buorm og pantermåler

Siden sykkelturen sist søndag ga fine opplevelser og bilder av “nye” arter, måtte vi prøve igjen. Mens noen velger å gå til messe i kirken, velger vi å sykle til “messe” ute i det fri på søndager. Himmelen passer oss bedre som tak. Det blir liksom mindre knugende. Og angående altertavlen, erstatter vi gjerne den med synsinntrykk fra det store skaperverket. Ikke hadde vi noe uhell heller, så bønnene uteble.

Som nevnt tidligere, har jeg hatt som ønske og mål å feste tre arter til minnebrikka denne sommeren; svalestjert, ospesommerfugl, og buorm. Sist helg lyktes jeg med å få bilde av svalestjert, samt hagtornsommerfugl og en bille, men ospesommerfugl og buorm fant vi ikke, kona og jeg. Riktig nok fablet jeg om å finne ospesommerfugl denne dagen, og kanskje få se igjen svalestjert, men vi måtte nøye oss med å se et titalls hagtornsommerfugler.

Og det dukket opp en liten sommerfugl langs grusveien jeg ikke hadde bilde av. Liten og unnselig i forhold til svalestjert, men en vakker og stresset liten skapning. Jeg hadde lest om den og gjenkjente den fra insektbøkene som pantermåler, og jeg klarte også å få et par bilder av den de få sekundene den satt noenlunde i ro. Men den store overraskelsen denne dagen, hadde vi i vente. Etter rast med kaffe og sjokolade ved en gammel boplass inne i skogen, syklet vi tilbake til bilen.

pantermåler blogg

Da vi hadde kjørt noen kilometer på vei hjem, fikk vi øye på noe i veien som kunne ligne en orm. Oftest når det skjer og jeg rygger tilbake for å sjekke, finner jeg bare en pinne. Men denne gangen var det orm. Ikke hoggorm eller stålorm som jeg forventet, men buorm. Den første buormen jeg har sett. Dessverre hadde den blitt overkjørt og var død, men bortsett fra litt blod ved hoderegionen var den hel og fin – og varm. Blikket var glassklart, og det kunne ikke ha gått mange minuttene siden uhellet skjedde.

buorm blogg

Jeg løftet den opp og bar den ut av veien. La den på veiskulderen og beundret de fine tegningene på hodet. En vakker skapning. Jeg knipset noen bilder av den, men uten å føle stor glede ved det. Det var interessant å studere buormen på nært hold, men spenningen manglet. Den spontane gleden uteble. Det ble en annerledes opplevelse. En amputert opplevelse på mange måter. Så jeg vil fortsette fotojakten på buorm – levende buorm. Og første forsøk skjer allerede i morgen. Da går turen igjen til Notodden og Heddøla.

Advertisements

17 responses to this post.

  1. Fine ord om Vår Store Kirke!
    En kommer aldri nærmere skaperverket enn i naturen, det er iallefall sikkert!.

    Flotte bilder også! Fotoønsket til undertegnede nå i sommer er å passere 100 fotograferte edderkopparter. Nå har jeg litt over 90 festet til harddisken.

    Forstår godt du fikk «den» følelsen med buormen. Fikk den samme da jeg så en snyltehveps som hadde tatt livet av en stor krabbeedderkopp (Xysticus ulmi) som mat for sine små.

    Sto igjen, og tenkte litt på naturens usensurerte råskap.., -et lite øyeblikk.

    Svar

    • 90 ulike edderkopparter! Milde Moses. Jeg sliter med å avbilde små vannedderkopper om dagen (1,5 – 2,5 mm). Å ta bilder av dem i vann er tilnærmet umulig, da de er så vannvittig aktive svømmere. Tar man dem ut av vannet, får man problemer med gjenskinn fra lys. Er like før jeg klorer på meg ansiktsskader i ren frustrasjon!

      Ellers er det et gedigent paradoks dette med å oppsøke naturen for å se og kose seg – slappe av. Det pågår bestialske kamper hvert sekund, og råskap er regelen. Barmhjertighet har ingen plass der ute, til tross for at vi som tilskuere opplever idyll. Spis eller bli spist. Flykt eller dø. Merkelig nok tenker jeg ikke over naturen som brutalitetens arena, annet enn når jeg ser kamper på liv og død. Kanskje er det noe vakkert og fascinerende ved enkelheten og den primitive råskapen også? Den tanken har jeg ikke fullført. Da må jeg nok krype langt under mitt ytre skall.

      Nyt og utnytt sommerlyset 🙂

      Svar

  2. Jepp, kanskje en skal la den tanken ligge.., -Og heller overvære øyeblikket. Det er ikke alt en trenger svar på…

    Vannmidd/edderkopp.., -Hvorfor tar du ikke å putter dem i et norgesglass med vann, eller akvarium? Der kan du ta bilder av dem alt du vil.. Bare ta det ut i sola, hold for blitzen og knips ivei. 🙂

    Svar

    • Blæææh! Tror du ikke jeg har forsøkt? Glass er runde og fortegner form. Har fått tak i fikantede bokser i klar plast. Det står to på skrivebordet ved siden av tastaturet, med hesteigler, vårfluelarver, vannedderkopper, ryggsvømmere og noe riktig smått. Jeg finner vel ut av det, men det tar litt tid 😉

      Svar

  3. Hehe, en må bare prøve seg frem, det er iallefall sant.
    Strever med forvregning av hvitfargen på sorte oghvite (blanke, eks zebra) edderkopper jeg også. Spesielt hvis det er rødaktig bakgrunn. Men en dag skal jeg få det til.. prøve og feile, prøve… 😉

    Svar

    • Kanskje hvitbalanse-instillingen står på auto? Viktig å stille den etter lystype (sol, skyet, lyspære, lysstoffrør, blitz). Kanskje automatikken blir lurt av kontrastene.

      Svar

  4. Stiller WB manuelt. Mot en grønn bakgrunn blir resultatet strålende, men det må være lysrefleksene i feks rødmaling på husvegger som usser til hvitbalansen. Tror jeg…. Det kan være at jeg er for nøye også, hehe…

    Svar

  5. Fin tur i Guds frie natur, men jeg skjønner godt at naturen velges framfor kirka! Fine bilder var det også, men trist at buormen var død. Man føler bare en tristhet rett og slett. Har en gang sett en buorm og den var å svømte i et vann i Oslo. Mange år siden, første og eneste gang jeg har sett levende og så nært. Det var den gangen man ikke fotograferte for det var dårlige kamera og film i huset.. he,he.. Bedre lykke neste gang!

    Svar

    • Buorm trives godt ved, og ikke minst i, vann. Så mye som jeg har fisket i tjern og fartet langs elver og vann, er det merkelig at jeg ikke har sett buorm tidligere. Har fått et inntrykk av at den er tallrik enkelte plasser, men at det er langt mellom lokalitetene der den finnes. Hyppigheten øker vel jo lenger sør i landet man kommer.

      Svar

  6. Har ei lita historie om buorm i minnet her.
    Her nede i bygda er de å se hver sommer. En gang var vi et par stykker ute og rodde, da vi ble var en «skråpinne» som stakk opp av vannet, -med kjølvann etter seg. En buorm hadde tatt seg et laug.
    Da vi nærmet oss med prammen, satte den farten opp, -og du store hvilken hastighet den kunne få opp! Vi hadde ikke sjans i, æh tjernet å holde følge med den, uansett hvor hardt vi rodde, -og vi hadde såvisst tatt i ei åre og to tidligere…

    Den er iallefall en utmerket svømmer. ., og i tillegg lukter den førbanna vondt når den sprøyter ut en gul væske fra tarmen. Den lukta minner om den verste kadaverlukt du kan tenke deg… Kan love at man kvier seg to ganger for å løfte i dem for mange ganger, -når en har slike erfaringer i minnet, hehe…

    Svar

    • Litt overraskende at den svømmer så hurtig. Nå jakter den jo mye i vann, på både fisk og amfibier, i tillegg til å ta smågnagere, så hurtigheten kommer sikkert godt med. Har dere slettsnok også, eller må man lenger sør- og østover for å finne den?

      Svar

  7. Slettsnok har jeg sett noen ganger i min ungdom, men nå er det lenge siden sist. Husker vi hadde en badeplass, hvor det gikk en sti opp til. Denne gikk gjennom skrinn furumark/blankskurt grunnfjell og røsslyng. Ofte møtte vi den midt i stien. Tror nok dere har slettsnok oppe i Bø også. Det er tross alt ikke langt opp dit, og mye av samme vegetasjonen. Klimaet nord i Aust-Agder er ikke så ulikt heller.

    Tror dog ikke det er mye av den, ellers hadde en vel sett den mye oftere.

    Svar

    • Har ikke hørt eller lest om registrering av slettsnok i Bø og omegn. Skal lete videre og forsøke å finne ut nordligste observasjon. Østfold og Vestfold har vel de rikeste bestandene. Trolig også sør i Telemark. Må søke litt.

      Svar

  8. Må forresten føye til at jeg har funnet en rødlistet edderkoppart hvor jeg bor. Diopena Melangaster. Fant fire individer, to av hvert kjønn. De er allerede sendt til naturmuseumet i Midt-Troms for registrering og funnbekreftelse.

    Det står litt om arten her på denne linken:
    http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark37.pdf

    Skal prøve å utarbeide en oversikt over dens biologi, og habitater siden jeg nå vet hvordan de skal finnes. Den er ikke mer enn 3 mm lang/kort, og en kamuflasje som overgår det meste.

    Har tatt flere foto av den, og holder på å redigere. Her er et av de første bilder jeg tok av den:

    Slikt er artig. Var egentlig på jakt etter en annen rødlistet art, (Gaupeedderkopp) jeg har jakte lenge på, -da jeg plutselig snublet over en koloni av disse. Ikke noe dårlig erstatning det, hehe…

    Svar

    • Oaoo! Kjempespennende observasjon (med forbehold om faglig godkjenning). Forstår du beveger deg på alle fire for tiden, med nesa pekende rett ned. Det er en stor utfordring å få gode bilder av krabater som ikke er større enn øyeeplet på ei åkerhumle. Artig å finne slike sjeldenheter, da. God jakt på gaupeedderkoppen, og husk knebeskyttere 🙂

      Svar

  9. Posted by thesnakecharmerdude on juli 5, 2009 at 8:41 AM

    ja…. jeg fanget en buorm på over en meter i går… den hadde akkorat spist så den spydde en svær padde ut =P og padda hoppa som ingen ting hadde skjedd 🙂

    den buormen var svart da…
    jeg pleier og fange slanger og andre reptiler men har aldri fanga en så stor buorm.

    du har fått noen fine bilder =)

    Svar

  10. Det må ha vært en artig opplevelse. Fanger du dem for «sportens» skyld og slipper dem løs igjen, da? Du må få tatt bilder av ormene du finner. God søndag 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: