sørgende pruter ikke

Det er noen få situasjoner i våre liv da pris og kostnad ikke ligger fremst i bevisstheten. Tiden som følger umiddelbart etter et dødsfall, er en av dem. Lettere agentjobb enn å selge varer og tjenester til sørgende i relasjon til begravelser, kan knapt finnes. Kunden er ofte sårbar og minst av alt innstilt på å reise byen rundt, sammenlikne priser og shoppe kiste, blomster, transporttjeneste med mer. Tankene befinner seg kun i det helt nære. I den grad man tenker oppgaver som skal og må utføres mellom dødsdato og de åtte dagene det normalt tar fram til begravelse, ønsker man at noen som tenker klart overtar oppgavene. Profesjonelle som vet å kombinere effektivitet med de verdige rammer alt skal skje innenfor. Fagpersoner med rutiner som ser til at viktige detaljer ikke glemmes. For vi vil ikke shoppe og vi vil ikke prute, men vi vil ha levert en feilfri vare og tjeneste. Regningen tar vi når alt er over.

Det kan være greit å reflektere litt over begravelsesbyråene og den industrien de er sluttleverandør for, som består av mange underleverandører. Det handler om kiste, gravstein, blomster, lokaler og leveranser knyttet til gravøl, med mer. En rekke små og store varer og tjenester. Og den refleksjonen bør foretas før man står ved den dødes seng og tørker en tåre. Aller helst bør forberedelsene skje i samråd med den syke eller gamle som vet det nærmer seg slutten. Det kan skape en bedre og lettere ramme for de beslutninger som må tas av nærmeste pårørende, og det finnes skjema til hjelp for dette (hentet fra Humanetisk Forbund, men postene vil stort sett bli de samme også for kirkelig begravelse).

Det forkommer faktisk tilfeller med krangel i begravelsessammenheng, og dette er uverdig uansett hvilket ståsted man måtte ha. Utløsende faktorer kan knytte seg til ekser av avdøde. Det kan handle om dine, mine og våre barn med ulik styrke av tilknytning til avdøde. Eller det kan dreie seg om seremonielle valg og annet i forbindelse med begravelsen. Noen ganger må begravelsesagenten hente gravferdsloven fram for å sette skapet på plass! Og angående uverdighet, hostes idiotiske påfunn opp i vårt høyt utviklede Vest-Europa. Jeg håper aldri denne urnevarianten for bruk i forbindelse med kremasjon vil bli godtatt her hjemme. Vel har vi for anstrengt forhold til døden, som gjør at vi nødig berører emnet før noen allerede har gått bort. Men dette blir for meg respektløst og på linje med å skulle bli gravlagt i en skiboks til musikk av Dimmu Borgir!

Angående priser er det ikke så lett å finne slike på nettet. Det finnes kanskje en link som heter “Priser”, men den er ofte ikke aktiv. Begravelsesbyråene oppgir nødig priser på hjemmesidene, og det kan være vanskelig å orientere seg for sammenlikning. Faktisk medfører den situasjonen nærmeste pårørende befinner seg i, samt få muligheter til å sjekke priser på en enkel måte (på nett), at markedsmekanismene ikke fungerer særlig godt. Et annet poeng er at det gjerne ikke er realistiske, alternative tjenesteleverandører ute på bygdene. Så man ringer og takker ja til første og beste (eneste) begravelsesfirma. Selv om dette kan koste flere tusen kroner mer enn nødvendig. Og som en bit oppi alt sitter enkelte kommuner å harver inn avgifter for tjenester de leverer – og ikke leverer! DinSide-økonomi, skrev i 2000 en artikkel om dette, og jeg sakser:

Sleipe kommuner.

Kommunene gjør sitt til at prisen på begravelser blir høye. I Oslo koster det 2420 kroner for en kremasjon, mens det i andre kommuner koster under tusenlappen. Men den kommunale grådigheten stopper ikke der. Til tross for at gravferdsloven slår fast at jordbegravelser ikke skal koste deg noe, bruker kommunene kreative gebyrer og påslag for å fylle opp en tydeligvis skranten kasse.

Flere kommuner tar gebyr for bortkjøring av blomster, selv om de pårørende selv rydder etter seg. I Asker kommune forsvarer de seg denne praksisen der en betaler for en tjeneste en ikke bruker, mens Gravferdsetaten i Oslo virker litt mer oppegående, og innser at de bør ikke ta betalt for en tjeneste de ikke utfører.

Norske begravelsesfirma er nok gjennomgående seriøse og dyktige (det gjelder ikke alle steder, noe eldre som for eksempel ferierer i Spania bør notere seg), men de driver ikke veldedighet. Derfor bør vi få et mer avslappet forhold til døden, bli flinkere til å snakke om den og også forberede den sammen. Ikke bare av økonomiske grunner, men også det. Kanskje ville da flere kunne ta mer aktivt del i seremonien og nærmest skreddersy egne opplegg. Mennesker som profesjonelt jobber med sørgende, enten det er kirkens menn eller innenfor psykiatrisk helsetjeneste, hevder at aktiv deltakelse fra første stund, gjerne med vasking, stelling og nedlegging av avdøde, videre under forberedelse og gjennomføring av seremonien, får en bedre og mindre langvarig sorgperiode i etterkant. Det blir en annerledes måte å ta farvel med avdøde på, som gjør det lettere å ta inn over seg at vedkommende faktisk har gått bort – gir større, indre ro.

Angående konkrete priser, er altså det nær sagt umulig å anslå. Selv såkalt enkle løsninger, med rimelig kiste og stein, og med enkelt gravøl som holdes hjemme for de aller nærmeste, er det vanskelig å komme under 20.000 kroner. Og disse såkalt enkle løsningene vil også kunne variere mellom 20 og 35.000 kroner – oppad finnes knapt noen grense. Det kan være mulig å spare 4-7.000 kroner om man er oppmerksom på hvordan de ulike varene og deltjenestene er priset. Og de som har hørt at gravferdsstøtte gis fra det offentlige, var det en ordning som opphørte 1. januar 2003. Det er mulig å få behovsprøvet en søknad om økonomisk tilskudd (inntil 17.952,- kr fra 01.01.08), en såkalt erstatningsordning for den ubetingede støtten som falt bort, men man skal ikke ha mange ørene på konto eller registrert formue før retten til slik støtte faller bort. Likevel, det er en viktig ordning å være klar over for de som aller mest trenger økonomisk hjelp. Et seriøst begravelsesfirma vil opplyse om slike muligheter.

Advertisements

15 responses to this post.

  1. For noen år siden så jeg et program (bbc?) om begravelsesbyråene og deres fremgangsmåter. Mye var tatt med skult kamera. Det handlet om møte med sørgende, om salg av kister etc.
    Det ble lagt vekt på at kirsten skulle være foret med mye behagelige tekstiler. At den skulle være komfortabel. En utnytting av sørgendes følelser knyttet til den døde, som ble omtalt «død-levende», («og hvilken pute tror du din kjære ville like?»)
    Silke, fløyel og puter – og alt kostet ekstra, selvsagt. Men man vil jo det beste. Spørsmålet blir bare; det beste for hvem?
    Også begravelse er business. Big business også…

    Svar

  2. Randi.

    Bra eksempel. «Komfortabel» er vel ikke første ord som slår meg når jeg tenker på en kiste. Snarere stilfullt, ryddig og pent.

    Har sans for begravelsesbyråer som kun tilbyr en standard kiste. Da slipper pårørende å føle på ubehag over å velge billigste alternativ.

    Ingen bør la materielle ting stjele mer oppmerksomhet enn nødvendig i slike situasjoner. Da er det bedre å legge fokus på å velge musikk ut fra avdødes tidligere smak og personlighet. Eller også valg av blomster om vedkommende hadde særlige interesser for det. Til syvende og sist blir det innhold mer enn ytre ting som teller mest – også her.

    Svar

  3. Nei, du har rett. Her er det selgers marked. Det verste er at det nesten føles umoralsk å tenke kostnader i en slik stund. På mange måter er begravelsesbyråer vernede arbeidsplasser.

    Svar

  4. Genese.

    Ser man litt forbi koblingen bussiness-sorgfølelser gjør de jeg har vært i kontakt med en fin jobb. Må være tøft å forholde seg til så mye jammer og gråt. Det er et yrke som stiller mange krav til utøverne. Og så kan ikke agentene klage over lite å gjøre i stille perioder, det tar seg liksom ikke så godt ut 😉

    Svar

  5. Interessant og god post!
    Jeg har bare stått for en begravelse selv, da det første barnet mitt døde for 13 år siden. Vi ble faktisk møtt på en veldig god måte og de kuttet ned utgiftene til et minimum for oss. Men vi trengte jo heller ikke hjelp med stell, frakt av kiste, vi ordnet gravsten selv etc. Det blir jo noe annet når det er et voksent menneske som dør.

    Den gangen var det gravferdsordning på ca. 4000,- men det var lite penger i forhold til hva en begravelse koster.

    Svar

  6. Hei lothiane.

    Det er en utrolig lettelse å ha fagpersoner ved seg i slike situasjoner. Mange lammes nærmest og ville ikke klart å ordne alt som kreves.

    Er for behovsprøving av støtteordninger om ikke lista legges slik at knapt noen får nytte av dem. Da fremstår fjerning av betingelsesløs støtte som salderingspost i en budsjettbehandling.

    Ellers kan dette med totalkostnad ved dødsfall føre til ekstreme situasjoner, som i dette eksempelet fra Tyskland: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1197149.ece

    Svar

  7. Fy søren, det er rimelig makabert… å måtte planlegge sin egen begravelse. Hva skjer egentlig om man ikke etterlater seg penger til begravelse når man dør – og man ikke har etterlatte? Minnelund?

    Svar

  8. lothiane.

    Gravferdsloven sier følgende:
    «Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.»

    Svar

  9. Posted by Luringen on januar 27, 2008 at 7:29 PM

    Begravelsesbyråene burde ha plikt til å ha priser til oppslag slik som leger og tannleger, slik at en (på forhånd ?- det er mange av oss som surfer rundt om mye rart 🙂 kan sjekke ut priser, og sammenligne dette sammen med andre faktorer før en velger byrå.

    Svar

  10. Forbrukermagasinet (tror det var FBI) forsøkte en gang å foreta prisinnhenting, men mange firma ville ikke oppgi priser. Enig i at det bør skje endringer her.

    Svar

  11. Posted by Lavina on januar 28, 2008 at 12:56 AM

    Det er liksom uhørt at man må spare til egen begravelse, men det er mange eldre som har lagt av penger til det.
    Da min far døde, innhentet vi opplysninger hva de tok i pris hos enkelte byråer, og når vi hadde bestemt oss var det bare å møte opp til avtalt tid. Jeg fikk utrolig god hjelp, og jeg visste selv hva som skulle stå i annonsen. Gravstein var på plass for flere år siden. Dobbelgrav. Alt i alt kom det på ca 17 000 og det var med kaffe og mat etterpå. Men det var tungt og tøft, likevel klarte man å holde hodet kaldt og ikke la seg overkjøre. Være litt bestemt på hvordan du skal ha det, og som den avdøde ønsket om det var diskutert tidligere.

    Svar

  12. […] anbefales  ”Sørgende pruter ikke” hos […]

    Svar

  13. Posted by Luringen on januar 31, 2008 at 7:28 PM

    Kanskje de ikke skulle få ha anledning til å si nei… Virker jo nesten litt snuskete!

    Svar

  14. Lavina.

    Takk for kommentar. Beklager at jeg ikke har svart før, men den kommentaren hadde av en eller annen grunn havnet i spam-filteret. Der kikker jeg sjelden innom, da jeg ikke driver forhåndsgodkjenning.

    Det er mulig å spare mye om man faktisk har alternativer og klarer å sette av tid på å spørre priser. Og ja, de aller fleste yter nok en meget god service. Det er verd mye i en slik stund, og der ligger vel også «problemet». Ha en god helg 🙂

    Svar

  15. […] på markedet. Mennesker i sårbare situasjoner som ønsker det beste for dem de elsker og som ikke har krefter til å forhandle frem gode priser, skal vernes om, ikke utnyttes eller gis dårlig samvittighet. Vi skal hjelpe dem til å gjøre […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: