hagestell og spredning av biologisk materiale

Hagestell er i vinden som aldri før. I Norge er det de store hageutstyrskjedene Plantasjen, Oasen-Hageland og BoGrønt som dominerer markedet, og bransjen har mer enn tredoblet omsetningen de siste 10 år. Årets sesong nærmer seg, med planting, gjødsling og jordforbedring i form av tilført gjødsel, plantejord og veksttorv. Noe importeres, noe er lokalt fremstilt, og noe kommer fra ulike regioner i landet. Og det byttes og handles planter. Planter kjøpes med når vi er ute og reiser, eller hentes fra naturen mellom øst og vest, nord og sør. Dette medfører uforutsette konsekvenser.

Torstein Kvamme har skrevet bl.a. følgende på nettstedet Norsk institutt for skog og landskap:

Med økende transport av varer øker også sjansene for at fremmede arter av maur skal importeres og etablere seg i hus. Godt kjent er Faraomaur som regelmessig finnes i hus. Også andre arter er vanlige kosmopolitter. Et av de siste tiskuddene til nye maur i hus er ”Storhodemaur” (Pheidole spp.). Mer informasjon om denne arten kan leses på Folkehelseinstituttets hjemmeside, http://www.fhi.no. «Storhodemaur» blir trolig innført med planter og blomsterjord. Det kommer stadig arter til Norge, men heldigvis etablerer de fleste seg ikke. Det kan vi trolig takke klimaet for, og ikke skadedyrkontrollen.

På nettstedet Forskning.no kan vi lese:

For et år siden ble seks konteinere med planter importert fra Nederland gjennomsøkt med tanke på å finne fremmede arter. Resultatet var skremmende: I alt ble det funnet 157 forskjellige arter insekter og edderkopper – 16 av dem var nye for Norge.

 Vi har lovverk som forbyr import og spredning av biologisk materiale. Men i forbindelse med import (også regionvis spredning nasjonalt) av planter, plantejord og veksttorv, har man ikke et bindende regelverk som tar høyde for medfølgende evertebrater. Dessuten representerer slik import et stort kontrollproblem. Det samme gjelder for øvrig også import av frukt (linken er en oppdatering) og grønnsaker. Hvordan unngå at insektegg og larver følger med på lasset? Hvordan begrense og i beste fall stanse spredning av nye arter? Det vil være en betydelig utfordring nå som klimaet blir varmere i Norge. Vi kan ikke lenger regne med at klimaet vil slå ut de nye artene.

Det er et lovtillegg på trappene angående inn- og utførselsregulering av evertebrater (DN). Lovtillegget vil vise oppdaterte artslister som regulerer hvilke evertebrater som kan og ikke kan innføres. Like fullt er det store spørsmålet hvorvidt det er mulig å kontrollere innførsel og spredning av småkryp. Per i dag viser det seg svært vanskelig å håndheve for eksempel importforbudet mot reptiler, som åpenbart er langt enklere å kontrollere.

 

Spredning av fremmede arter, enten det er større dyr som grevlinghund, mink og kamkatsjakrabbe, eller bløtdyr og insekter som iberiasnegl og harlekinmarihøne, vil ofte gi store forstyrrelser i våre økosystem. Flått og hjortelusflue er to insektarter som hhv både kan spre farlig smitte og være direkte plagsomme for mennesker og dyr. Og mens disse tidligere kun var å finne langs den sørlige kyststripen, har de sakte og sikkert spredd seg innover landet. En tendens de siste årene er at vintrene og klimaet som sådan har blitt mildere, noe som gjør at nevnte og flere nye insektarter kan tilpasse seg her i landet. Herunder evertebrater (virvelløse dyr som for eksempel edderkoppdyr og insekter).

Oppdatering 28.04.09.:

Å dumpe hageavfall i naturen er ulovlig og et utbredt problem.

Advertisements

11 responses to this post.

  1. Jeg er redd for at slaget på en måte er tapt. For dette lar seg nesten ikke kontrollere, og om man finner noe, kan vi vel regne med at det bare er toppen av isberget. Kanskje er jeg vel pessimistisk, men det du tar opp bekymrer meg, og har gjort det lenge.

    Svar

  2. frr.
    Dette har vært altfor lite påaktet, og det er i sannhet ei tikkende bombe. En ting er at økosystem vil bli påvirket, og at det kan gi uønskede konsekvenser. En annen ting er at nye arter bringer med seg en bakterieflora. Med ulike nasjonale lover for bruk av sprøytemidler, vil en andel bakterier ha utviklet multiresistens mot antibiotika. Vi gambler med naturen og vi gambler med folkehelsa.

    Svar

  3. Hei!
    Det har vært satt fokus på dette ganske lenge. Med mange ulike scenarier. En av beskyttelsene vi har hatt er jo klimaet, men det kan vi ikke stole på lenger som du sier. Markedskreftene er den største trusselfaktoren (i tillegg til klima). Hvis vi skal unngå denne spredningen må vi ikke bare slutte med import, men også med reiser. Vi bringer ganske mye med oss selv også. Husker jeg var på New Zealand et år. Der ble vi sprayet før vi fikk lov å gå av flyet…

    Å stenge grensene er kanskje ikke så aktuelt. I hvertfall ikke med norsk landbrukspolitikk slik den er i dag. Tror vi kommer til å bli rimelig sultne etter en stund.

    Jeg vil tro at det på en måte kommer til å «bli som det blir» med introduserte arter. Etter min mening er det like viktige å finne ut hvordan vi skal takle ting NÅR de endrer seg, og ikke bare bekymre oss for hvordan vi skal forhindre AT de endrer seg.

    Enkelte arter har vi en sjanse mot. Vi kan beskytte oss tildels, og ha effektive tiltak hvis de kommer inn. Og da bør vi jo (tildels) gjøre det. Men jeg må innrømme at jeg bekymrer meg litt for tiltaksbiten i enkelte tilfeller. Mot noen av «de nye» sykdommene har det f.eks. ofte vært slik at isolasjon og destruksjon har vært tiltaket (nå snakker jeg selvfølgelig om dyr… *glis*).

    Det er forsåvidt ok så lenge det er små «angrep» og i et relativt begrenset område. Men jeg ser med gru på den dagen en sykdom som vi «ikke har fra før» spres over store deler av landet. Hvis destruksjon da skal være alternativet, får vi litt av et arbeid.

    Jeg tror derfor at vi i fremtiden vil være nødt til å finne måter VI kan leve MED importerte arter. Være seg pattedyr, fugler, planter eller insekter parasitter og sykdommer. Denne naturen vår har gått gjennom store endringer mange ganger, og tåler nok en del. Men den kommer til å bli annerledes…

    Hvis jeg skal væe så tøff å tråkke midt oppi det – så er jeg noen ganger like bekymret for menneskenes (politikernes og forvalternes) reaksjon som for selve «trusselen» i seg selv.

    Svar

  4. Kari.

    Takk for fyldig svar.

    Sitat: «Jeg vil tro at det på en måte kommer til å “bli som det blir” med introduserte arter. Etter min mening er det like viktige å finne ut hvordan vi skal takle ting NÅR de endrer seg, og ikke bare bekymre oss for hvordan vi skal forhindre AT de endrer seg.»

    Enig i det, vi må forsøke å forberede oss på ulike måter. Er forøvrig veldig på kollisjonskurs med siste tiårs arealforvaltning. Vi bygger ned den lille matjorda vi har her på bjerget og satser på import fremfor størst mulig grad av selvberging. Det ligger mye god naturforvaltning i å satse på lokale ressurser (bredt spekter). Det å krysse fingrene og håpe det beste, har vel i stor grad vist seg å føre galt avsted. Vi, som samfunn, har bokstavelig talt null respekt for natur, enda så høyt vi, som individer, elsker deler av den.

    Det finnes mange eksempler på hvordan vettløs naturforvaltning gir dramatiske konsekvenser. Australia fikk tilført kaniner og har vel så det holder av den arten. Her hjemme har Bjørnekjeks (Tromsøpalme) vist hvordan nye arter kan overta arealer, dominere og fortrenge (skyge ut) stedlige arter. Jeg mener holdningskampanjer og regelverk skal nyttes for å forebygge best mulig mot uønsket spredning. Markedet er menneskeskapt men amoralsk (som naturen selv) og kan ikke overlates til seg selv.

    Angående evertebrater, microorganismer, sporer, frø, egg og larver, er det kun forebygging som kan hjelpe noe. Er småkryp først spredd og har etablert seg på nye lokaliteter, er det gjerne for sent å gripe inn. Ikke bare har de kort generasjonstid, men de er i stor grad «usynlige» for oss.

    Svar

  5. Det spørs om dette går an å gjøre noe med…
    Vi får bare håpe ikke «Fireants» får fotfeste her hos oss…

    Svar

  6. Nunzio.

    Det handler vel om risikovurdering, noe som aldri har eksistert hos norske miljømyndigheter. Vi (Norge) henger bakpå som kurompa, og reparerer litt her og der – i beste fall. Totalforbud mot eksport/import av dyr og planter, ville vært en start.

    Svar

  7. I år blir det å kikke etter harlekin-marihøna. Den er observert i Tvedestrand i fjor, så den er nok her også. Kanskje jeg får et foto av den?

    Den ble vel også innført i sin tid som lusebekjemper i veksthus, og er blitt en trussel for mange andre arter… Google den, og se hvor mye artig det står om den. =)

    Svar

  8. Ture.

    Trodde jeg tok bilde av den skapningen i fjor sommer, men det viste seg å være en som liknet:

    https://phalloides.wordpress.com/2008/08/10/harlekinmarih%c3%b8ne/

    God påske 🙂

    Svar

  9. Når man ser hvor variabel den er i fargene, så er det ikke det granne rart en kan forveksle den med andre arter. Skrekken er jo å finne en som er så mørk at den ikke har den berømte M`en i panna…

    Svar

  10. Ture.

    M-ugabe?

    Svar

  11. Hehe…. Noe sånt..;D

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: