overgrep og barns troverdighet

Journalist i Varden, John Straume, skriver i dagens utgave av avisa (04.02.09):

 «Sjukepleiar Berit Spange, ein av initiativtakarane til seminaret om vald og overgrep mot barn ser ikkje bort frå at fleire overgrepssaker blir avslørt etterkvart som sjukepleiarar, barnevernstilsette, politi, legar og tannlegar og helsesøstrar nyttar sine tverrfaglege kontaktar og kunnskap. Seminaret i Vrådal er grunnstein i dette arbeidet.»

Vi får håpe Spange har rett. At et tverrfaglig samarbeid vil komme skikkelig på plass til hjelp for de mange som lider under ulike former for misbruk og overgrep. At vi får et verktøy som kan fange opp og ta ofrene på alvor, og ikke minst stanse overgrepene.

Slike seminar, ikke bare i byene men også ute i bygdene, kan være en mer effektiv måte å spre kunnskap og bevissthet på, enn korte referat fra liknende fagkonferanser i de største byene. Og interessen er stor. Seminaret i Vrådal er fullbooket, og man har måttet si nei til mange interesserte. Trolig, og forhåpentligvis, vil seminaret bli det første av flere, i Vrådal og rundt om i landet.

Her følger et sitat fra en faktaboks som ikke fulgte Vardens nettutgave:

Seksuelle overgrep mot barn.

Nokre moment frå jurist Inger Lise Stølsvik frå Senter mot seksuelle overgrep sitt omfattende foredrag med tema «Finnes det tegn på seksuelle overgrep mot barn»:

  • Born vil svært sjeldan lyge om overgrep dei er blitt utsett for.
  • Born klarer ikkje å fantasere overgrep som dei ikkje har opplevd.
  • Ver på vakt når born brukar ord og talemåtar som born ikkje har i sitt vanlige vokabular.
  • Born som fortel gjer det for å bli høyrde. Forklaringane er ikkje som vaksne forklarar og skal ikkje rettast med raudblyant som ein stil.
  • Vaksne må bevare roen og ikkje miste hovudet når born fortel sine historiar.
  • Ver på vakt etter fysiske skader som sår i rumpe og kjønnsorgan.
  • Overdreven vasking, motvilje mot å ha ting i munnen eller overdreven tannpuss kan vera teikn som gjev grunnlag for oppfølgjing.

Det har vært flere saker om seksuell misbruk av barn, der barna ikke har blitt trodd. Det kan skyldes mange ulike forhold, som avhørsteknikk, foreldrenes reaksjoner og samtaler som barnet overhører, avisskriverier for de barna som kan lese, mm. Derfor er det så viktig at seminarene bringes ut til folket, slik at kommunene kan rådgi og informere beboerne om mulige fallgruber. Slik at barn som har blitt og blir misbrukt slipper å oppleve å ikke bli trodd når de tar det store steget det er å fortelle.

 

 

 

Advertisements

2 responses to this post.

  1. Et godt og viktig innlegg!

    Dette burde vært tatt tak i for mange år siden. Håper ikke hele prosjektet renner ut i løse ord og lovnader, men fører til et permanent opplegg.

    «Born vil svært sjeldan lyge om overgrep dei er blitt utsett for.

    Born klarer ikkje å fantasere overgrep som dei ikkje har opplevd.

    Ver på vakt når born brukar ord og talemåtar som born ikkje har i sitt vanlige vokabular.

    Born som fortel gjer det for å bli høyrde. Forklaringane er ikkje som vaksne forklarar og skal ikkje rettast med raudblyant som ein stil.

    Vaksne må bevare roen og ikkje miste hovudet når born fortel sine historiar.

    Ver på vakt etter fysiske skader som sår i rumpe og kjønnsorgan.

    Overdreven vasking, motvilje mot å ha ting i munnen eller overdreven tannpuss kan vera teikn som gjev grunnlag for oppfølgjing.»

    Av en eller annen grunn, tenkte jeg Bjugn med en gang…

    Sitter igjen med et inntrykk at Bjugnsaken var svært ødeleggende for arbeidet med å komme dithen du nevner om disse samarbeidsseminarene.

    Men dette er ikke nok. Det norske rettssystemet MÅ legges om, og domstolsprosedyrene og deres virke MÅ endres før vi kan komme dithen at barns rettigheter blir ivaretatt på en verdig og riktig måte. Veien dithen er lang som et vondt år.
    Norsk rettsinstans er såvisst under lupen til internasjonale domstoler, og undertegnede håper så inderlig at våre justis og domsmyndigheter får seg en alvorlig trykk 16, som vil tvinge frem en radikal endring.

    http://www.barnerett.com/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=619&DGI=15

    Inne på sidene til Stine Sofies Stiftelse står det svært mye om nettopp disse sakene, og jeg oppfordrer alle lesere til å ta seg en tur inn dit. Det er skremmende lesning.

    Takk for at du tar opp disse sakene Phalloides!

    Svar

  2. Fragmentering av ansvar, feilbruk av taushetsplikt og manglende samarbeid på tvers av de profesjoner som kommer i kontakt med seksuelt misbrukte barn (mennesker), har bidratt til å svekke den tillit ofre for overgrep må føle er til stede for å kunne stå fram. Hvor mange som aldri har gått til anmeldelse av overgrep, også etter råd fra advokater, finnes ingen gode tall på. Det er bare trist.

    Jeg hadde tenkt å bruke Bjugn i et eksempel i innlegget, men fant det vanskelig. Der oppsto rykter og folkeprat som barna fanget opp, og så ble barnas forklaringer en blanding av hva de hadde overhørt, og kanskje også opplevd. Resultatet ble at forklaringene ikke ble sannferdige. Mange ble sittende igjen med et inntrykk av at NOE hadde skjedd, men at det druknet i dårlige undersøkelses-, avhørs- og saksbehandlingsprosedyrer. Man håper i sitt innerste at ingen av barna som ble mistrodd var faktiske ofre for seksuelle ugjerninger, men tvilen vil alltid nage i slike saker.

    Takk for god kommentar og link. Skal lese og følge med på den siden.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: