gjelder yrkesskadeerstatning kun for menn?

Titti Brun skriver i Fagbladet nr. 8 – 2008 om hjelpepleier Dagny Gjøses kamp mot staten for å få yrkesskadeerstatning. Kort fortalt handler det om en skade relatert til en løfteepisode under en nattevakt. En svært tung pasient skulle snus i sengen for at sykepleier skulle få satt avføringsmiddel, og hjelpepleier Gjøse trådde til for å assistere. Løftekladd og sklilaken ligger feil, og de våger ikke å fjerne sengegjerdet av frykt for at pasienten skal falle ut av senga. Dette gjør håndteringen av pasienten vanskelig, og det ender med at Gjøse pådrar seg en skade for livet. Hun opplever en intens smerte, men slipper ikke taket av frykt for at pasienten og sykepleieren skal bli skadet. Hadde hun sluppet taket da smerten rammet, istedenfor å sette pasient og sykepleiers sikkerhet og helse over sin egen, kunne hun unngått å bli ufør. På tvers over halsen bærer Gjøse et arr etter hasteoperasjonen hun måtte gjennom på grunn av den uopprettelige skaden hun fikk.

Arbeidsuhellet skjedde 3 år tilbake, i 2005. Siden den gang har Gjøse, sammen med sin advokat fra Fagforbundet, Anne-Gry Rønning-Aaby, anket saken om yrkesskadeerstatning gjennom Trygderetten og til lagmannsretten. Dom falt i Stavanger 2008, i Gjøses disfavør. Hun tilkjennes ikke yrkesskadeerstatning. Dommerne er enige om at skaden skjedde på jobb, men synes ikke arbeidsulykken faller inn under loven om yrkesskadeerstatning. De støtter staten i at Gjøse som hjelpepleier går i en risikojobb der det er påregnelig med skader. (En av dommerne tar dissens). Hjelpepleier Dagny Gjøse, som har utøvd sitt yrke gjennom 25 år uten en skade før det ulykksalige som hendte under en nattevakt i 2005, håper saken kommer opp for Høyesterett.

Titti Brun skriver i en kommentar i samme magasin om skjevheter mellom kjønnene når yrkesskadeerstatning skal vurderes. Hun nevner eksempler der en rørlegger fikk erstatning fordi han forløftet seg på rør som var lengre og tyngre enn han trodde, og en kokk fikk erstatning fordi han løftet 10 kg egg forkjært – pakningen hadde størknet fast fordi noen egg hadde blitt knust. Men Dagny Gjøses skade etter håndtering av en pasient på 120 kg., holdt ikke. De mener hun må regne med slikt når hun går i en risikojobb.

Ut fra tallene Titti Brun serverer i kommentaren, får man klart inntrykk av at skjevheten mellom kjønnene er satt i system. Hun skriver at i perioden 2000-06 meldte industrien om drøyt 4500 skader, mens helse- og omsorgssektoren melde fra om nær 5100 skader. Tallene til tross, og overrepresentasjonen av kvinner i sistnevnte sektor, endte det med at 111 menn fikk godkjent yrkessykdom, mens kun 18 kvinner fikk slik godkjenning. Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) regnet ut at det i 2007 ble utbetalt omkring 5 milliarder kroner i yrkesskadeerstatning, hvorav 90% gikk til menn. Erstatningsbeløpet ville altså vært tilnærmet doblet om kjønnsdiskrimineringen rundt dette samfunnsgodet ikke hadde eksistert. 

Kommentaren avsluttes med opplysninger om at 8 av 10 innen helse- og omsorgsyrker avslutter sitt arbeidsliv som uføre, ikke som alderspensjonister. Ville slik statistikk blitt akseptert i et mannsdominert yrke? 

Det hefter alltid usikkerhet ved å skrive om slike saker, siden man kun sitter på en del av informasjonen, i det store og hele gitt fra den ene part. Men tallene som er referert, gir klar indikasjon på en kjønnrelatert skjevfordeling. Dommernes forklaring etter sakens behandling i lagmannsretten, sier også noe om disses syn på helse- og omsorgsarbeidere, og hvilke goder disse ikke skal ha rett på. Hvorvidt nevnte eksempler om rørleggeren og kokken også ble prøvet for retten, sier Titti Brun ikke noe om. Derfor er det vanskelig å mene noe om hvorvidt også rettssystemet bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker, eller, om loven faktisk bør endres. Slik saken fremstilles i Fagbladet, utsettes hjelpepleier Dagny Gjøse for urimelig og uverdig behandling. Det skjønn, eller mangel på sådant, som er utvist både av Trygderetten og lagmannsretten, kan umulig være i overensstemmelse med den rettferdighetssans folk flest besitter. Inntrykket jeg sitter igjen med, er at økonomiske hensyn overskygger rettferdighetstanken. Det ligger i dommernes utsagn om at mennesker som jobber innen helse- og sosialsektoren må påregne skader som en naturlig følge av sitt yrkesvalg – sin risikojobb.

Oppdatering (6.12) med ny info relatert til emnet. 

 

Advertisements

3 responses to this post.

  1. Det er vanskelig å se disse tallene og sakene som noe annet enn uttrykk for en diskriminering i lovverket basert på kjønn. At dette ikke har fått mer fokus og blitt ryddet opp i er direkte skammelig!

    Et feil løft som gir yrkesskade er god nok grunn, uavhengig av hvilket yrke det gjelder eller hvilket kjønn som er overrepresentert i yrket.

    Reglene for godkjenning av yrkessykdom er mer enn modent for revurdering, og mulighetene for utjevning av kjønnsdiskriminering betydelige.

    Svar

  2. […] Anbefaling Nov.15, 2008 in this blog. Jeg vil gjerne anbefale denne posten: “Gjelder yrkesskadeerstatning kun for menn?” […]

    Svar

  3. SerendipityCat.

    Takk for kommentar og anbefaling.
    Som nevnt er det vanskelig å uttale seg om den konkrete saken. Det kan være elementer som ikke er omtalt. Som f.eks. spørsmålet om hvorvidt det fantes tilgjengelig utstyr som ikke ble benyttet (pasientlift, mm.).

    Statistikken og dommernes uttalelser står imidlertid fast og indikerer diskriminerende holdninger både hos arbeidsgiver (stat/kommune) og rettsvesen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: