bor vi oss syke?

 

Utviklingen i livsstil og miljø har ført oss dit hen at mer enn hver 3 nordmann rammes av en eller annen type kreft (se bl.a. tabell 4.2 og 4.3) i løpet av sitt liv. Dette representerer så høye tall, at kreft statistisk sett rammer hver familie. Og tallene stiger i relasjon til økt livslengde. De preges derfor av en forskyvning innen aldersfordelingen i befolkningen, mot en stadig økende andel eldre mennesker.

Kanskje er det på høy tid å utvide fokus litt, fra relativt ensidig å rette seg mot tobakk, til også å omfatte bomiljøet spesielt og levemiljøet generelt. Uten forkleinelse for de tiltak politikerne har iverksatt mot røyking, som har vært omfattende, fortjener de ikke mye heder totalt sett. Tallene på røykere har gått ned, men tallene på kreftøkningen bare fortsetter å stige. Det skyldes ikke bare at vi blir eldre, og relativt sett flere eldre.

Man vet nå – man har visst lenge – at materialene i husene og inventaret, i barneleker, madrasser, renholdsmidler og kosmetikk, klær, sko og biler, inneholder stoffer som avgir kreftfremkallende gasser. Vi eksponeres for disse gassene fra fødsel til død, nær sagt for hvert åndedrett. Så det store spørsmålet må bli et rungende HVORFOR? Hvorfor har man ikke fra politisk hold kommunisert dette? Hvorfor var det greit at nordmenn skulle fortsette å bruke sponplater i husene, som avgir bl.a. det kreftfremkallende stoffet formalin (formaldehyd), da svenskene på 80-tallet ropte et varsku? Formalin finnes for øvrig i svært mange produkter vi omgir oss med.

Nå er det spon i gulv, vegger og tak. Gjerne gjemt bak maling eller tapet og gulvbelegg, som også avgir kreftfremkallende gasser. Det er ingen god tanke når man slenger seg på sofaen, som enten har sponplater eller laminert tre i seg, og som har PVC eller hud rundt skumgummiputer som også avgir kreftfremkallende gasser. Vi er omgitt av kreftfremkallende stoffer. Og ja, når man har pustet inn disse gassene, på jobb, i bilen hjem, på sofaen eller i stolen, kanskje også tatt seg en røyk for å sette prikk over i-en, er det bare å finne senga og fortsette inhalasjonen der – fra vegger og tak, gulv og madrass. Vi er fanget!

Jeg tror svaret er så banalt som at produsentene i stor grad styrer politikerne. Det har handlet om arbeidsplasser og lønnsomhet først og sist. Om billige og stabile materialer. Om produksjon og salg. Man har unnlatt å gripe fatt i problemene ved å kreve mindre helsefarlige materialer. Og det er ingen trøst at prisen betales av alle, rik som fattig, i form av helseskader. Det store tankekorset er husene vi lever og puster i. Konstruksjoner og inventar som fortsetter å avgi gasser i mange tiår. Dette kan jo ikke snus i en håndvending. Boliger og bygningsmasse er ment å skulle vare lenge, og vi sliter daglig hele vårt voksenliv for å betale “moroa”. Dette er en vederstyggelighet, og det skyldes, ikke mangel på kunnskap, men unnlatelsessynd! Eller i beste fall manglende evne til å se virkelighetens alvor.

Kreft er en bit av sykdomsbildet. Allergier, astma, hodeplager, søvnløshet, mangel på energi og overskudd, samt en rekke plager som påvirker vår helsemessige allmenntilstand, vil også være berørt av usunt innemiljø. Trygghet handler om så mye mer enn kjøpekraft. Og dessverre er det slik at vi som forbrukere må ta større ansvar for å finne informasjon og stille kritiske spørsmål før vi foretar investeringer av ulike slag. Vi må bli mer bevisste og bedre til å stille spørsmål til selgerne. For de skadelige stoffene følger med på kjøpet, enten salongen koster 40.000 eller 10.000 kroner. En vares sunnhetskvalitet har ikke vært, og er ikke, tema. Så jeg oppfordrer til å lese de nettstedene jeg her har linket til, både for å øke bevisstheten og for å få noe kunnskap om hva du bør etterspørre neste gang du handler. Per i dag er det faktisk langt bedre å kjøpe gammel og velholdt bolig enn ny, med tanke på bygningsmaterialenes helsemessige påvirkning.

Artikkel i DB-nettavis 18.03.11.

Artikkel om kols i Aftenposten 30.04.2014.

Advertisements

10 responses to this post.

  1. vi er omgitt av giftige stoffer, også i mat. Sprøytemidler blir brukt i utstrakt grad til å drepe såkalte skadedyr. så innbiller vi oss at det ikke påvirker oss, men slevsagt gjør det det.

    Svar

  2. Grenseløs.

    Eksemplene er mange – altfor mange. Og løsningen ligger i vesentlig grad hos politikerne som gjennom lovverk og standarder kan endre utviklingen. Det er et stort og krevende arbeid, og så langt har ingen politiske partier villet røre det.

    Grunnen til at jeg valgte å fokusere på hjemmene våre, er at de representerer en kontinuerlig påvirkning fra disse gassene. Hjemmet skal være trygt. Vi får ikke god nok informasjon om skadelige gasser i bygningsmasse og inventar, leker, mm., og den bevisstheten trenger vi for å kunne handle riktigere.

    Og du har rett, skadelige stoffer får for liten oppmerksomhet, generelt sett.

    Svar

  3. De skadelige stoffene blir ofte sett på som industrihemmeligheter og unntatt fra offentlighet. Enda et eksempel på hvor bortenfor all rimelighet industrivennlig lovgivningen er.

    Svar

  4. Har tenkt på det samme selv…
    Etter som jeg leser flere og flere rapporter om skadelige stoffer i bygningsmaterialer, vurderer jeg sterkt på om jeg skal bygge meg ei torvgamme og flytte inn der, hehe…

    Det finnes sikkert skadelige stoffer i torva også, men de har vi sikkert sterkere motstandskraft imot fordi våre forfedre har vært eksponert for den i tusener av år.

    Interessant lesning phal!

    Svar

  5. Nunzio.

    Torvgamme er bra. I det minste gir den noe gjennomstrømning av luft. De siste tiår har husene blitt gjort altfor tette, bl.a. av energiøkonomiske årsaker, og det er ikke bare positivt. Fjertene og øvrige gasser, bruker for lang tid på å tynnes og forsvinne. Kanskje burde vi gå tilbake til mer tømmer og stein, eller i det minste trevirke som ikke er overflatebehandlet. Danskene bygger mest i stein, og stein har da jammen vi noe av også her oppe på bjerget. Det er mulig å gjøre ting annerledes, om man bare får god informasjon.

    Svar

  6. Finnes det rapporter på kreftforekomster/risiko i Danmark kontra Norge tro?

    Svar

  7. Nunzio.

    Den skjønte jeg. Du skal ha meg til å sitte timesvis å søke for deg. Forget it!

    Problemet er uansett å kunne knytte kreft og andre lidelser konkret til de gassutslipp jeg skriver om i innlegget. Vi vet vi omgir oss med et utall skadelige stoffer og eksponeres for dem over lang tid, men vi har ikke tall på hvor skadelige de er, samlet og hver for seg.

    Måleverdiene av skadelige gasser i inneluft kan godt ligge under myndighetenes målegrenser, men problemet er at vi eksponeres daglig gjennom hele livet. Og her ligger også problemet med dokumentasjon, og også myndighetenes hvilepute. Føre-var er et prinsipp som ligger nærmest ubrukt.

    Svar

  8. Posted by Lavina on januar 14, 2009 at 9:44 PM

    Interessant og lese, og ja en skremmende utvikling. Bor selv i et gammelt hus fra 1932 og det er jo ikke moderne. Forholdvis trygg, men røyken er mer skadelig du. Men den har jeg slutta med som du vet. Et annet som er skremmende, og det er maten vi spiser. Holder på å lese boka «Den hemmelige kokken» og matbutikken blir aldri den samme igjen!

    Svar

  9. Lavina.

    Tilsetningsstoffer i maten vi spiser, er et kapittel for seg. Du må ikke lese deg redd da. Det farligste av alt er å ikke spise i det hele tatt 😉

    Svar

  10. Posted by Lavina on januar 14, 2009 at 10:49 PM

    Skal ikke lese meg redd nei, det verste er som du sier tilsetningsstoffer som gjør oss syke. Mat må jeg ha, skal jo ikke sulte i hjel heller!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: