heksedans

Det har vært et strålende vær i dag. Riktig vårlig og varmt i solen. Datoen er 11. mars, og jeg har fått denne vårkåtheten over meg som gir seg merkelige utslag. Er som knoppene på trærne, som opplever 20 varmegrader om dagen og 5 kalde om natten. De vet liksom ikke helt hva de skal. Så derfor tok jeg ikke med ski i dag, slik et normalt menneske ville gjort. Jeg snørte på tursko og la ivei. Vasset i dyp snø så blodpumpa holdt på å snu seg i bringen. Hvorfor? Jo, jeg ville på død og liv finne årets første blåveis. Knipse et fint bilde og suge til meg kraften ved synet av denne livsstyrken. En lubben stengel og et lite knopphode på en bar flekk mellom snødynene.

Det gikk ikke helt som planlagt. Jeg fant ikke blåveis, bare en masse snø. Likevel klarte jeg å knipse noen ubrukelige bilder. Bilder av vissengult gress. Jeg visste allerede før jeg knipset, at bildene ville bli slettet. De var så langt fra “årets naturfoto” som det er mulig å komme. Men jeg bare måtte. Jeg bare er sånn på denne tiden av året. Tar bilder av pinner og bøss, hva som helst. Alt som kan minne om vår. Men som sagt, ingen blåveis i dag. Men så er det dette munnhellet man selv stadig benytter, leser og hører; er man ute i skog og mark, skjer det alltid noe. Bomturer er liksom noe annet. Som når man reiser for å handle på tilbud og den annonserte varen ikke er kommet. Eller er utsolgt.

Og ting skulle skje også på denne turen. Bøelva går åpen vinteren gjennom, men sidebekkene islegges og gjemmes under snø. Og det var opp fra en råk de strømmet fram på snøen, de nyklekkede steinfluene. Alltid et artig og litt merkelig skue å være vitne til hver vår. Så jeg gikk ned på kne og knipset et par bilder av et eksemplar. Ble sittende der og se på dem, der de kravlet rundt på tynne bein over kald, skaret snø. Riktig noen vikinger. Men det holdt på å gå ille til for meg. Ikke det at jeg falt gjennom isen og ned i den kalde bekken. Nei, det var noe ganske annet. Noe jeg aldri, ikke engang i min villeste fantasi, kunne forestilt meg.

heks-rv-32

Ut av det blå, uten noen som helst form for advarsel, føk noe forbi øret og tinningen i en vill fart!? Jeg bare skimtet et objekt med størrelse og fasong som ei kattugle. Butt i trynet og litt bumsete. Og de neste to minuttene vil jeg aller helst glemme. Jeg ville vært dem foruten, om jeg kunne valgt. For snart var denne varelsen tilbake. Sveipet over steinfluene i kjappe vendinger, slo ned på snøen og laget et lite hull, før den liksom sopte insektene sammen og ned i hullet. Og så skjedde det utrolige. Varelsen, som lignet mer og mer på noe fra et eventyr, brettet opp stakken og satte seg bukseløs over insektene. Liksom fanget dem under stakken. Jeg fomlet meg til å få tatt et snapshot av skapningen – heksa.

heks-rv

Det kravlet og kilte nok ganske godt under stakken, for hun lo med den mest trillrunde latteren jeg noen gang har hørt. Jeg tror hun satt der og lo i et langt minutt – minst, før hun viste meg baken og tok av som ei kule. Huuuiiiiii!, ropte heksa, og borte var hun. Tilbake satt jeg, med hakeslipp og et krampeaktig grep rundt kameraet. Hvor steinfluene hadde tatt veien, aner jeg ikke. De var søkk borte. Og jeg tenkte, og sa, at: «Nei, nå holder du på å tilte, Phalloides. Dette er for vilt, selv for deg, i mars måned». Så jeg gjorde det eneste fornuftige. Jeg sjekket bildene jeg hadde tatt. Beviset som skulle ta meg pent og pyntelig ned på jorden igjen…!

heks-rv-2

 

Advertisements

6 responses to this post.

  1. hehe, ja det en ikke finner, får en finne opp 🙂

    Svar

  2. Luringen.

    Fantasien er min beste venn – av og til 😉

    Svar

  3. *triller rundt av latter*

    Det var en overraskelse det hele. Men ikke bare det. Den rumpa er noe av det lekreste jeg har sett 🙂

    Herlig historie!

    Tenk hva vi hadde gått glipp av hvis du fant blåveis.

    Svar

  4. Kari.

    Hadde jeg funnet blåveis – i tillegg, ville jeg sannsynligvis spikket meg et skaft og gjort en sving selv 😀

    Heksa kom forresten fra Selbu, i form av en selvlaget julegave fra min søster.

    Svar

  5. Posted by Maldina Planz on april 2, 2009 at 11:41 AM

    He he… Du er artig du! 😀 Veldig!

    Flott bilete av den … eh… kva var namnet? Flott i alle fall.

    Maldinaklem

    Svar

  6. Maldina.

    Heldigvis lever den barnslige fantasien i meg. Ville blitt kjedelig om den forsvant.

    God påske, og takk for god klem 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: