rognebærmøll

Som i 2007, ser også i år (2008) hegg ut som spøkelsestrær. Snauspiste for blader og innpakket i en kondomliknende strømpe av heggspinnmøllens spinn, er de et trist syn. Under en skogstur i går, med fotokamera rundt halsen, oppdaget kona liknende spinn, om enn i langt mindre omfang, i ei rogn. Ved nærmere sjekk, fant vi ut at det skyldtes heggspinnmøllens familiære slektning; rognebærmøll.

Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) tilhører altså samme familie som heggspinnmøllYponomeutidae. Rognebærmøll er et fryktet skadedyr for eplehageeiere. Selv om den naturlige vertplanten er rogn, går møllen i år med lite rognebær til angrep på epletrær og kan forårsake betydelig avlingsskade.

Larvene av rognebærmøll og heggspinnmøll likner hverandre, men larvene av rognebærmøll er mørkere og lengre. De spiser rognbladene og forpupper seg inne i tette spinn. Når puppene klekker og sommerfuglhannene har befruktet hunnene, avgjøres epledyrkernes skjebne av mengden rognebær. Er det mye rognebær, vil hunnene legge eggene sine der. Er det et år med lite rognebær, vil hunnene fange opp luktstoff fra epler, som samsvarer med luktstoff i rognebær, og de lokkes til eplehagene.

Nasjonal forskningsinformasjon (NFI) skriver: Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) er eit av dei alvorlegaste skadedyra i norsk epledyrking. I år når rogna (Sorbus aucuparia) ikkje har bær, kan rognebærmøllet føra til totalskade av epleavlingane. I konvensjonell epledyrking er det ved varsla angrep tilrådd å nytta det syntetiske plantevernmiddelet Gusathion (se merknad nedenfor). Dette er eit middel som er skadeleg for ei rekkje insekt. Då det i tillegg vert nytta seint i vekstsesongen, er det frå 1999 lagt restriksjonar på mengde ein kan nytte av middelet.

Innan økologisk fruktdyrking må ein i stor grad førebyggja problem med skadedyr. Det vil vera av interesse både innan konvensjonell og økologisk fruktdyrking å finna måtar å førebyggja angrep av rognebærmøll utan bruk av syntetiske plantevernmiddel. For ein rekkje møllartar er det utvikla feller for å registrera førekomst av arten basert på hoene sine kjønnsferomon. Kjønnsferomonet er artsspesifikt. Ein vil i prosjektet analysere den kjemiske samansetninga av hoa sitt kjønnsferomon og hannar sin åtferdsreaksjon på feromonet for å utvikla eit sikkert varslings- og fangstsystem for rognebærmøll. Kjønnsferomonet kan også nyttast i bekjemping ved hjelp av forvirringsteknikk, ein teknikk der ein forstyrrar paringa ved å sleppe ut høge konsentrasjonar av feromonet.

Ein vil i prosjektet undersøkja om denne teknikken kan nyttast på rognebærmøll. Det er rognebærmøllhoene som gjer skade då dei legg egg på epletrea, og larvene gneg seg inn i epla. Dei fleste møll har eit velutvikla luktsystem. Ein vil analysera luktstoff frå vertsplantene rogn og eple for å finna eit luktstoff som kan nyttast i bekjempinga ved å forstyrra hoene sin eggleggingsaktivitet.

Mrk: Mattilsynet fattet 15.mars endelig vedtak om å forby bruk av Gusathion (azinfosmetyl) til skadedyrbekjempelse i frukt- og bærproduksjon. Det syntetiske plantevernmiddelet har særlig blitt benyttet av eple- og jordbærdyrkere for å bekjempe hhv rognebærmøll og rotsnutebiller. Azinfosmetyl er akutt giftig for bl.a. meitemark, bier, fugl, alger, fisk og akvatiske leddyr.

 

Bioforsk skriver: Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i norsk epledyrking. I dei åra då rogna har lite eller ikkje bær fyk rognebærmøll hoene inn i eplehagen og legg egg på eple. Luktstoff vart samla inn og analysert frå rogn og eple. Vi fann at fleire av dei same komponentane var til stades i både rogn og eple. For å undersøkje om hoene reagerte på nokre av desse komponentane vart dei undersøkt ved hjelp av GC-EAD. Resultata viste at hoene reagerte på fleire av komponentane. Vidare vart desse komponetane testa i limfeller i felt for å sjå om dei virka tiltrekkjande eller fråstøytande. Resultata viste at ein av komponentane og denne eine saman med ein til virka signifikant tiltrekkjande på både hannar og hoer av rognebærmøll. Resultata er diskutert med tanke på tiltak mot eggleggingsklare hoer.

Jeg for min del har ingen eplehage og kan la meg fascinere av rognebærmøllens ulike stadier; larver, pupper og sommerfugler. Jeg håper å kunne komme tilbake og oppdatere med bilder av både pupper og sommerfugler. Kan legge til at vi til tross for mange rognetrær i området kun oppdaget en liten larvekoloni i én rognebærbusk.

OPPDATERING 25.aug.08.:

Jeg har fulgt med utviklingen i sommer og kan vise bilde av rognebærmøllens puppestadie. Forpupping skjedde i uke 24-25. Dessverre spiste skogsmaur de fleste av puppene, etter å ha kjempet seg gjennom det beskyttende spinnet, og mange pupper så ut til å tørke inn i den langvarige varmeperioden. Jeg så ved en anledning 2 spinnmøll sitte på rognbladene. De liknet veldig på heggspinnmøll, og jeg kan ikke si om det var heggspinnmøll eller rognspinnmøll (har aldri sett rognspinnmøll før).

Oppdatering 10.06.09.

Ved å klikke her kommer du til en side som viser bilde av rognebærmøllen.

Advertisements

6 responses to this post.

  1. Kjekt å vite. Har merket dem enkelte ganger, i eplehagen

    Svar

  2. […] Les også om epledyrkernes skrekk, rognebærmøll her. […]

    Svar

  3. Jepp, opplysende og bra forklart! En har i alle år hørt om denne rognbærmøllen, uten å tenke så mye over dens eksistens. Hvis du velger å følge dens utvikling, en slags dokumentar, ville det vært artig å følge med på!

    I min tid som skogsarbeider, var rogna fredet i mange områder. Om det var på grunn av frykt for eplehøsten eller «fåtallige» rogntrær, kan jo diskuteres. Rogna har, iallefall her i sør, en formidabel overlevelsessuksess, og står raddet innover i skauane her.

    Imidlertid, er ei storvokst rogn, et praktfullt syn, og en fredning av den, er på sin plass syntes undertegnede.

    For noen år siden ble det fra forskningsside testet ut brenn/varmeverdi på de forskjellige treslagene. Jeg, som mange andre, trodde det ville være eika som stakk avgårde med den seieren, -men det var rogna som scoret høyest! «)

    Har hatt mye moro med rogntrærne opp igjennom tidene. Da jeg var guttunge, og lærte å pode trær, eksperimenterte vi mye med den. Vi fikk greie på at det gikk an å pode pære og eple på rogn, og det måtte bare prøves.

    Podekvistene av pære vokste knallbra, -litt for bra… Tykkelsen på rognstammen under podestedet, forandret seg svært lite, mens pæretreet ble så tjukt og tungt at den knakk til slutt. «)

    Har også prøvd å bruke rogntrær som utgangsmateriale for bonsaitrær, og de fungerte utmerket! De blir utrolig vakre, og har ingen som helst vanskelighet med å gro i ei lita potte, selvfølgelig med godt og kjærlig stell. Stammen blir hurtig tjukk, og treet ser «hønngammelt» ut etter bare få år. =)

    Mvh Nunzio

    Svar

  4. Nunzio.

    Takk for fin kommentar. Kan legge til at rogn også kan brukes til å vurdere hvor mye elg det er i et område. Elgen er glad i rogn og flekker knoppene i seg, så i områder med mye elg finner en bare tørre «sopelimer». Her i Bø høstes det nok ganske maksimalt under elgjakta, slik at det finnes godt med rognetrær.

    Svar

  5. Posted by Vetle on mai 21, 2009 at 5:38 PM

    Takk for nyttig info. Jeg har tre epletrær i hagen som delvis har vært hardt angrepet av møllspinnere flere år på rad – og etter å ha lest dette må det vel være rognebærmøll.

    For meg ser det ut som om de først og fremst spiser av bladene og lager spinn, men eplehøsten har vært noe dårlig begge årene så de påvirker nok også kvalitet og kvantitet på frukt. I tillegg er det litt ekkelt når alle larvene kravler rundt …

    I motsetning til deg, vil jeg aller helst bli kvitt dem! Men jeg har ikke funnet noe effektivt middel ennå. Jeg har førsøkt mest med spraying med vann og grønnsåpe, men kommer til å prøve et lusemiddel hvis de dukker opp igjen i år. Trærne blir jevnlig inspisert nå, så jeg kan avsløre deres tilstedeværelse så raskt som mulig!

    Svar

  6. Vetle.

    Vi får håpe på et godt rognebærår. Det vil avlaste epledyrkerne. Kommer til å følge med også i år om jeg finner larver av rognebærmøll.

    Ellers finnes en art som er nesten lik heggspinnmøll (færre sorte prikker på vingene, klikk linken til heggspinnmøll for å se bilde) som heter eplespinnmøll. Denne angriper bladene på epletreet og lager spinn, men gjør liten skade på selve frukten.

    Takk for hyggelig kommentar.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: