grådighet på fjellet

I dag opplevde kona og jeg grådighet på nært hold. Og vi opplevde grådigheten der vi minst hadde forventet å finne den; på Lifjell. Denne første ferieuka sammen, har vi valgt å trimme litt. Slitt oss opp bratta og nytt utsikten og velværet når toppen eller målet ble nådd. Tirsdag var det tur til Skåråfjell, en av tre sørvendte fjellknoker som ligger i Bø kommune. De andre i rekkefølge mot vest, heter Nybufjellet og Røksbufjellet. Fra parkeringsplassen på Jønnbu (750 moh) bar det opp til toppen av Glekse (1121 moh), hvor vind med yr virkelig røsket tak i oss. Vi hilste på en hoggorm (bilde 1) i forbifarten og piltret oss raskt i le under en berghammer. Der ble det skiftet til tørre klær, før vi kunne hvile trette bein og kose oss med sjokolade og kaffe. Og vips så var regnet over og sola tittet fram igjen. Vinden løyet etter hvert, og alt ble bare kos.

På tur ned mot Oksladalen traff vi sporadisk på sau. Og som det var en uskreven lov, søkte de til stien vi gikk på og løp halvskremte foran oss sikkert en kilometer. Vi stanset flere ganger for at de skulle gå bort fra stien og roe seg, men nei. Det er ikke slik en sauehjerne fungerer. Jeg tror sant og si ikke sauehjerner fungerer i det hele tatt. Makan til dyr! Det ble noen bilder her og der, av hoggormen, blomster som greplyng og fjellsmelle (bilde 2), og også et par sommerfugler jeg ikke hadde i arkivet fra før. En myrblåvinge og en bergringvinge (bilde 3). En grei tur på 3-4 timer i vekslende vær, men for det meste opphold og en god del sol.

Torsdag var vi klare for nye anstrengelser. Denne gang opp Geiteberget fra parkeringa nær Stavsholt (ca. 675 moh). Geiteberget er for øvrig et kledelig navn for terrenget. Her er det ikke mange hvileskjær å få. På det bratteste ligger fotbladene rett oppetter leggen når man går, og hælsenene strekkes til dobbel lengde. Men så, etter en halv time med stor stigning, kunne vi endelig gå noenlunde oppreiste inn Langetjønndalen opp til Langetjønn (948 moh). Siste kneika opp til vannet tok vi på strak arm og stive bein. Og vips så var slitet glemt. Vi var oppe og kunne nyte vår standardiserte belønning i nydelig vær (bilde 4), en stor sjokoladeplate og termoskaffe. For min del også en røyk. Det ble en god halvtimes døs i solen, halvt liggende på mose og lyng. Velvære på høyt plan, bokstavelig talt.

 

Ja, det var sant. Jeg startet visst med å si noe om grådighet, og av alle steder på fjellet. Det forklarer jeg gjerne litt nærmere, for det var et heller sjeldent syn vi fikk oppleve på åsryggen ved Langetjønn. Da røyken ble inhalert til kaffekopp nummer to, kom en fugl inn i synsfeltet. Den strøk oppetter lia på raske vinger 20-30 meter fra oss og forsvant ut av syne. Men av flukten ante jeg den ville lande, så jeg skiftet objektiv på speilrefleksen og krøp etter over lyng og stein. Og antakelsen stemte. Snart så jeg hodet på det jeg først trodde var en hauk eller en falk. Jeg sikret meg et bilde før jeg krøp enda litt nærmere, og da jeg så brystet kunne jeg slå fast hva det var.

Det var for så vidt ikke noen sjelden fugl, men det er ikke ofte man kommer gjøken (bilde 5,6,7,8 ) så nær uten å støkke den. Så der satt den på en stein og gapte og kikket, og plutselig landet hun rett foran gjøken, på samme stein. Ei nett lita heipiplerke med nebbet fullt av insekter. Det var nesten vanvittig å være vitne til at den lille lerka matet den store gjøken. Jeg visste jo at slikt skjer. At gjøken er en snik som legger eggene i andres reir. Men å se det på nært hold, gjorde inntrykk. Hodet på heipiplerka ble nesten borte inni nebbet til gjøken, og sekunder senere la hun ivei for å skaffe mer mat, og den umettelige gjøken fulgte etter. Et sjeldent syn og et fint minne å ta med seg.

Advertisements

10 responses to this post.

  1. Fantastisk.

    Jeg husker enda opplevelsen i fjor sommer da jeg møtte på en ørn. Den satt et stykke unna, men faktisk ikke SÅ langt, og jeg kunne lett fanget den inn på nærbilde om jeg hadde hatt et godt kamera hvilket jeg altså ikke hadde. Men det har jeg nå.

    Man ser jo bilder og vet at ting eksisterer, men det ER noe helt annet å oppleve disse tingene selv. Se ting skje, akkurat mens man står der og uten å vite hva sekundene vil bringe.

    Fortsatt god ferie.

    Svar

  2. Sissel.

    Så sant, så sant. Det er intensiteten man føler der og da som er det store. Som gjør turen og opplevelsen spesiell. Bilder blir mest for andre, som underholdning eller dokumentasjon. Minnene lever med den heldige.

    Takk det samme angående ferie og sommer 🙂

    Svar

  3. Posted by selsius on juli 23, 2008 at 8:37 PM

    Veldig flotte bilde av gjøken med unge, er ikke ofte man får anledning til å se den, jeg har aldri sett den live før. Hoggorm også, er jo greit med så fin opplevelse da man er på tur. Fine serie.

    Svar

  4. selsius.

    Bildene er ikke all verden, men situasjonen er artig. Gjøken, den store fuglen, fôres av «matmor» som er ei lita heipiplerke. Dette er hva gjøken gjør, legger eggene i småfuglreder, og så må småfuglene mate gjøkungene til de blir STORE. Dårlig gjort av gjøken, men naturen byr på lite rettferdighet og medlidenhet. Naturen er som den er – amoralsk.

    Takk for kommentar 🙂

    Svar

  5. Tusen takk! En flott tur aa bli med paa, jeg foelte nesten hjerteslagene etter oppstigningen!
    Og igjen – flotte bilder. Det er litt av et syn du har fanget. Og det minnet meg paa en sommerdag for mange aar siden, paa fjelltur med mine foreldre (tror jeg var ca 10 aar) – kom vi over et fuglereir, jeg husker ikke lengere hvilken fugl, men i reiret laa to egg, en fugleunge og en gjoekunge. Vi (min soester og jeg) ville «redde» verden og tok gjoekungene med oss. I tro paa at vi reddet den andre….
    Men alle vaare forsoek paa aa fore opp gjoekungen slo feil. Den doede og ble begravet i hagen.
    Kanskje overlevde den andre og kanskje ble de to neste eggene klekket.
    Kanskje soerget en fuglemamma seg syk over tapet av den staute store «odelsgutten» -for hvem vet: kanskje den store soennen som gaper etter mat er den ulitamte lykke for en spe liten heipiplerke?
    Deilige, forunderlige natur!!

    Svar

  6. randi.

    Takk for historien. Og moralen må vel bli: «Naturen har alltid rett. Istedet for å gripe inn med vår tenkemåte om rett og galt, bør vi ta vare på naturen som den er» 😉

    Svar

  7. Utrolig spesielle og flotte bilder, Phalloides….

    Har hørt at gjøken hive ut egg fra en annen fugls reir, og legge sine der…. Men jeg har aldri sett det… Og ganske så vannvittig da.. den store hjelpesløse gjøken som blir matet av den lille lerka….;)

    Er jo ganske mye man kan se… hvis man bare har et trenet øye…. Og da blir jo slike turer straks litt mer spennende… ikke bare trim, pesing og kaffe… Hehehe….

    Kos deg videre i villmarken….Både du og madammen….;)

    Klemmergoe Yetien…..

    Svar

  8. Yetien.

    Gjøken har mye til felles med rike 0-skatteytere. Så vanvittig, ja 🙂

    Det har blitt noen mindre strabasiøse skogsturer i sommer, men varmen har vært så intens at vi ikke har orket, eller våget, å utfordre bratta. Trim har for en stor del blitt erstattet med krokanis i digre dunker.

    Nyt resten av ferien 🙂

    Svar

  9. Posted by Kari on august 24, 2008 at 10:28 AM

    Hei!!
    Nå hopper jeg overbegeistret opp og ned. For noen herlige bilder, og en kjempeflott opplevelse!

    Jeg har akkurat skrevet litt på min egen blogg om gjøken som er innom her hos oss. Så når jeg leste denne historien og kom til bildet, utbrøt jeg «Neimen det er jo gjøken!! Neeei så morro!»

    Hehe – ja det er grådighet i første klasse, det der.

    Vennlig hilsen Kari

    Svar

  10. Kari.

    Heisann, og velkommen til bloggen. Artig å kunne begeistre. Du finner mye rart under kategorien «sanser» her inne, både bilder og tekst.

    Gjøken er en fin fugl, men en skikkelig slask! Takk for hyggelig kommentar 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: