artsidentifisering, dokumentasjon og lagring av dyre- og plantebilder.

Jeg, og sikkert mange med meg, har ofte eller alltid med kamera ut i naturen, enten turene er lange eller korte. Det dukker gjerne opp ett og annet man vil knipse. Det være seg blomster, fugler, dyr eller insekt. Så kommer man hjem, overfører bildene til PC’n, og man oppdager henrykt at det blant alle bildene er et kjempefint bilde av… – noe. Det kan være et fargerikt og flott kryp med seks eller åtte bein, to eller fire vinger, eller kort og godt en insektlarve eller en blomst. Et bilde man vil lage papirkopi av og gi bort i gave, eller henge på veggen. Men da må man helst vite hva det er. Det holder liksom ikke helt å skrive; dette er en ting med mange bein som jeg fant i et kratt.

 

Identifisering.

Vi som knipser stort og smått vi får øye på, har alle bilder med uidentifiserte arter liggende på harddiscen. Forhåpentligvis også en lagret kopi på en annen lagringsenhet, for sikkerhets skyld. Nå er ikke alle like ivrige etter å identifisere og katalogisere alt de kommer over. Mange gleder seg over fine bilder uten at motivet nødvendigvis har et navn. Men det har sine fordeler å finne ut hva man har funnet. En rekke kryp der ute er sjeldne eller truet i Norge, eller til og med uoppdaget her i landet. Da er det viktig at disse funnene blir registrert, slik at Artsdatabanken i størst mulig grad speiler det artsmangfold vi har. På den måten kan vi bidra til å legge bedre grunnlag for ivaretakelse av artsmangfoldet.

Selve identifiseringen kan man få hjelp til på ulike nettsteder, eller også benytte seg av oppslagsbøker. Det finnes fagfolk og entusiaster med gode kunnskaper, og de dekker de fleste særinteresser og fagområder for ulike arter. Men mange arter er vanskelige å identifisere, selv med gode bilder. Derfor er det viktig å få med flest mulig opplysninger om funnet man har gjort. En viktig opplysning følger bildet automatisk; dato. Men legger man ut bilde av en edderkopp eller en sommerfugl, kan det være avgjørende for en hjelpende entusiast å vite noe mer. For eksempel om edderkoppen befant seg i et tre, på ei myr eller i ei blomstereng. Og om funnet er gjort i fjellet eller lavlandet. For sommerfugler og mange insekter, vil identifisering av næringsplante være viktig informasjon.

 

Dokumentasjon.

Funnstedet er ofte viktig både for identifiseringen og registreringen i Artsdatabanken. Så langt må jeg innrømme at jeg ikke har vært flink nok til å alltid dokumentere funnsted med bilde av miljø. Det er en enkel og god måte å dokumentere på, og ofte finner man flere arter i samme område og kan ta bare ett bilde av landskapstypen. Jeg skal gjøre dette til en rutine. Farter man litt videre omkring, som i ferier og helger, er det viktig å notere seg fylke, kommune og eventuelt lokalt stedsnavn. En rask og grei måte å gjøre dette på, er å notere i ei lita bok eller lage seg et enkelt skjema. Her kan alle nøkkeldata raskt skrives inn, bl.a. som hjelp under identifisering. Skulle man senere finne ut at arten er sjelden eller ny i Norge, eller ny for det fylket eller landsdelen funnet ble gjort i, kan man gå inn i skjemaet, finne igjen opplysningene og legge ved disse når innrapportering skjer.

 

Lagring på PC.

Lagring av bilder på PC kan innrettes på ulike måter, alt etter hvilke behov den enkelte har. Men uavhengig av lagringssystem, bør alle ha den felles målsetting at de er oversiktlige og enkle å finne frem i. Før den digitale tidsalder, handlet det om enten å ha bilder liggende løst i esker og skuffer, eller ordnet i album. Negativene lå samlet eller spredt i x antall fotoposer, og det å finne igjen et spesielt bilde ble en tidkrevende og frustrerende affære. Slik kan det fort bli om man ikke lager seg et mappesystem på PC’n også.

Aller helst bør man lage seg et dobbelt system, der system A er grovordnet og forbeholdt de originale bildefilene (originalbildene). Disse mappene er selve bildebanken, med original størrelse på filer, enten det er RAW-filer eller bildene er noe behandlet (komprimert) av kameraets automatikk (jpg/jpeg format). Hentes bilder fra bildebanken (system A), bør det alltid skje ved at bildefilen kopieres (ikke flyttes!) over til system B, hvor etterbehandling i bildebehandlingsprogram skjer. På den måten ligger originalen uendret og kan hentes frem igjen senere, om eller når man behersker elektronisk bildebehandling bedre. Bildebehandlingsprogrammene gjennomgår en stadig utvikling som gir flere og bedre muligheter, og man vil kunne få mer ut av bildene på et senere tidspunkt. Det er mange gode grunner til å opprette system A for originale bildefiler.

System A kan ha en enkel mappestruktur. En måte å gjøre det på, er å gå inn på Mine bilder og opprette en mappe med mappenavn Originale bilder, samt undermapper der Årstall er mappenavn. Man kunne også lage undermapper til Årstall og dele inn i hver enkelt Måned, men personlig finner jeg det unødvendig siden jeg har et system B. Jeg vil ha det enklest mulig og samtidig oversiktlig. Mappen med originalbilder fra minnebrikken i kameraet, navngis med år, måned og dato (f.eks. 2010_01_15):

  • Mine bilder
    • Originale bilder
      • 2008
      • 2009
      • 2010  

System B (Bearbeidet) fungerer både som album og arbeidsbord. Hit kopieres originalbildene, bearbeides og lagres i et behovsopprettet mappesystem. De alternative måtene dette gjøres på, er nær sagt ubegrenset. Men det er liten grunn til å benytte samme type informasjon – samme mappenavn – som i system A. Datoer og årstall får man opp ved å høyreklikke på det enkelte bilde og velge Egenskaper til filen. Dette kan man også gjøre om man har foretatt beskjæring eller annen type bildebehandling i system B som man angrer, og på den måten lett finne igjen originalfilen, kopiere den over og starte bildebehandlingen på nytt. Altså trenger vi ikke samme inndeling som i system A for å bevare oversikten. Tvert om skal oversikten bedres ytterligere i system B.

Tar man utgangspunkt i familiebilder og naturfotografering, trenger man et noe mer omfattende mappesystem. Man starter med å lage en hovedmappe, slik som mappen Originale bilder. Denne kan man for eksempel kalle Bearbeidet. Undermapper kan være Kjæledyr, Pattedyr, Insekt, Trær, Min hage, Min hund, Blomster, osv. Ønsker man å gå enda mer detaljert til verks, for eksempel om man har særlig interesse for en dyreart, kan man under Insekt lage undermappestrukturer. Det viktigste er at man lett kommer til de kategorier bilder man søker, og ned på så detaljert nivå man ønsker. Har man først laget seg et slikt mappesystem, er det enkelt å holde orden på bildene, alltid. Har man bilde av et ukjent/uidentifisert insekt, legges den i mappen Insekt og flyttes til rett undermappe når krypet har fått navn. Og, man tar selvsagt jevnlig sikkerhetskopi!

  • Mine bilder
    • Originale bilder
      • 2008
      • 2009
      • 2010
    • Bearbeidet
      • Familie
        • Petter
        • Anne
      • Kjæledyr
        • Passopp
        • Snøfte
      • Pattedyr
        • Ville dyr
        • Tamme dyr
      • Insekt
        • Veps
        • Maur
        • Fluer
        • Sommerfugler
          • Dagsommerfugler
            • Ringvinger
            • Hvitvinger
          • Nattsommerfugler
            • Tussmørkesvermere
            • Nattfly

Her er eksempler på hvordan trådingen (mappestrukturen) kan være når sommerfugler eller edderkopper skal systematiseres. Hos sommerfuglene, med overfamilier, familier, underfamilier og undergrupper, trengs et omfattende mappesystem for å ha full kontroll og orden. Enklere er systemet for edderkopper, med familier, slekter og arter. Men som sagt, hvor detaljert man går til verks, avhenger av interessen. De fleste lager en mappe som heter edderkopper og en mappe som heter sommerfugler, og så identifiserer man artene, navngir bildefilene, og ferdig med det. Da har man skaffet seg en grei oversikt.

 

Notater og skjema.

Den gode gamle notisboka i jakkelommen, samt et mer utførlig registreringsskjema hjemme på PC’n, ser jeg på som viktige deler av fotoutstyret. Enkle notater øker gjerne verdien på det man fotograferer, og det kan bidra til økt fototeknisk kunnskap. Slik hjelper man seg selv til å bli en bedre fotograf ved å lære kameraets ulike innstillinger å kjenne. Man får riktignok opp mye nyttig informasjon ved å se på EXIF-metadata, men noen ord om lysforhold (lettskyet, tunge skyer, gråvær, skyfritt) og lokalitet (tett skog, glissen skog, skogkant), kan være rådgivende for lysmåling og kamerainnstillinger senere.

For notater om motivet, enten det er elg eller edderkopp, er det greit å ha et system. Rutiner som gjør at viktige opplysninger ikke glemmes, og at de raskt kan overføres til skjemaet på PC’n. 

  • Sted og tid
  • Medobservatør
  • Værforhold
  • Kort beskrivelse av funnsted (ta gjerne også bilde)
  • Fangstmetode (dersom man har brukt fallfelle, håv, lysfelle eller annet)
  • Type insekt, evt. også antall av arten og kjønn/kjønnsfordeling
  • Merking – notere merking på boks dersom man fanger insektet – eller elgen – for videre undersøkelser. (Maskeringstape med blyantskrift fungerer som etikett på boksen – blyantskrift holder seg bedre i gråvær enn kulepenn).

Skjemaet på PC’n må utformes etter behov, men de samme notisbok-opplysningene som er nevnt ovenfor, bør med. Her vil man også kunne legge inn riktige artsopplysninger (taksonomi, kjønn) etter hvert som man kommer i mål med identifiseringen. Skjemaet kan man lage enten som regneark (XL) eller som tabell i et tekstdokument. Og husk å lagre dobbelt. Uten sikkerhetskopi av notatene kan veldig mye tidkrevende identifiseringsarbeid gå tapt.

PS: Jeg er ganske sikker på at det på mange harddiscer rundt om i landet ligger bilder av sjeldne arter vi finner på rødlista, og kanskje også arter som ennå ikke er blitt registrert i Norge. Tenk om det ligger på din harddisc… –

 

Linker.

Her et par linker til nettsteder der du kan registrere deg, legge inn foto og få hjelp til identifisering: Spør en biolog og Fugle og natur.

Her noen sider der du kan forsøke å lete deg frem til rett art selv: Edderkopper, Sommerfugler mm, Sommerfugler mm, Biller.

  

 Lykke til! 

Advertisements

4 responses to this post.

  1. Amen! 🙂

    Dette kan ikke være skrevet på annet grunnlag enn egenerfaring? ;D
    Harddisken min veier innpå 80 kilo av alt av billedmaterialet som ligger innpå den, hehe…
    Kategorisering er et must i slike tilfeller.
    Det er ikke få ganger jeg har gått nordlendingene en høy gang når det kommer til banning under søk etter bestemte artsfotografier jeg VET jeg har liggende.., -en eller annen plass inni maskina..

    Heldigvis har alle mine brølere lært meg kunsten, sånn nogenlunde, det du beskriver i innlegget. Det blir noen tusen bilder iløpet av en sesong, og da er det mer lettvint med litt orden for å finne fram igjen.

    Bra tips, Phal!

    Svar

    • Jeg kjenner ingen som vil kalle meg ekstremt ryddig. Men når det kommer til hobbyvirksomhet, gjelder andre regler enn ellers i livet. Da har man både «bedre råd», bedre tid og bedre system i sysakene. Når det kommer til bilder MÅ man ha et ryddig system for å ha glede av hobbyen. Det fant jeg heldigvis ut ganske tidlig. Men jeg har da brukt noen timer med å lete etter bilder jeg også. Man lærer seg etter hvert hva som fungerer.

      Nyt kvelden!

      Svar

  2. Posted by Lavina on januar 26, 2010 at 2:45 PM

    Takk for din hilsen hos meg.. Må si at her var det mange gode tips å ta med på veien. Jeg har det bra, men har hanglet siden november og nå begynner formen å komme. Håper at jeg skal få lyst å blogge litt igjen, og ta opp kamera.. Har det meste av bilder på ekstern harddisk og noe er vel på sikker lagring hos telenor, men burde sette ting i system..he,he..

    Håper det står bra til med deg også!

    Svar

    • Formen er bra den, årstiden tatt i betraktning. Nå stunder jeg bare frem til våren så jeg kommer meg ut igjen og kan snuse på livskraften der ute som nok en gang skal spire og vokse fram. Vinterbildene blir færre og færre for hvert år. Til nå har det ikke blitt noen denne vinteren.

      Fortsatt god bedring 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: