harlekinmarihøne

Harlekinmarihøne (Harmonia axyridis), også kalt monstermarihøne, er vakker, grådig og uønsket. Arten, som naturlig hører hjemme i Øst- og Sentral-Asia, har de siste tjuefem år blitt innført til flere kontinent. Mange europeiske land har siden 1982 importert arten som bladlusbekjemper, da harlekinmarihøna er en effektiv predator på både egg, larver og vokseninsekt, og spredning har senere også skjedd via eksport/import av planter.

I USA etablerte harlekinmarihøne seg i 1988, blant annet i sitrusplantasjer, og i dag er den Nord-Amerikas mest vanlige marihøneart. For Europas del, har harlekinmarihøne etablert sterke og voksende bestander i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Hellas og Benelux-landene. Så seint som i 2001, kom det forslag om å innføre harlekinmarihøne til Norge, men Statens landbrukstilsyn sa nei.

Funn gjort nylig, tyder på at spredning skjer også i Norge. I 2006 ble arten oppdaget på et parti tujaplanter importert fra Nederland, og i 2007 fant man en overvintrende koloni på Sagene i Oslo. Harlekinmarihøne er nå i august 2008 registrert på Stord, og selv avbildet jeg et eksemplar på Akkerhaugen, i fruktdyrkingskommunen Sauherad, 1.august.

Det er flere grunner til bekymring. Harlekinmarihøne, som av flere land ble importert for å bekjempe bladlus på nyttevekster, truer nå balanseforholdet i den naturlige insektfaunaen, og ved det også pollineringen. Harlekinmarihøne predaterer på egg, larver og vokseninsekt til en rekke insektarter, også øvrige marihønearter. Konsekvensene kan komme til å gi seg utslag både økonomisk og økologisk.

Som hos de fleste andre marihønearter, skiller også harlekinmarihøne ut luktstoff for å forsvare seg (isopropylmethoxypyrazin), men i sterkere konsentrasjoner. Luktstoffet har vist seg å kunne ødelegge vinavlinger og fremkalle allergiske reaksjoner. Man kan derfor ikke se bort fra at de også kan forårsake direkte skade på andre frukter og bær. I og med at den overvintrer innendørs, kan luktstoffene gi uheldige konsekvenser for allergikere. Lukt fra avføringen, er visstnok også svært plagsom.

Harlekinmarihøne har svært ulikt utseende, både hva angår farge (svart, oransje, rød, gul) og antall prikker (0-21). Blant alle de 100 fargevariantene som finnes, har den vanligste arten her i Norge (succinea) 15-21 prikker. Det sikreste kjennetegn, er tegningen på brystsegmentet (protonum), partiet mellom dekkvinger og hode. Sett bakfra, viser tegningen en tykk, svart M.

Bilde: Harlekinmarihøne angriper en annen bille.

Oppdatering 26.01.09: Etter å ha mottatt tips om at arten ikke er en Harmonia axyridis (Harlekinmarihøne), men en Anatis ocellata (Øyeflekket marihøne), som forøvrig er ganske vanlig i Norge, beklager jeg feilen i bloggposten. Jeg velger likevel å la informasjonen om Harlekinmarihøne stå og legger ved link til bilder av ulike Harlekinmarihøne-arter.

 

Advertisements

4 responses to this post.

  1. Posted by Tormod on januar 26, 2009 at 9:46 AM

    Hei !

    Så vidt jeg kan se er bildet av «Harlekinmarihøna» muligens bilde av den norske arten «Øyeflekket marihøne» Anatis ocellata.

    Enig ?

    Svar

  2. Tormod.

    Takk for den. Du har rett. Ser det har kommet opp bilde på Wikipedia over ulike Harlekinmarihøne-arter (link lagt inn under oppdatering sist i innlegget). Merkelig at jeg aldri har sett Anatis ocellata tidligere, siden den beskrives som vanlig her i landet. Takk igjen for korrektiv 🙂

    Svar

  3. Vi har funnet denne arten i norge! i trondheim\jakobsli.
    vi har tatt vare på den, men kommer kanskje til å dø

    Svar

    • Betyr «denne arten» Harlekinmarihøne eller Øyeflekket marihøne? Er det Harlekinmarihøne er det kanskje greit å få verifisert og registrert funnet.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: