vårfluer

 Jeg tok et liv i dag. Jeg har for vane å gjøre det på denne tiden av året. Ikke fordi jeg absolutt må, men fordi jeg ikke helt kan la være. Grunnen er pur nysgjerrighet og dragning mot en fascinasjon. Kanskje også det berusende faktum at jeg tar en finesse som lurer både skaperverket og tiden. For det er lysten til å komme selve skaperverket i forkjøpet, som tar overhånd.

Jeg må se det menneskeøyet ikke skal kunne se. Se det intet øye skal kunne se. Og jeg vil ikke vente. Kan ikke vente på naturens gang. Jeg er blitt fanget av ugjerningen. Ble fanget første gang det skjedde, mange år tilbake. Problemet er bare at noen må dø for at min nysgjerrighet og min synssans skal bli tilfredsstilt. Så sårbart og så følsomt er livet. Så egoistiske og utillatelige er mine overgrep. Så høy er prisen noen må betale for mitt velbehag. Forresten var det ikke bare ett liv, men to liv, jeg tok i dag.

Nå vil jeg ikke gå så langt som å kalle meg selv lystmorder. Faktisk skjer det hele som et tilnærmet sakralt ritual, knelende ved elvebredden. En høytidsstemt ugjerning som fyller meg med blandete og motstridende følelser, og som utføres med største ro og forsiktighet. Først ved å fjerne det beskyttende vårfluehuset av grus og sand og/eller plantedeler, så ved å punktere puppehuden med en skarp negl og kirurgisk presisjon, for endelig, med fingerspitzgefühl, å kunne trekke vårfluepuppa varsomt ut av den livsnødvendige puppehuden uten å ødelegge insektet.

 

 

Den er fantastisk vakker. Og den er dødsdømt. Utviklingsstadiet for vingeanlegg, forteller meg at den ikke ville vært klar til å forlate det trygge vårfluehuset og puppehuden før om tidligst to uker. Da vil klekkingen av vårfluer starte, til glede for både fisk og fluefisker. Det var den viktige informasjonen jeg søkte, i tillegg til sanseopplevelsen. Jeg klargjør for fotografering. Årets “abortinngrep” er over og resultatet foreviges.

 Vårfluer (Trichoptera).

Etymologi: Trichos (tricos) er gresk genitivform av thriz (qriz) som betyr hår, mens ptera betyr vinge. Slik sett burde vi brukt benevnelsen hårvinge, som er betegnende for de fine hårene som sitter tett langs vårfluenes vingekant, ikke vårflue. Benevnelsen vårflue er også misvisende i forhold til klekketid, overgangen fra puppe til vokseninsekt, som her hjemme skjer fra midten av juni og fram til sensommer for de ulike artene. Nok en grunn til at vi ikke burde benytte ordet vårflue. Men benevnelsen er innarbeidet både muntlig og skriftlig i vårt språk, også i fagskrifter og blant entomologer, så det er kanskje like greit å holde fast ved det misvisende.

Vårfluer har holometabol metamorfose (gjennomgår en fullstendig forvandling med alle fire stadier: egg, larve, puppe, vokseninsekt), der de tre første stadiene er akvatiske. Overgangen fra puppe til vokseninsekt (imago) skjer ved at puppa gnager hull på puppehuden, fyller den med luft og stiger passivt eller svømmende til overflaten – klekkingen kan også skje på vei opp slik at den er klar til å fly når den når overflaten. Deretter kaver og svømmer den for å frigjøre seg fra puppehuden før den svømmer til land eller letter direkte fra overflaten som ferdig utviklet insekt. Noen beveger seg også langs bunnen inn til land eller for å klatre opp av vannet via vannvegetasjon for å klekke.

 

Denne siste forvandlingen, fra puppa forlater sitt hus til vårflua er flygeklar, gjør insektet svært sårbart for predasjon fra fisk. Fluefiskere som bedriver imitasjonsfiske, binder fluer som imiterer disse ulike fasene. Både imitasjoner av pupper, klekkere og vokseninsekt. I tillegg til husbyggende familier av vårfluer, finnes også frittlevende larver som jakter til fots og/eller spinner fangstnett langs elvebunnen.

De forskjellige vårfluartene har også ulike eggleggingsstrategier. Eggene kan legges på vegetasjon slik at de faller ned i vannet, de kan slippes enkeltvis ved at hunnen streifer ned i vannflata gjentatte ganger under flukt, eller hun kan også dykke/krype ned langs stein eller vegetasjon og legge eggene under vann.

Man antar det finnes 195 ulike vårfluearter i Norge, og mer enn 12.000 er registrert på verdensbasis (et estimat sier at det kan finnes så mye som 50.000 arter). Kroppsstørrelsen varierer mye fra de minste til de største, her hjemme ca. 5-35mm, men de kan bli opptil 60mm lange – pluss antennene, som hos noen arter kan være dobbelt så lange som kroppen. Larvene varierer i farge fra grønt til brunt og kremgult, vokseninsektene fra nærmest sort til gulbrunt, med flekker, sjatteringer og bånd fra hvitt til sort. De finnes også i riktig fargesterke varianter som gul og oransje, men ikke i Norge (arten Nectopsyche utleyorum, på Costa Rica).

Noen arter i vårfluefamilien Chathamiidae som lever i Australia og på New Zealand, skiller seg ut ved at larvene lever marint, dog i tidevannsbasseng. Som du ser er vårfluene en omfattende og interessant insektgruppe med mange varianter, både størrelsesmessig og relatert til livsstrategier som nevnt over. Mange vårfluearter fungerer som indikatorarter for vannkvalitet og forurensning. Særlig i Ghana er mange vårfluearter utrydningstruet på grunn av forurensende avrenning fra landbruk (gjødsel og sprøytemidler).

Advertisements

11 responses to this post.

  1. Så fascinerende! Jeg husker disse fra barndommen på hytta, de små sand/grus formede rørene, med noe levende inni. Vi undersøkte aldri – eller kanskje bare vi fjernet grusen og fant den litt kjedelige puppen?
    Jeg forstår dobbeltheten i din «lyst» – både å se underet som du beskriver så vakkert innledningsvis. Se det vi ikke er ment å skulle se – og så; vite når du skal komme igjen, med fluestanga 😀 !
    Betyr det at alle vårflur klekkes på omtrent samme tid?
    Og dermed utløser et «ete-gilde» hos fisken?

    Mye, for meg, ny informasjon i teksten din, så varierte måter de legger egg på – men hvordan dannes disse sand/grus rørene? Eggene slippes i vannet, utvikles til larve og så bygger larven sitt eget hus før den forpupper seg og «stenger seg selv inne» – er det sånn?
    Naturen fascinerer gang på gang – så mange avanserte stadier for noe som kan virke så smått og uanselig –
    Det er til å undre og forundres over….
    Takk igjen for en spennende og lærerik artikkel. Det teller sikkert som et pluss at du ikke bare dreper for egen lyst men også deler kunnskapen 😉

    Svar

  2. Posted by Brit on juni 13, 2008 at 1:06 PM

    Wow er det slik de ser ut inni 🙂
    flotte bilder – og den ir-grønne fargen!
    Dessuten så flott å vite at de indikerer rein elv!
    Spennende lesning!

    Svar

  3. Randi.

    Takk for fin og artig kommentar. Jeg husker også fra barnsben av at broren min og jeg plukket «skrubb» (husbyggende vårfluer) i en fjellbekk, for at de voksne skulle bruke larvene som agn under nattens ørretfiske.

    Alle vårfluene klekker ikke samtidig, men hver art klekker ganske konsentrert. Arten som er avbildet på de første 4 bildene starter sporadisk nå og tar av ved sankthanstider. Det varer gjerne en snau måneds tid, og når det topper seg med masseklekking, kryper og kravler vårfluene både på innsiden og utsiden av brillene, utenpå og innenfor klærne, og i det hele tatt. De er overalt. Det har hendt ved et par anledninger at jeg har måttet gå bort fra elva i perioder, nær sagt for å kunne puste uten samtidig å «spise». Og når denne arten er ferdig med storklekkingene, kommer andre arter på banen. Og ja, det er etegilde for fisken når klekkinger pågår. I Bøelva er det mye ørret, og elva formelig putrer av vakende fisk. Kan også nevne at det skjer temmelig tidsavgrenset på døgnet. Denne arten starter forsiktig rundt klokka 23.00, og fra 23.30 begynner timen med massiv klekking. Vårflueklekkinger skjer gjerne på det mørkeste.

    Husene (også fangstnett) bygges ved hjelp av spinntråd, som nærmest fungerer som lim. Måten spinntråden nyttes på av de ulike artene, er en viktig faktor for hvordan artene inndeles i ulike grupper og familier.

    Ha en super helg 🙂

    Svar

  4. Brit.

    Takk for kommentar. Det er virkelig fascinerende å undersøke naturen på den måten. Og ja, fargen er helt utrolig. Nesten for vakkert til at ingen skal få se dem 😉

    God helg 🙂

    Svar

  5. Jeg må bare spørre:
    Har du hørt humlen skrike?
    Jeg slo engang en stor brumlende Humle med avisen………. mot vindusruten… i ren idiotisk angst for at den skulle fly bort til min nyfødte datter og der gjøre noe slemt og humlete mot henne….. men altså.. humlen skrek…. gjennomtrengende høyt og skarpt…… lenge… og jeg kan aldri glemme det skriket.
    Men jeg har ingen vitner, og mine nærmeste sier mistroisk at humler ikke skriker.
    Har du hørt om humleskrik?

    Svar

  6. predikeren.

    «Og det hendte i de dager, da humlen nærmet seg barnet…» (predikeren 8.12).

    Nei, denne ble litt for drøy. Eneste plausible forklaring jeg kan komme på, er at vingen ble skadd/deformert, og at den relativt raske vingefrekvensen laget en «skrikende» lyd.

    God helg 🙂

    Svar

  7. Ahh, jeg elsker biologivitenskap! Og når den serveres på denne lekr måten, er det en fryd å lese!=)

    Artig å se auremagen proppfull av «småstein» om dagene, hehe….

    Svar

  8. Nunzio.

    Takk for oppmuntrende kommentar. Regner med å kunne lese liknende informasjoner hos deg, som innlegget med edderkoppene.

    Auren er nok klar for klekkefest nå, så slipper den å spise husene for å få tak i proteinpakkene disse larvene representerer. Skitt fiske!

    Svar

  9. […] Det å ta seg tid til å stanse og kikke litt når man kommer til slike dammer, kan absolutt anbefales. Det er ofte et mylder av liv under vannflaten, med arter mange sjelden og aldri ser. Mer info om vårfluer finner du her. […]

    Svar

  10. Posted by fotoboksen on juni 21, 2009 at 10:21 AM

    For et utrolig flott innlegg.. så spennende og så interessant!
    Dersom skolene hadde presentert stoffet på en slik måte hadde vi nok alle vært biologer. 🙂

    Jeg googlet gresshoppelarve-bilder, men fant ikke noe som lignet den lille blå jeg tok bilde av. Skal lete mer litt senere i dag. Først kaller noen små plikter, og så skal jeg ta med kameraet på tur og se hva jeg finner av spennende kryp.

    Svar

    • fotoboksen.

      Takk for ros 🙂
      Jeg var inne og kikket på larven igjen, og jeg vet ikke hva det er. Den er altså blå. Og den er ganske så liten. Ser ikke alle beinparene godt, så det kan godt være noe ganske annet. Ser vingeanlegget er i ferd med å vokse ut. Kanskje det er en billelarve?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: