledestjerner og orakler. Det er en vond oppdagelse for et barn å finne ut at foreldrene kan ta feil. Hva står igjen «om Dovre faller»? Hva kan man da stole på – hvem?

    Man må tro tiden gjødsler toleransen, gjennom økende erfaring. At vi en generasjon eller to lenger framme har vokst bort fra mange fordommer som i dag skaper uro og usikkerhet. Når man selv føler på utålmodigheten, skyldes vel det at livet er kort og man ønsker å se alt falle på plass mens man er her. Det er vanskelig å ta seg tid til det som strekker seg ut over ens egen levetid 🙂

    Svar

  7. Jeg har mer på hjertet 😉

    «Denne er vanskelig, og jeg tror den kan skape problemer i et barnesinn (avhengig av alder). De voksne, mor og far i særdeleshet, er barnets ledestjerner og orakler. Det er en vond oppdagelse for et barn å finne ut at foreldrene kan ta feil. Hva står igjen “om Dovre faller”? Hva kan man da stole på – hvem?»

    Hvis barn lever utelukket med sine foreldre og mennesker som deler deres holdninger til det meste, og ikke sosialiseres på annet vis, er jeg enig i at dette kan bli kinkig. Men barn flest( i vår del av verden) lever i motsetninger daglig. I holdninger, i valg av tro eller ikke-tro, politisk ståted, lover og regler vi alle er underlagt. Vi pumpes fulle av info fra ymse kanter, mye motsettende info. Det er en del av mangfoldet slik den fremstår i dag. Motsetninger så lenge jeg understreker at «mine valg for mine barn og mitt liv er de eneste rette» for alle andre også( eksempel). Understreker jeg dette gjennom trusler, makt, kontroll og represalier, er det et stort problem, men jeg ser her bort i fra det.

    Skolen/barnehagen vil påvirke i den grad det er mulig, ved at barn lærer at de skal respektere hverandre til tross for ulikhetene. Venner har stor påvirkningskraft i tenårene. Og jeg har stor tro på at barns egne erfaringer vil føre dem på andre veier, med flere valgmuligheter enn hva de eventuelt blir indoktrinert med hjemme. Det kan føre til forvriring gjennom oppveksten, men det kan sannelig mye mens man vokser opp ;). Forvirring behøver ikke være et onde. Vi har alle i en eller annen grad, latt Dovre falle som voksne? I det minste deler av Dovre. Jeg tror det er naturlig og en del av det å utvikle seg som menneske og menneskehet.

    Det er viktig å ha nøkkelpersoner å stole på og jeg er enig i at det er vi voksne først og fremst som må legge føringer for toleranse, men jeg tror ikke det alene er med på å endre de som kommer etter oss. Nettopp fordi barn av i dag får så mange valg og inntrykk og opplevelser i mangfoldet, min generasjon ikke gjorde, får de også nærkontakt med det vi kan sitte og synse om. Trur eg 😉

    Svar

  8. Pathfinder.

    Det virker fornuftig og riktig det du skriver, som vanlig. Oppdragerrollen er mer delt enn før, med barnehage og SFO. Kanskje det bare er jeg som er litt utålmodig 🙂

    Svar

  9. Skjønner godt utålmodigheten din. Og veien videre er ikke avgjort. Det kan bli mangfoldig bra og mangfoldig jævlig. Det hender man ønsker seg tryllestav ja 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: