kommunale overgrep mot barn

Når 90% av våre kommuner bryter loven om barnevern, helse- og sosialtjeneste til utsatte barn, handler det ikke bare om rutinesvikt og ukultur, men om systemkrise!

10 responses to this post.

  1. Ja, dette er trist lesning og dessverre ikke overraskende heller. Systemkrise er nesten et mildt ord, for den finnes i så altfor mange ledd av hjelpeapparatet. Det er som å se en borg smuldre opp til ruiner.

    Jeg undres på om vi må tilbake til mer involvering på det personlige planet. Ved å bry seg om sin lille og store neste og bidra direkte, fremfor å stole på systemene?

    Svar

  2. Eller en katastrofe?
    Stiller mange spørsmål i disse dager…
    Ser vi starten på et land i forfall?

    Svar

  3. For de som rammes – i dette tilfelle barn – er dette en katastrofe helt klart. Dessverre for alle som må lide gjennom systemfallene jeg er sikker på vi ser nå. Disse tjener oss ikke lenger på måter som er fruktbare og gode.

    Personlig tror jeg vi alle må grave dypt i oss selv og se på medansvar og medvirkning med nye øyne i årene fremover. Hva tror du?

    Svar

  4. Jeg svarte visst deg Nunz – morrakaffen er ikke supt ennå😀

    Svar

  5. Pathfinder & Nunzio.

    Om det kan betegnes som systemfall og at omsorgen forverres, er jeg usikker på. Jeg er slett ikke sikker på at det noengang har vært bedre. Kanskje er det tidligere mangel på fokus på disse problemene, og mangel på ettersyn, som kan gi et inntrykk av forverring. Jeg frykter slike problemer har vært tiet i hjel i enda større grad tidligere. At «den brysomme nabokjerringa» har stått for den kontrollen og innblandingen som har pågått tidligere.

    Svar

  6. Jeg er rimelig sikker på at omsorgen forverres betraktelig for noen i dagens situasjon og bedres for andre. Det er muligens paradokset. Om dette er en gammel realitet som kommer til syne eller av nyere dato aner jeg ikke.

    Så du tenker at «den brysomme nabokjerringa» bidro til mer taushet rundt ting før? Min tanke var ikke at man skulle skjule barns situasjoner på det private plan, men bidra i større grad til å ta med-ansvar. Kanskje jeg er naiv, men jeg syns for mye legges over i offentlig ansvar. Et tankekors om vi stoler på at det offentlige tar det ansvaret og faktisk ikke makter det. Er vi med-overgripere da?

    Hvor er forresten alle nabokjerringene blitt av?

    Svar

  7. Pathfinder.

    Sitat: «Så du tenker at “den brysomme nabokjerringa” bidro til mer taushet rundt ting før?»

    Nei, da har jeg uttrykt meg uklart. Jeg mente å si at nabokjerringa brydde seg og tok ansvar tidligere, i motsetning til helsepersonell og evt. tilsynsmyndigheter.

    Sitat: «Kanskje jeg er naiv, men jeg syns for mye legges over i offentlig ansvar. Et tankekors om vi stoler på at det offentlige tar det ansvaret og faktisk ikke makter det.»

    Det som i hvert fall er sikkert, er at alle bør føle ansvar for å melde fra når de oppdager eller sterkt mistenker at barn utsettes for ulike typer overgrep. Enig i at dette ikke kun skal være offentlighetens ansvar.

    I dette tilfellet (artikkelen) er det imidlertid begått omfattende unnlatelsessynd ved at kommunalt helsepersonell har oppdaget overgrep uten å rapportere videre. Det er graverende!

    Svar

  8. Det er vel heller jeg som ikke alltid leser klart phalloides og drikker en ny kopp kaffe for å klarne det uklare🙂

    Ja, det er graverende at de som faktisk er gitt et ansvar, unnlater å rapportere. Det er ubegripelig! Nå har jeg hatt noe innsyn i slike saker gjennom årene og andre forhold hvor det offentlige har et klart ansvar og forsømmer det. Tjenesteforsømmelse og lovbrudd i det offentlige begås daglig, men det er jo ingen sanksjoner å spore. Hva gjør man?

    Svar

  9. Pathfinder.

    Dette med manglende sanksjonsmuligheterer er vel et gyldig argument for de som ønsker private tilbydere av helsetjenester på banen. Da ville det offentlige kun hatt funksjon som kontrollorgan for å sikre publikums rettigheter og god kvalitet i alle ledd.

    Vi andre, som ønsker å bygge videre på og forbedre offentlige tjenester, må tro at økt mediafokus fører til en kvalitetsheving. Mens vi venter får vi heller blogge om problemene😉

    Svar

  10. Jeg har igrunnen ikke gjort meg opp en mening om private kontra- offentlige tjenester. Ideelt sett er jeg for offentlige tjenester fordi det skal sikre det brede lag av folket et verdig og likeverdig tilbud. Når verdigheten står på spill, er jeg mer i tvil.

    Det kan sikkert tenkes sanksjonsmuligheten brukes som argument for privatisering – jeg vet ikke. Å etterlyse sanksjoner ved offentlige lovbrudd er dog ikke ensbetydende med at man vil privatisere. Og stopper selvsagt ikke meg fra å spørre om hva slags rettsvern et barn har som er forsømt og overgrepet av det offentlige i tillegg til i hjemmet? Jeg klarer ikke aksepterer den slags.

    Vi får blogge videre ja og være mer våkne for hva som foregår på andre siden av gjerdet.

    Ut i snøen med meg😉

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: