kjøttforbruket må ned

Den voksende andelen av kjøtt i kostholdet, representerer en arealbruk til fôrproduksjon morgendagens befolkning ikke kan leve med. I 1950 hadde hver verdensborger i snitt 6 mål dyrkbart areal. Da var vi 2,5 milliarder mennesker. I 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker og ha 1,5 mål. Kanskje vil det dyrkbare arealet være nok til å mette 9 eller 10 milliarder mennesker, men ikke dersom 1/3 av kornproduktene fortsatt skal gå til dyrefôr. Kostholdet må endres, og det bør skje raskt. Kjøtt må bli festmat, ikke hverdagskost. Den rådende og tiltakende praksis å bruke dyrkbart areal til drivstoffproduksjon (bioetanol og biodiesel), må også bli en midlertidig, kortvarig løsning. Det handler om fornuftig bruk av stadig knappere jordbruksressurser. I dag sulter 1 milliard mennesker. Ikke på grunn av matmangel i verden, men på grunn av fordelingspolitikk. Høyt forbruk av kjøtt og biodrivstoff vil senke matproduksjonen, og på et tidspunkt vil det ikke bare handle om skjev fordeling av ressursene, men et underskudd på mat.

Det er et faktum at menneskenes kjøttkonsum øker. I løpet av perioden 1950-2000, femdoblet verdens kjøttforbruk seg (229 millioner tonn i 1999). Flere spiser kjøtt, og hver og en spiser stadig mer kjøtt. Utviklingen i Norge fra 1960 viser økt, årlig kjøttforbruk per person på 56% (nå ca. 80 kg). Ser vi på forbrukstall fra 2003, viser de at hver inder spiste 5 kg kjøtt årlig, mens befolkningen i USA i snitt spiste 123 kg hver. Og kjøttforbruket i øst, som folkerike India og Kina, vokser raskt. Med tanke på at 70-90% av fôrets næringsverdi tapes på sin vei gjennom dyremagene, riktignok noe bedre fôrutnyttelse hos fisk (oppdrettslaks og -ørret), sier det seg selv at forbruksmønsteret må endres. 

Produksjon av mineralgjødsel (Nitrogen, Fosfor) til verdens landbruk, er i dag helt avgjørende for å kunne opprettholde matproduksjonen tross stadig mindre dyrkingsarealer. Med Haber-Bosch-syntesen produseres årlig 110 millioner tonn nitrogen. Om nitrogenfikserende planter (for eksempel soyaplanter) skulle erstattet denne N-produksjonen, måtte man ha benyttet 14.000 millioner dekar, dvs. doblet verdens dyrkingsareal. Takket være produksjonen av mineralgjødsel, produseres i dag nok mat til å fø verdens befolkning. Fordelingen, og ikke minst bruken, av matressursene, er et annet spørsmål, og et politisk anliggende. Hvorvidt det er mulig å effektivisere jordbruket ytterligere, eller om vi befinner oss nær det maksimale, gitt de arealer som er tilgjengelige og den teknologien vi evner å utvikle på området, er et ubesvart spørsmål.

Verdens tilgjengelige jordbruksareal til matproduksjon, trus nå av andre behov. For å redusere klimagassutslipp ved å begrense bruken av fossilt brensel, benyttes nå i voksende grad jordbruksarealer til oljevekster for produksjon av bioetanol og biodiesel. EU har målsetting om å dekke 5,75% av det totale energiforbruket med bioenergi i 2010. Det tilsvarer 18 millioner tonn (fork. mt) hvete, 5 mt mais og 21 mt canola (raps), noe som utgjør bruk av 12-15% av EU’s jordbruksareal til bioenergiproduksjon. USA vil bruke 1/3 av maisavlingene, eller 110 mt, til bioetanol i 2012. Brazil vil produsere 500 mt bioetanol fra sukkerrør, Kanada 5 mt bioetanol og biodiesel fra mais og hvete, og Kina bioetanol fra 10 mt mais. Dette representerer en alternativ bruk av allerede knappe matproduksjonsarealer som harmonerer dårlig med forventet befolkningsvekst.

Med en befolkningsvekst på mer enn 2 milliarder de kommende 40 år, har ikke verden råd til slik bruk av matressursene. Kjøttproduksjon, enten det er storfe, gris, broiler eller laks, begrenser den totale tilgang på mat og gir dessuten negative konsekvenser relatert til klimaendringene. Ca. 1/3 av verdens kornproduksjon går i dag til husdyrfôr, og kjøtt- og husdyrproduksjonen står for 18% av klimagassutslippene (mer en bilismen). Opp mot 90% av regnskogen som er blitt ryddet i Amazonas, benyttes til beiteland. Hamburger og laks er populær kost, som koster.

Her kan du se befolkningstallet, hvordan det vokser fra sekund til sekund.

 

Kilder:

 http://www.nationen.no/eu_wto/article2793761.ece

 http://fert.yara.no/no/news_room/feature_stories/energibruk.html

http://www.framtiden.no/200810302392/aktuelt/forbruk/kjottforbruket-til-vars.html

http://www.noek.org/2008/NOEK2008_Gudmundsson.pdf

Advertisements

6 responses to this post.

  1. Du har, som vanlig, helt rett. Men vil vi akseptere dette? Vi klarer ikke å enes om klimamål, jeg er skeptisk til denne kostholdsomleggingen også.

    Men tegnene på den kommende matkrisen er åpenbare, og om vi legger til at dyrkbart areal vil minske ytterligere, både pga klima, men også pga befolkningsveksten i seg selv, ser det dystert ut. Og på toppen av dette: Vi vil få vannmangel…

    Svar

  2. frr.

    Jeg tror sterke begrensninger innen all intensiv kjøttproduksjon vil tvinge seg fram. Det er kort og godt en industri som er for ressurskrevende med tanke på matvaresituasjon og bærekraft.

    Noe av problemet for oss nordmenn, er at vi ikke ser og føler på problemene. Vi bare leser og hører om dem. Vi har nok vann og tilgang på nok mat. Mange bor så grissgrendt til at de kan gå ut i tunet og rope høyt uten å bli hørt. Vi lever liksom i en annen verden her oppe i nord. Så når noen sier at hamburgerne og pølsene, biffen og fleskeskinka i det store og hele bør bort, ja til og med kyllingen og laksen, høres det for mange bare merkelig ut.

    Det er ikke lett å skape eller formidle krisestemning i en befolkning som har det så godt. Det gjelder klimatrusler, bruk av fossilt brensel, og det gjelder trygghet for mat og vann. Så din skepsis til at en omlegging av livsstil på flere områder vil skje, er nok rett. Blir nyhetene i media for tøffe å forholde seg til, kan vi jo bare gå ut på trappa, trekke frisk luft og høre på fuglesangen. Og etterpå slenger vi et par burgere i ovnen, bare for å trøstespise litt og forsikre oss selv om at alt er som før 🙂

    Svar

  3. Og det er vel slik det er med de flestes holdning til vår tids største trusler. «Etter meg kommer syndfloden». En gang for et par-tre år siden hørte jeg i et radioprogram at mennesket egentlig ikke er i stand til å tenke ut over sin egen nære fremtid, og at snakket om «fremtidige generasjoner» strider mot menneskets natur, ikke har en naturlig plass i menneskets bevissthet.

    Svar

  4. frr.

    Det at vi ikke evner å se langt fram, var en interessant teori. Det handler definitivt om mentalitet og bevissthet. Jeg var på et foredrag Arne Næss holdt på HiT, Bø, for femten år siden. Han mente vi ikke ville ta miljøproblemene skikkelig på alvor før vi befant oss på kanten av stupet. Og den kanten kan vi definere når kollaps skjer i de økosystem som direkte berører vår livsstil (mangel på ressurser).

    Svar

  5. phalloides, dette har vært blant mine hjertebarn i over 20 år. Kanskje mer. Jeg ble introdusert for miljøer da som hadde beregnet disse tingene og gikk ut og opplyste, men få ville høre. De snakket også om peak oil den gangen.

    Kan hende menneskeheten kollektivt har vært slik – til nå at vi må se «undergangen» i hvitøyet før vi velger andre veier? Jeg tror dette vil snu nå.

    Personlig tror jeg det vil gagne individer flest og kloden, om vi kutter kraftig ned på produksjon av levende dyr. Spirituelt tror jeg ikke vi trenger å tenke mangel på stort overhodet. Det dreier seg om holdninger. Hva vi tror vi fortjener og hva noen mener de har rett til å ta/eie/forvalte over andre.

    Spennende tider vi lever i!

    Fin dag til deg 🙂

    Svar

  6. Pathfinder.

    Det største problemet med å skulle snu skuta, selv om vi endrer holdninger, er et økonomisk system som er forbruksdrivende. Markedskapitalismen baserer seg på vekst, selv i de land som befinner seg på forbrukstoppen. Det verden sårt trenger er økonomiske system som setter bærekraft i sentrum. Det sier noe om galskapen når stadig flere har shopping som hobby.

    Profitt må omdefineres, fra dagens evne til å opprettholde høyt forbruk (overdreven luksus), til det å skape trygghet for tilgang på nødvendige ressurser, herunder et naturmiljø i balanse. Det er gullegget som må legges.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: